– Du er godt forberedt?
– Det forsøker jeg alltid å være, svarer Oslo Havns styreleder.
På et stort ovalt bord i et møterom med utsikt til Rådhuset og Oslo havn ligger flere dokumenter sirlig lagt opp i en vifteform. Her ligger også Teknisk Ukeblad.
– Er det i orden at jeg forteller litt om saken først, spør Bernt Stilluf Karlsen, og starter sitt nøye gjennomtenkte foredrag om dypvannsdeponiet ved Malmøya i Oslofjorden.
Uenig
– Redaktøren i Teknisk Ukeblad må ha forlatt virkelighetens verden. Han kan ikke skrive at det i ettertid er "lett" å konkludere med at Oslofjorden ville blitt renere og tryggere med et deponi på land uten å få en tilbakemelding, tordner styrelederen, som i disse dager må møte i retten.
Syv uker er satt av til saken. Oslo Havn, Norges Geotekniske Institutt og entreprenøren Secora står tiltalt for ulovlig dumping av forurenset masse i Oslofjorden.
Må ha mistet regnestaven
Karlsen har hele tiden stått knallhardt på at et dypvannsdeponi er den beste løsningen.
Alternativet ville vært å deponere på land på Langøya.
– Det ville vært meningsløst å fylle opp deponiet på Langøya med såpass ufarlig avfall som slam fra Oslo havn. Langøya er et unikt sted for å behandle det farligste avfallet, og det ville vært feil bruk av en begrenset lagringsressurs. Det ville også kostet mellom 80 og 100 millioner kroner mer enn dypvannsdeponiet. Det det finnes ikke ubegrenset med økonomisk ressurser selv til miljøarbeid, selv om enkelte miljøvernorganisasjoner liker å tro det. Bellona og Kurt Oddekalv har for lengst mistet regnestaven, sier Oslo Havns mektige mann.
Les også: – Oslofjorden er renere enn på hundre år
I fare
Karlsen har selv en fortid som klassisk naturverner på Vestlandet. Han har gått fra AKPs studiesirkel med Torstein Dahle til å bli en liberal Venstre-mann fra Oslo vest.
Han har deltatt i intellektuelle tenketanker og kjempet i mange år mot Bærum kommune for å få bo på et småbruk noen kilometer innenfor markagrensen.
– Når det gjelder å beholde styrelederjobben i Oslo Havn, føler jeg at jeg lever i fare hver dag, smiler Karlsen.
– En innertier
Tilbake til det nøye gjennomtenkte foredraget.
– Jeg har hele tiden ment at dypvannsdeponiet vil bli okei, så lenge tyngdekraften gjelder under vann og det er veldig lite strøm i deponiområdet. Det har vist seg å stemme, sier havnesjefen, som er mindre fornøyd med redskapene som finnes for å ta opp forurenset slam.
– Teknologien for å ta opp forurensingen er ikke god nok. Enkelt sagt klarer vi kun å ta opp ca. 80 prosent av forurensingen første gang vi mudrer et område, neste gang blir det 80 prosent av de 20 prosent som er igjen. Vi har derfor ikke klart å oppnå tilstandsklasse 2 alle steder, beklager Karlsen, som likevel mener at prosjektet har vært en innertier.
– Håpløst
Karlsen viser fram et av sine mange dokumenter.
– Se her! Arbeidet ved dypvannsdeponiet vil tilføre vannmassene 17 gram PCB. Det er det blitt stor oppstandelse rundt, men ingen snakker om at Akerselva og Alna tilfører Oslofjorden 40-150 gram PCB per år. Snøen i Oslo har 30 ganger så stor konsentrasjon av PCB som vannet ved dypvannsdeponiet. Det er håpløst når ingeniører i Teknisk Ukeblad ikke klarer å forholde seg til disse størrelsene, sier han, og henter fram et dagsferskt dokument fra SFT som viser at det er lite miljøgifter i blåskjell ved deponiområdet.
Les også:
– Politiet mangler dokumentasjon
– Politiet hevder at Secora slapp ut 33.000 kubikkmeter forurenset masse, mens Veritas mener at det dreier som om 750-1200 kubikkmeter. Politiets advokater rekker i denne sammenheng ikke Veritas til anklene i troverdighet, sier Karlsen.
– Det finnes ingen ingeniørfaglig dokumentasjon på 97 prosent av tiltalen. Ingen miljøprosjekter har vært bedre overvåket. Hvis du finner et miljøprosjekt i Norge som har vært bedre dokumentert, spanderer jeg tur/retur Mallorca i 14 dager, sier han, og retter deretter skytsen mot Bellonas Frederic Hauge som inviterte på båttur før prosjektet startet.
– Hauge proklamerte at alle badestrendene ville bli grå som følge av deponering av masser ved Malmøykalven. Vi har aldri hatt så bra kvalitet på badevannet noen gang som de siste årene.
– Mener du at det er en bagatell at Secora har sluppet den forurensede massen rett i overflaten på vannet over deponiet?
– Det er ille at Secora har dumpet fra overflaten, og da har jeg ikke tatt stilling til hvor mye. Samtidig vet man at det vil skje en spredning når man jobber med prosjekter i sike størrelser. Da må man sette visse rammer. For prosjektet er det blitt satt opp et "Miljøbudsjett" som viser hvilke mengder av utslipp av ulike stoffer som kan aksepteres, også av SFT. Denne rammen har vi holdt oss innenfor. Selv når vi plusser på Secoras spredning.
Sandstrand
Dette er et svært ingeniørtungt prosjekt, og Oslo Havns faglige rådgivere har på alle plan gått god for det hele tiden, sier Karlsen.
– Selv er jeg utrolig glad for vi ikke stoppet prosjektet. Hvis vi hadde stoppet det, ville forurensingen ville blitt liggende der. Malmøykalven har blitt Oslofjordens største sandstrand. Synd den ligger på 70 meters dyp.
SFT på ville veier
Havnedirektøren henter igjen fram Teknisk Ukeblad og blar seg fram til reportasjen om konflikten. Her har Statens forurensingstilsyn (SFT) uttalt seg om saken.
– Her sier lederen av SFT, Ellen Hambro, at 10 prosent av totalmengden er sluppet ut uten nedføringsrør. 10 prosent av det hele. Det går ikke an. Det er 98,5 prosent feil. Samtidig bruker SFT politiets formulering om falsk forklaring. Alle i min bekjentskapskrets har oppfattet det som om vi har vært inne til politiavhør og sagt noe som har vist seg å være løgn. Det hele er imidlertid et spørsmål om det har blitt rapportert tilstrekkelig i forhold til kravene og her har vi en faglig uenighet.
Han advarer SFT mot å legge seg på en "anmeldelses"-linje.
– Vi er anmeldt fordi aktiviteten har medført "fare for forurensing". Selv om prosjektet er innenfor de rammer som SFT har satt opp, velger de å anmelde prosjektet. Hva er det? Det er SFT som har gitt tillatelsen. De kan da ikke anmelde noen som gjør noe innenfor en tillatelse. Bir man anmeldt på et så svakt grunnlag, så vil ingen vil inngå noe samarbeid med SFT. Her er Ellen Hambro på ville veier, sier havnesjefen og lener seg tilbake.
Klovn
– La meg se. Nå har jeg snakket om redaktøren i TU, politiet, SFT og miljøbevegelsen, med unntak av Naturvernforbundet som har et mer edruelig forhold til prosjektet. Da har jeg vært innom alle, sier han tilfreds.
– Hva med miljøbevegelsen Neptun og Petter Stordalen, som også har engasjert seg i denne saken?
– Stordalen er den største miljøklovnen som har opptrådt på scenen den siste tiden. Det er bare morsomt og man kan ikke ta ham seriøst, selv om han stiller i overlevelsesdrakt en speilblank dag ved deponiet, smiler han.
Mektig organisasjon
– Men har Oslo Havn lært noe i det hele tatt av prosjektet?
– Vi har lært mye om nedføring av forurenset masse. Det vil være fryktelig om alt mediestyret fører til at ingen andre tør bruke denne metoden. Vi har lært at vi kan ha enda tettere oppfølging av underentreprenører, men i et så langt prosjekt er det vanskelig å se hvordan vi kunne ha organisert det bedre. Secoras dumping skulle ikke vært gjort, men det nytter ikke å gå inn i en depresjon av den grunn, sier Karlsen, som mener at det er helt hinsides at det er satt av syv uker i retten til saken og at prosjektleder er personlig tiltalt.
– Hvis det er noen som skulle vært tiltalt så er det meg som styreleder i dette selskapet. Prosjektleder er beordret til å gjennomføre dette prosjektet og det har hun gjort på en utmerket måte. Det er ikke hun som er personlig ansvarlig for å følge opp en innleid entreprenør. Tiltalen har en strafferamme på to år. Bare tiltalen - og ikke minst hvis hun blir dømt - vil få voldsomme konsekvenser for henne, også når det gjelder muligheten til å rekruttere prosjektledere til miljøtiltak i framtiden.
– Du er ikke redd for bråk?
– Nei.
I tillegg til å være styreleder for Oslo havn er Bernt Stilluf Karlsen hovedeier i selskapet ProCorp ASA, som holder til vegg i vegg med Oslo rådhus.
– Er du ofte der på besøk?
– Det har hendt opp gjennom årene.
– Oslo Havn går for å ha svært mye makt i hovedstaden. Stemmer det?
– Det er litt overdrevet. Oslo Havn er en barsk organisasjon som er god på å gjennomføre, men beslutningsmakten ligger i rådhuset.
