– Det er en gledelig dag for vindkraften og for norske selskaper, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad.
I ettermiddag kom avgjørelsen fra britiske Crown Estate og statsminister Gordon Brown. Statoil og Statkraft får bygge vindparken på 9000 megawatt (MW) på Doggerbanken.
– Dette er et veldig stort prosjekt. Det at Statkraft og Statoil får utvikle det videre er en tillitserklæring til dem, og det gir utviklingsmuligheter som de og Norge kommer til å få glede til i framtiden, sier Riis-Johansen.
– Verdensledende på havvind
– Vår havvindpolitikk har allerede satt oss i ledelsen i verden, sier Brown. – Denne nye lisensrunden gir en ny plattform for å investere i britisk industri. Havvindindustrien er i hjertet av Storbritannias økonomiske skifte til lavutslippssamfunnet og kan være verdt 75 milliarder pund og gi 70 000 jobber til 2020.
Det er nå rundt 5000 arbeidsplasser i britisk vindindustri. En rapport fra den britiske vindkraftforeningen BWEA i 2008 sier at 34 000 MW installert vindkraft på land og til havs i 2020 vil gi rundt 57 000 jobber i den britiske vindindustrien.
Vil ha fortgang
Men mange vindkraftprosjekter er alt utsatt på grunn av finanskrisen og byråkratiske prosesser. Vindkraften har møtt mange hindringer, men Brown lover bedring.
– Regjeringen vil jobbe med utviklerne og The Crown Estate for å støtte den voksende havvinindustrien og hjelpe med å fjerne hindringene for rask utbygging, sier Brown.
Viktig teknologiutvikling
Også i Norge er det mange hindringer, spesielt at vi produserer mye strøm som gjør vindkraften lite lønnsom. Det at britene går foran og driver teknologiutviklingen er viktig, mener Norges olje- og energiminister.
– For hvert vindkraftprosjekt som blir realisert, så vil teknologien komme videre og kostnadsbildet endre seg. Jeg har stor tro på norske vindkraftprosjekter i framtiden, sier Riis-Johansen.
Hvorfor britene satser
De britiske kjernekraftverkene skal stenges ned, men byggingen av nye kraftverk henger etter. Det har vært advart mot situasjoner med strømmangel i landet fra 2016.
Dette kan bidra til å forklare hvorfor britene er verdensledende på havvind. Landet har naturgitte forutsetninger med grunt vann langt til havs, men de er også i en desperate etter sikker tilgang på energi.
– Det henger sammen med at energibehovet i Storbritannia er annerledes enn i Norge. Vi ser utfordringene de har blant annet med tilgang på gass, så utbygging av fornybar energi er naturlig i Storbritannia. I Norge har vi bygd ut mer fornybar energi tidligere enn dem, de har to prosent fornybar energi og vi har seksti prosent, så vi ligger foran i løypa. Men vi skal også bygge vind, og kompetansen som blir utviklet nå er viktig, sier Riis-Johansen.
300 000 vindjobber i 2020
Den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEAs rapport «Wind at Work» fra januar 2009 sier at det blir skapt 15,1 kortsiktige jobber (varighet på ett år) per nye megawatt som installeres i EU. Det spås at det blir installert 50 000 MW i EU innen 2020. Det blir også skapt 0,4 langsiktige jobber per megawatt.
Av de 108 000 som jobbet direkte i europeisk vindindustri i 2007 var 37 prosent ansatt av turbinprodusentene og 22 prosent hos de som lagde komponenter. Det er 42 000 indirekte jobber, slik at vindbransjen i 2007 sysselsatte rundt 150 000 personer. Det er ventet at dette dobles innen 2020, gitt at det blir installert 180 000 MW vindkraft. Halvparten av jobbene er relatert til havvind.
Men mange briter er misfornøyde fordi vindkraften gir få britiske jobber. Omtrent 80 prosent av de direkte arbeidsplassene i vinden ligger i Spania, Tyskland og Danmark.
