Når området over vannrørene fryser og massene utvider seg, fører dette til økt trykk på ledningene som ligger godt under frostgrensen.
– Det kan dreie seg om to til tre ganger så stort trykk, sier Sverre Reikvam, fersk sivilingeniør hos Hjellnes Consult.
Han regner 20 kN per dybdemeter som en normal last rørene blir utsatt for.
Dette kan altså øke til mellom 40 og 60 kN per dybdemeter når massene over rørene er frosset.
Mer enn 7000 brudd
Reikvam skrev sin masteroppgave på ledningsbrudd i Oslo i perioden 1975 til 2012, totalt 7292 ledningsbrudd.
Analysene til Reikvam viser at det var 1250 flere brudd i vintersesongen enn i sommersesongen og en klar sammenheng mellom temperatur og brudd.
Reikvam mener at det har vært for mye fokus på dybden rørene blir lagt på. Han mener det nå er et behov for at bransjen og fagfolk ser mer på hvordan rørene blir lagt.
– Dybde er en sikring mot at rørene fryser. Men dybde er ikke en sikring mot at de ødelegges av overlastene som frosten forårsaker. Det bør nok legges mer vekt på grunnarbeidene og kvaliteten på disse, store gruslag kan være en løsning, sier han.
Et stort flertall av bruddene Reikvam har sett på skjedde i rør av grått støpejern.
Dette er kvaliteter som ble benyttet frem til 1964, deretter kom det støpejernskvaliteter på markedet som lignet mer på stål, og som var langt mer seige.
Les også: «Forskalingen ga fra seg et langt, pinefullt skrik»
Lite norsk literatur
Reikvam fant ingen norske kilder da han jobbet med oppgaven, kun rapporter og forskningsarbeider fra USA og Canada, mye gjort på 1980-tallet.
Han er forbauset over hvor lav interessen for dette fenomenet ser ut til å være i Norge og andre land i Nord-Europa.
Gunnar Mossevoll leder vann- og avløpsetaten i Skien kommune og har en doktorgrad knyttet til vannrør.
Han er ikke overrasket over funnene til Reikvam, men han tviler på at det fortsatt vil være et problem.
Bedre rør i dag
– Det er riktig at man får krefter på rørene lenge før telen når dem, og kreftene kommer med en gang det oppstår frost i bakken. Men dagens rør er langt seigere enn rørene fra før 1964.
Mossevoll forteller at produsentene slet med de seigere kvalitetene de første årene.
– Jeg har selv sett rør med brudd som beviselig er solgt som seigt støpejern men som oppfører seg som grått og sprøtt støpejern. Men den tiden er nå forbi. Jeg har vondt for å tro at dette vil være et problem for dagrens rørkvaliteter.
I Skien kommune benyttes en del pvc-rør. Også de hadde kvalitetsproblemer i startfasen.
– Vi har ikke hatt brudd i pvc-rør annet enn i feilproduserte rør fra før 1980. Det er interessante funn som er gjort, men jeg tror ikke at det fortsatt er noe problem, sier Mossevoll.
Les også:
Vil erstatte skruer og spiker med supertape
Her er de mest klimavennlige løsningene for avfall, vann og avløp
