Nord-Europas første sykehusbygg med passivhusstandard kommer snart. Den årlige energibruken i det nye sykehusbygget i Trondheim er beregnet til å bli 1.900.000 kWh lavere enn myndighetens krav. Det gir store innsparinger for Helsebygg Midt-Norge.
Les også: Første sykehus med passivhusstandard
Offentlige må gå foran
Merkostnadene for å klare passivhusstandard er 12 millioner kroner, seks av dem kommer som støtte fra Enova. Under en seremoni der støttemidlene formelt ble overrakt kom det frem sterk kritikk mot myndighetene, både fra Helsebygg Midt-Norge og fra aktører i byggenæringen. Meldingen var klar: energikravene er for slappe. Hele bygget kommer på 820 millioner kroner. Dermed er merkostnadene ved å velge passivhusstandard under halvannen prosent.
– Det er spesielt viktig at det offentlige går foran, dette er et kraftig signal til andre offentlige byggherrer at dette nå må bli gjeldende ambisjonsnivå, sa Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.
Han fikk støtte av utbygningssjef Lars Abrahamsen i Helsebygg Midt-Norge.
– Kravene til passivhus er slik at det ikke lar seg gjøre uten kontroll på detaljene både i prosjekteringen og ute på byggeplass. Men det er ikke kjempevanskelig, jeg håper denne rekorden vi setter blir slått snart, sa Abrahamsen.
Bjørn Remen, administrerende direktør i Helsebygg Midt-Norge pekte på at dette passivhusbygget vil frigjøre midler som kan benyttes til andre ting.
Kritikk
Bjørnar Gullbrekken fra Veidekke, entreprenøren som skal føre opp bygget, benyttet anledningen til å kritisere aktørene i byggenæringen som stritter imot passivhus. Det gjelder blant annet Byggenæringens Landsforening, BNL, som mener kompetansen per i dag er for lav. BNL tok dissens i Arnstadutvalget som foreslå å innføre passivhusstandard som krav allerede fra 2015.
– Det er meget behagelig å si at dette klarer vi ikke. Vi lærer kontinuerlig i hvert eneste prosjekt vi gjennomfører. Kompetansen er der, også hos de små byggmestrene. Det er kun snakk om å sette det hele i system. Vi har bygget med tetthet ned mot 0.22. Det er ikke fordi vi bruker verdens beste arkitekter, vi har brukt våre egne håndverkere. Det er høy og bred kompetanse i norsk byggenæring som fortjener å bli brukt. Med så svake krav som gjelder i dag får vi ikke brukt denne kompetansen, sa Gullbrekken.
Tidlig start
Alle de sentrale aktørene er enige om at tidlig samhandling og bruk av BIM har vært sentralt for å få ned energibruken så mye.
– Når alle fagene er representert tidlig i prosjektet gir det rom for å diskutere og tenke gjennom alt, sier Seemi Lindtorp fra Cowi.
Sammen med YIT har de klart å få 85 prosent varmegjenvinning fra ventilasjonsanlegget. I sykehussammenheng er det et godt resultat der roterende varmevekslere normalt ikke blir godtatt av frykt for at lekkasjer kan være med å spre smitte.
BIM
I dette prosjektet var BIM et krav. Flere av aktørene ser det som viktig for å oppnå gode resultater.
– Ja, BIM er en viktig faktor fordi det bidrar til at feil og mangler blir avdekket tidlig. I anbudsfasen var det 16 sider bare om BIM i kravspesifikasjonen fra byggherren, forteller Åge Rødde fra YIT.
