Shell krever kompensasjon fra Statnett i forbindelse med seks strømutkoblinger ved gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal i perioden 2006-2012.
Ikke bare vil selskapet ha dekket alle direkte kostnader ved strømbruddene. Shell vil også ha full kompensasjon for inntektstapene knyttet til strømbruddene, inkludert nåverditapet som kommer av utsatt salg av gass og kondensat.
Les også: Kværner Verdal sikret seg Sverdrup-jacketer
Tilbyr en million
Da 420 kV-linjen fra Viklandet via Fræna til Nyhamna ble bygget, ble det samtidig etablert et såkalt systemvern for belastningsfrakobling, som ved gitte feil på 420 kV-linjen Viklandet-Fræna kobler ut forbruket på Ormen Lange (se faktaboks). Dette ble gjort for å hindre at Molde by og områdene rundt mister strømmen.
Statnett har kun villet betale for konkrete reelle kostnader ved avbruddene, og fastsatte disse i første omgang skjønnsmessig til 700.000 kroner. Med i summen er kostnader til økt bemanning og regulerkraftkostnader. Selskapet mener at regelverket ikke åpner for å dekke ethvert konkret tap en forbruker har ved utløsning av systemvern.
Statnett har likevel åpnet for å ta med kostnader for fakling på 200.000 kroner, og oppjusterer de øvrige kostnadene til 1.050.000 kroner, men understreker at anslaget er usikkert.
Det går fram i omfattende korrespondanse i saken som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.
Les også: Økt utvinning på Troll tilsvarer Aasta Hansteen og Valemon til sammen
Krever 659 millioner
Strømutkoblingene på Nyhamna har som regel vart i 10-15 minutter. Men når anlegget kobles inn igjen, medfører det ifølge Shell en lang oppstartsperiode. Statnett vil kun gi kompensasjon for selve tiden systemvernet opererer og linjen har vært ute av drift. Shell vil derimot også ha kompensasjon for det fulle økonomiske tapet, også tapene i perioden etter at strømmen er koblet på igjen.
I alt har Shell derfor kommet fram til at produksjonstapene ved utløsning av Statnetts systemvern på Nyhamna har kostet selskapet hele 659.825.013 kroner. Det høye kravet kommer av at selskapet har beregnet nåverditapet på utsatte inntekter fra salg av gass og gasskondensat.
Beløpet inkluderer rentekostnader fra tidspunktet da de enkelte strømbruddene inntraff og fram til 1. juli 2013, skriver Shell.
Nåverditap fra utsatt inntekt er knyttet til verdiforskjellen for lisenshaverne om denne gassen selges nå eller ved slutten av feltets levetid.
Les også: Herfra kan Grieg og Aasen få sin kraft fra land
Etterlyser detaljer
Statnett etterlyser imidlertid detaljer om hvordan Shell har kommet fram til summen 659 millioner kroner.
Selskapet mener man må ta hensyn til at ved et avbrudd av gassproduksjonen på Ormen Lange vil produksjonen fra øvrige felt kunne økes.
«Statnett har ikke grunnlag for å vurdere hvordan produksjon fra ulike felt henger sammen, men i en vurdering av et påstått inntektstap, må eventuell økt produksjon fra andre felt der lisenshaverne på Ormen Lange har eierandel hensynstas», skriver Statnett.
Selskapet mener også at Shell i denne sammenheng operer med for høy diskonteringsfaktor. Hvilken diskonteringsfaktor Shell benytter har Norges vassdrags- og energidirektorat unntatt offentlighet, men Statnett påpeker i brevet at det i NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser anbefales 4 prosent som reell diskonteringsfaktor.
«I og med at tapet i hovedsak består av utsatt inntekt vil valget av diskonteringsfaktor være en vesentlig forutsetning for resultatet», skriver Statnett.
Les også: Her er regnestykket som viser at elektrifisering ER et klimatiltak
Store spot-tap
Selskapet mener dessuten at Shell ikke bør ta utgangspunkt i spotprisen for gass, men heller hva de enkelte lisenshaverne faktisk ville fått for gassen sin med de gjeldende kontraktene på tidspunktet volumene skulle vært produsert. Dette er Shell kritisk til.
«De prisene som følger av gassalgskontraktene kan avvike fra spotprisen, men etter gjeldende konkurranseregelverk har den enkelte lisenshaver ikke tilgang til andre kontrakter enn sine egne. Det vil derfor være umulig å basere tapsberegningen på kontraktspriser, slik Statnett foreslår», skriver Shell.
Selskapet påpeker videre at lisenshaverne må foreta dekningskjøp i gassmarkedet for å møte sine kontraktsforpliktelser for å erstatte den uteblitte leveransen fra Ormen Lange-feltet.
«Spotprisen på gass øker markant straks Ormen Lange har falt ut, og det høye prisnivået medfører ytterligere tap for lisenshaverne», skriver Shell.
Les også: Her kan gassen brennes med bedre virkningsgrad enn på sokkelen
Gammel uenighet
Uenigheten mellom Shell og Statnett om hva som må gjøres for å bedre forsyningssikkerheten på Nyhamna er ikke ny.
Statnett ønsket opprinnelig tosidig forsyning til Nyhamna, men Ormen Lange-utbyggerne ville ikke betale for dette. Derfor ble det isteden etablert et systemvern. Statnett skriver at det var nær dialog med daværende operatør Hydro om hvordan systemvernet skulle utformes i 2005-2006, og at Hydro da ikke krevde kompensasjon for bruk av systemvernet.
I 2010 skal dessuten Shell ifølge Statnett ha skrevet at de ikke så behov for en linje nummer to til Nyhamna.
Shell tar avstand fra Statnetts framstilling av saken, og skriver at Hydro aldri ble bedt om å frafalle retten til kompensasjon ved systemvernutkobling.
Les også: Lien mener Kværner-avtalen viser han hadde rett i Utsira-saken
Tok risiko
Selskapet understreker at Statnett bevisst tok en risiko ved å koble til forbruket på Nyhamna på kun én linje.
«Som netteier og systemansvarlig må Statnett selv ha ansvaret for at denne risikoen nå realiseres», skriver Shell.
Statnett mener på sin side at at systemvernet uansett ikke endrer situasjonen for Ormen Lange som uansett ville ha falt ut ved feil på 420 kV-linjen.
«Det systemvernet gjør, er å begrense feilen til å omfatte kun Ormen Lange. Det er ikke slik at Ormen Lange ville hatt nødvendig strømtilførsel dersom systemvernet ikke hadde vært installert».
Shell mener imidlertid at systemvernet likevel har hatt negative konsekvenser for selskapet, og mener det ville vært bedre med en trinnvis utkoblingsplan der Nyhamna-anlegget kunne beholdt deler av kraftforsyningen ved problemer i nettet.
Les også: Statoil slapp unna millionbot på saksbehandlingsfeil
Kan ta måneder
Kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell understreker at selve kompensasjonskravet ikke er initiert av Ormen Lange-lisensen, men at det var NVE som i et tilsyn avdekket at Statnett ikke hadde kompensert Ormen Lange-lisensen for utkoblngene.
Det var derfor NVE som ba Shell og Statnett om å sette seg ned for å finne frem til de reelle kostnadene knytta til strømbrudd på Nyhamna.
– Vi følger dermed opp en prosess vi har blitt pålagt å gjøre, på vegne av Ormen Lange lisensen, sier Eide til Teknisk Ukeblad.
Pressetalsmann Arne Søiland i NVE sier til Teknisk Ukeblad at saken er omfattende, og at det kan ta flere måneder før direktoratet fatter sin avgjørelse.
Les også:
Dette er de 10 rikeste i oljebransjen
Statoil: Standardisering og forenkling kan senke kostnadene med 30 prosent
