Fagforeningen mener det blir enda viktigere å fokusere på vedlikehold når flere felt går mot haleproduksjon.
– Vi må våge å ha disse diskusjonene. Når økonomien blir under press må det bli satt fokus på sikkerheten.
Offshore-arbeidere:
Krever dialog
NITO tror Statoil kan redusere vedlikeholdsetterslepet betydelig. Men det forutsetter at ledelsen samarbeider tettere med sokkelarbeiderne.
– Vi mener ledelsen i Statoil må bli bedre til å lytte til sine egne ansatte og deres erfaringer. De tillitsvalgte har for så vidt god dialog med ledelsen, men vi opplever for ofte at våre anbefalinger ikke blir tilstrekkelig vektlagt. Dette er uheldig fordi vi representerer de som vet hvor skoen trykker. Det er de som jobber der ute som har den praktiske fagkunnskapen og kjenner anleggene, sier Jorunn Birkeland, NITOs representant i sokkelintegrasjonsarbeidet i Statoil.
Les også: Heimdal har trøbbel
– Fusjonen har krevd energi
Birkeland understreker at det blir gjort mye for å følge opp etterslepet på vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr.
– Både ledelsen og de ansatte jobber med disse spørsmålene daglig. Og vi søker hele tiden etter optimalisering av vedlikeholdet av våre anlegg, både sikkerhetskritisk og annet vedlikehold. Etterslepet vi nå ser kan være symptom på flere forhold. Blant annet er organisasjonen blitt betydelig større, og drift- og vedlikeholdsmodellen er kompleks. Selve fusjonen og omorganiseringen har tross alt også krevd enormt mye energi og oppmerksomhet, sier Birkeland.
Hun legger til at noe av etterslepet kan skyldes at de jevnt over er blitt bedre på registrering av sikkerhetskritiske feil og utestående vedlikehold.
Ptil: Ptil: – Fusjonen har gitt Statoil utfordringer
Ombygginger skaper problemer
Birkeland hevder at den store mengden modifikasjonsprosjekter på sokkelen er en vel så stor utfordring for sikkerheten ute på plattformene som vedlikeholdsetterslepet.
– Modifikasjonsprosjektene er krevende, og de settes i for stor grad ut til leverandører uten tilstrekkelig involvering fra Statoils eget personell. Leverandørene har dyktige fagfolk, men de har ikke driftserfaringen og kjenner ikke nødvendigvis hvert enkelt anlegg godt nok.
Hun sier endringer og ombygginger av eksisterende anlegg alltid er krevende.
– Man må kjenne driftsforholdene og hvorfor ting er som de er. Tempoet er høyt, og det er mange involverte. Derfor er faren for at vesentlige tekniske detaljer blir oversett eller uteglemt absolutt til stede. Det vi frykter mest er at det kan implementeres skjulte feil som vi ikke vet om. Slangebruddet på Statfjord er et slikt eksempel. Der var lasteslangens integritet blitt svekket gjennom ombygginger mange år tidligere.
Les også:
Ulik organisering
– Vi merker jo noen ulikheter på de to organisasjonene, selv om det ikke er så store kulturforskjeller oss kollegaer i mellom i hverdagen. Det kan også være vel så store forskjeller knyttet til andre forhold, for eksempel om en kommer fra stor/liten eller gammel/ny plattform. Hver plattform har sin historie og sine særegenheter, ikke minst teknologisk. Vi skal ikke løpe fra at vi har ulike erfaringer, tvert i mot så er de nyttige for oss hvis vi bruker dem positivt.
Ifølge Birkeland brukte Hydro vesentlig mindre egne ressurser både på fagarbeidernivå og ingeniørnivå.
– Statoil satset nok i større grad på å gjøre jobben selv framfor å kjøpe tjenester. Dermed dyrket selskapet fram forholdsvis mer operativ egenkompetanse innen vedlikehold og modifikasjoner. Dette ser vi for eksempel innen gruppen med operative ingeniører som jobber innen Sikkerhets- og Automasjonssystemer (SAS) og Tele. Der er de aller fleste ingeniørene opprinnelig fra Statoil.
Les også: Mangelfulle it-rutiner på norsk sokkel
Kompetansen reduseres
– Vi er bekymret for at nye Statoil ikke bygger videre på de gode erfaringene med bruk av egen ingeniørkompetanse i operative funksjoner på plattformene. For å redusere sokkelstillinger velger man å organisere de få operative ingeniørene man har, i driftsstøttesentre på land og spre en mindre andel operative ingeniørressurser i et tynt lag, utover flest mulig plattformer.
Da bygger man i praksis ned den stedlige ingeniørkompetansen på de store og komplekse plattformene og det blir for få ressurser igjen til kvalitetssikring og utførelse av ingeniøroppgaver. Dette er ikke bra, verken for sikkerheten eller produksjonseffektiviteten.
- Ledelsen har en overdreven tro på at man kan erstatte 20 års erfaring med ingeniørarbeid fra alle faser av en plattforms levetid, med noen ukers kursing på fagarbeidernivå. Disse fagarbeiderne skal i tillegg ha ansvaret for en rekke andre viktige oppgaver, noe som fort kan bli uhåndterlig på de store og komplekse plattformene, sier Birkeland.
Les også:
Må tas på alvor
- Presset fra omverdenen er merkbart større etter fusjonen. Nå er vi alltid i søkelyset ved alle hendelser, mens vi tidligere hadde ”pause” når det andre selskapet hadde oppmerksomheten på seg. Vi er ett selskap og må uansett ta felles ansvar for både dagens situasjon og framtida. Statoil har store utfordringer, ikke tvil om det. Vi drifter over 30 plattform døgnet rundt og må konstant være på vakt og jobbe for kvalitet i alt vi utfører.
- Gode og åpne diskusjoner om sikkerhet, vedlikehold, drift og modifikasjoner av anleggene til havs er en positiv drivkraft, men det krever at vi er nøye med saklighet og fakta. Vi savner også sterkere engasjement fra våre hovedeiere, nemlig staten og det norske folk, representert ved politikerne. Statoil forvalter enorme fellesverdier og vårt arbeid angår hele vårt miljø langs kysten. Petroleumstilsynet burde prioriteres langt høyere. Systemet med egenkontroll må ikke forhindre at petroleumstilsynet går mer aktivt ut på plattformene og styrker tilsynsrollen, men da trenger de sikkert mer ressurser.
NITO-representanten sier bildet er sammensatt, men at det ser ut som at Hydro kjørte noe strammere i forhold til vedlikehold.
– På Snorre A ble nok vedlikeholdet redusert for mye. Da Statoil overtok driften av plattformen i 2003, ble ressursene på vedlikeholdssiden økt betydelig etter en gjennomgang av teknisk tilstand. Men vi er nå ett selskap og må ta felles ansvar for dagens situasjon. Vi må ikke glemme at Statoil generelt har høy fokus på vedlikehold, spesielt på sikkerhetskritisk utstyr, selv om vi ikke alltid er enige om hva som er den klokeste vedlikeholdsmodellen.
Birkeland forteller at erfaringene fra dagens drifts- og vedlikeholdsmodell skal oppsummeres og evalueres i 2011. De tillitsvalgte sitter for tiden sammen med ledelsen for å utarbeide rammer og metoder for denne evalueringen.
– Forhåpentligvis vil vi kunne få en god og åpen prosess som kan hjelpe oss til å bli enda bedre. Det forutsetter at ledelsen blir enda ett hakk modigere og tar de ansattes råd mer på alvor.
Les også: Eksplosjonssikker Alvheim
Les også: Kan tjene på oljekatastrofen
Offshore-arbeidere:
