BERGEN-ÅLESUND: På konferansen om Stad skipstunnel om bord på Hurtigruta Nordlys denne uken, var det liten tvil blant de rundt 100 deltakerne: Verdens første skipstunnel blir bygget – og den skal bygges mellom Moldefjord og Kjødepollen i Sogn og Fjordane.
Optimistene håper på byggestart i 2018 og ferdig tunnel i 2022, mens andre sier byggestart «i løpet perioden 2018-2023, det vil si del 2 av Nasjonalt transportplan (NTP).
Etter hvert steg stemningen i taket og det ble rene hallelujastemning. Konferansedeltakerne var mer uenige om når åpningsfesten skulle arrangeres enn om tunnelen blir bygget i nær framtid.
Kystverkets prosjektleder Terje Andreassen innrømmet også at han hadde gått fra en noe pessimistisk holdning i mars, til optimisme i dag.
Les også: «Rumlefelt» i veien halverte antall trafikkdrepte
Verre og verst
Havområdet rundt Stad kan være et helvete for sjøfarende. Og det blir verre.
Siden 50-tallet er antall stormdøgn tredoblet. Forsinkelser for fraktefartøy er formidable, men kostnadene synes ikke i offentlige regnskaper eller statistikker.
– Hver vinter er det så ille at vi ikke kan seile. Vi har opplevd bølgehøyder på 10-15 meter. Da kan både last, passasjerer og skip bli skadet, sier kaptein ombord på Hurtigruta, Ole Johan Andreassen, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Frykter 190.000 flere vogntog på norske veier
Grunt og farlig
Han peker ut av vinduet. Stadlandet troner på styrbord side. Havet er til en forandring så å si blikkstille.
– Der ser du det bryter. Dét er en grunne, og der, sier han og peker til høyre.
På det elektroniske kartet er kursen plottet inn på forhånd. Den går i sikk-sakk utenfor Stad.
– Det er ikke mange som er klar over hvor grunt det er og hvor mange grunner. Det er vanskelig nok i godt vær og svært risikabelt i dårlig vær. For mindre skip er det umulig, sier han.
Den erfarne kapteinen sier at bølgene blir krappe og uforutsigbare. På grunn av bunntopografien og refleks fra land, blir det et uforutsigelig bølgemønster med bølgetopper som kan bryte ned mindre fartøy.
Les også: Se hva som har skjedd med elbilene på seks år
Stor nok for Hurtigruta
De 140 år gamle planene om en skipstunnel gjennom Stadlandet er nærmere en realisering. Tunnelen får en seilingshøyde på 37 meter, og bredde på 26,5 meter. Dimensjonen er bestemt ut fra Hurtigruteskipet Midnatsol, som i desember 2003 fikk motorhavari og var en hårsbredd fra å forlis.
Målet ble derfor at også Hurtigruten skal kunne seile gjennom tunnelen, og dermed også godsskip på opp til 16.000 tonn. Den 1,7 kilometer lange tunnelen blir dermed stor nok til at rundt 80 prosent av skipene som nå passerer Stad kan gå gjennom.
Med seks knops fart vil det ta 10 minutter å seile igjennom. Kystverket har beregnet at døgnkapasiteten kan ligge på 70-120 skip med en form for kolonnekjøring.
Les også: Slik kan de FÅ penger for å overta et helt oljeselskap
Gevinst eller kostnad?
Alle offentlige rapporter og konsekvensvurderinger har sett på kostandene ved en tunnel, men ingen har regnet skikkelig på eventuell økonomiske gevinster av en skipstunnel.
Det ble derimot belyst av flere på konferansen.
Prosjektdirektør Håkon Raabe i Sintef Raufoss Manufacturing Ålesund har regnet på mye av «det uregnelige». Konklusjonen er at det med de krav myndigheter har satt til samfunnsmessig avkastning, vil den årlige gevinsten ligge på minst 75-100 millioner kroner.
– Dersom avkastningskravet reduseres med 1 prosentpoeng, til 3,5 prosent, vil den samfunnsmessige gevinsten øke med 30 prosent. Med dagens rentenivå er selv det i høyeste laget, sa Raabe, som mener to prosent burde brukes.
Han poengterte at fiskerinæringens tap beløper seg til 30-40 millioner kroner i forringet kvalitet etter forsinkelser.
De teoretiske beregningene til Sintef ble eksemplifisert fra næringslivet.
Les også: Se den ekstreme oppussingen av universitetet
Kjenner på kroppen
Brønnbåtrederiet Rostein har i gjennomsnitt tre passeringer av Stad hvert døgn med brønnbåter fylt av levende laks. Blir skipene forsinket, kan kvaliteten på fisken forringes og hele resten av verdikjeden rammes.
– Om lag 20 prosent av turene våre blir forsinket på grunn av værforholdene ved Stad, sier viseadministrerende direktør Glen Bradley i Rostein AS.
Direktør Ottar Aare i Hurtigbåtforbundet sier at det hadde blitt vill oppstandelse og store overskrifter om 600 trailere hadde blitt stående bom fast i ett døgn på en motorvei.
Tallet kom han fram til ved å beregne hvor mange lasteskip som ble liggende på været i ett døgn nord for Stad og vente på at stormen 26. oktober skulle løye.
– Dagen etter klokka 10.15 ble det registrert 16 lastefartøy på vei rundt Stad. Lasten de hadde med tilsvarer om lag 600 trailerlass. Alle disse kunne seilt gjennom Stad skipstunnel og dermed spart både tid og penger, sier Aare.
Les også: Dette sjakkbrettet veier 200 gram og får plass i en konvolutt
Fra vei til sjø
Ventetid og kostnader er vanskelig å beregne. Aare pekte på at så fort en tunnel blir vedtatt, vil det sette i gang en rekke innovative prosesser som vil bidra til økonomisk vekst i regionen.
Han mener – sammen med mange av tunneltilhengerne – at skipstunnelen er avgjørende for å få mer gods over fra vei til sjø.
Det poenget er Kystverkets prosjektleder enig i.
– Det er bevilget 300 millioner kroner årlig til å flytte gods over fra vei til sjøveien. Skipstunnelen kan absolutt være et positivt bidrag, sier Andreassen til TU.
Han synes det kom fram flere gode innspill om hvilke positive betydninger tunnelen vil ha. Mulighet for økt arbeidsmobilitet med flere hurtiggående skip, mer godstransport, økt verdiskaping for oppdrettsnæringen, reduserte kostnader på grunn av forsinkelser er bare toppen av isberget av positive bidrag.
Viktigst for Kystverket er skipssikkerhet og å unngå forlis med fare for oljesøl og skade på miljøet.
– Skipstunnel er viktigste preventive tiltak, sier Andreassen.
Han får støtte fra Aare.
– Det er ikke i stille og godt vær skipsmotorer svikter, men når de må stampe i tung sjø og gå med full effekt under tøffe forhold, sier han.
Les også: Apple løser iMessage-floke
Tre års byggetid
Prosjektleder for Stad skipstunnel, Randi P. Humborstad i Nordfjord Vekst, var glad for å få fram mange gode argumenter for skipstunnelen. Hun håper bare at byggingen kan starte raskt og at den vil ta tre år og ikke fem, som Kystverket hittil har skrevet i sine planer.
Kystverket har hittil kun regnet på drift fra en side, mens det vil bli drevet fra to sider. Anleggsteknisk skiller det lite annet enn størrelsen sammenliknet med en veitunnel. Kystverket har regnet ut at det vil fraktes ut 3 millioner kubikkmeter fast fjell. Areal av tverrsnittetet blir 1625 kvadratmeter.
Stortingsrepresentant Helge Orten i fra Høyre vil gjerne sette i gang så fort det er praktisk mulig.
– Jo fortere, jo bedre, Det er vår holdning til vedtatte samferdselsprosjekter. Byggestart i 2018 bør være mulig om de nødvendige utredninger er ferdig i tide, sier Orten, som sitter i transportkomiteen på Stortinget.
Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, som nå sitter i finanskomiteen på Stortinget, tviler på at det blir noen tidligere byggestart for Stad skipstunnel enn det ligger an til i Nasjonal Transportplans del 2, det vil si med byggestart en gang ut i perioden 2018-2023.
Det var mens hun satt i den rødgrønne regjeringen Stad skipstunnel etter hennes forslag ble lagt inn i NTP. Stad skipstunnel ligger inne med en lovnad om 1 milliard kroner. Totalt vil prosjketet komme på 2 millaider kroner, med moms. Den blå regjeringen har fulgt opp med bevilgninger til forprosjekt. Berg-Hansen er derfor sikker på at tunnelen blir bygget.
Videoen over er laget av Stad Skipstunnel og NORDWEST3D.
Les også:
– Smeltende polis åpner for økt skipstrafikk langs Nordøstpassasjen
