Foretrekker du HTC, Nokia, Ericsson, Samsung eller iPhone?
Symbian, Android, iOS, Windows Phone eller kanskje Linux?
Felles for dem alle er at begrepene er en del av smarttelefonens raskt voksende verden.
EUs datalagringsdirektiv betyr at du som smarttelefonbruker snart kan måtte finne deg i at politiet har tilgang til flere hundre daglige oppføringer av hvor du til enhver tid har befunnet deg det siste året.
Les også: Storberget åpner for DLD-skjerping
– Direktivet tar ikke innover seg den teknologiske utviklingen som har skjedd siden det ble vedtatt, blant annet eksemplifisert med fokuset på lokasjonsdata. Smarttelefoner og mobilt internett generelt – som iPad – var ikke noe tema for EU i 2006. Men det betyr at det skapes langt flere elektroniske spor nå enn det som var vanlig for 5 år siden, sier Harald Krohg, divisjonsdirektør for regulatorisk i Telenor.
Kommentar:
Trenger du en DLD-innføring?
Helt ny datalagringshverdag
Såkalt celle-ID fra mobilbasestasjoner – eller lokasjonsdata om du vil – lagres i dag fragmentert og i begrenset tid og omfang (se fakta).
Dagens lagring har to hovedformål: Bestemme takstsoner, og som framtidig referanse ved eventuelle feilmeldinger i nettet.
Med EUs datalagringsdirektiv vil situasjonen bli ganske annerledes:
Disse geoposisjoneringsdataene om oss vil da bli registrert bortimot døgnkontinuerlig, og lagret mellom 6 og 24 måneder.
– Den prinsipielle forskjellen for Telenor ligger i at det her er snakk om data vi ikke trenger i vår egen virksomhet, men data som blir lagret utelukkende for politiets bruk. Telenor ønsker ikke en slik rolle overfor våre kunder, sier Krohg.
Urovekkende signaler
TU har tidligere omtalt Storberget åpner for DLD-skjerping om et mulig bortfall av kravet om konkret mistanke for å hente ut lokasjonsdata.
Om dette blir stående som endelig fasit, vil disse dataene trolig lagres i ett år – og vil i hele denne perioden kunne bli brukt som inngangsbillett av politiet for å gjennomsjekke også vår øvrige elektroniske kommunikasjon.
Hensikten: Å enten identifisere oss som mulige lovbrytere, eller sjekke oss ut av en sak dersom vi i tid og sted har vært nær en alvorlig forbrytelse der politiet manglet en klar mistenkt ved etterforskningens start.
Halve Norge
Med «vi» og «oss» menes i særlig stor grad eiere av såkalte smarttelefoner, der Apples iPhone er det hittil klart mest profilerte eksemplet.
Og hvor mange er så «vi»?
Tilgangen på kontinuerlig statistikk er laber, men Italia ledet an på de siste tallene for Europa: Hver tredje italiener eide en smarttelefon ved utgangen av 2009, mens Norge lå på litt under én av fem.
Ifølge Eirik Andersen i Elektronikkbransjen har bildet allerede endret seg betydelig siden 2009.
–Tallene er usikre. Men det jeg kan si rimelig sikkert, er at andelen smarttelefoner i den norske mobilparken i dag ligger mellom 30 og 50 prosent – og den øker svært raskt, sier Andersen.
Tar fullstendig over
I Sørøst-Asia som helhet var markedsandelen allerede i fjor nådd 40 prosent, med Singapores ekstreme 78 prosent på toppen av lista.
Ifølge det som kryper og går av markedsanalytikere, er utviklingen nå entydig og eksplosiv:
Smarttelefoner spås, innen så kort tid som fem år, å ha skjøvet «tradisjonelle» mobiltelefoner ut i periferien på verdensbasis.
Allemannseie
Også NetCom er bekymret over omfanget av lagringen når man kombinerer lokasjonsdata med smarttelefoner.
– Vi har ca. 450 000 iPhone- eiere i Norge i dag. Den typiske iPhone-kunden vår kjører i snitt 10–20 sesjoner daglig, med 0–15 requests per sesjon. Det betyr flere hundre registrerte spor daglig, sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i NetCom.
En iPhone-kunde laster ned 100 megabyte per måned der snittet ligger på 3-4, illustrerer han.
– Den største forskjellen fra 2006 til i dag, er at mobildata har gått fra ukentlige besøk på en wapside til et allemannseie, sier Vederhus.
KOMMENTAR:
