En omlegging av avgiftssystemet, der dagens veibruksavgifter erstattes av veiprising, vil være en langt bedre løsning. Det konkluderer en rapport som Sintef har laget på oppdrag for Norsk Petroleumsinstitutt (NP).
Rapporten sier at veiprising vil være mer rettferdig for brukerne ved at den enkelte bilist betaler for kostnadene samfunnet påføres av hver enkelte kjøretur.
Les også: Nå skal alle norske veier sikres etter like kriterier
Erstatter dagens avgifter
– En tidsdifferensiert avgift vil gjøre det dyrere å kjøre i rushtiden enn i dag og tilsvarende billig å kjøre utenom rushet, forklarer Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt.
Tirsdag presenterer hun konklusjonene i rapporten på Norsk Petroleumsinstitutts årskonferanse.
Rapporten er laget på bakgrunn av kunnskap om pågående internasjonal standardisering og foreliggende teknologi og sikkerhetsmekanismer.
– Vi ser at veiprising er en god måte å erstatte dagens avgiftssystem på. Det reflekterer bruken av veisystemet på en helt annen måte, der føreren betaler mer for å benytte seg av de veistrekkene med mye slitasje, miljøkostnader og ulykkeskostnader, sier seniorrådgiver Trond Foss i SINTEF.
Les også: Se FrP-Hoksrud forsvare bompenger og bilavgifter
Kan ivareta personvernet
Mange har tidligere vært skeptiske til muligheten for å ivareta personvern med denne formen for avgiftsbetaling. Rapporten konkluderer med at det er mulig å innføre posisjonsbaserte veiprisingssystemer og samtidig ivareta personvernet.
– Moderne teknologi gjør at det er mulig å tilfredsstille kravene til personvern, sier Foss.
Han forklarer at veiprisingen vil registreres via utstyr montert i den enkelte bil. Utstyret beregner så en avgift, som sendes over til et sentralsystem som fakturerer eieren av kjøretøyet.
– Det krever mange sikkerhetsmekanismer i hele systemet, også i den enheten som er montert i kjøretøyet. Man har klart å få det til i Tyskland, der har de et veldig strengt personvern. Systemet der baserer seg på at ingen andre enn den som kontrollerer avgiften får tilgang til rådataen som ligger i kjøretøyenheten, forklarer han.
– Ved å beskytte rådata som ligger i kjøretøyenheten, så kan man også sikre personvernet.
Les også: – Budsjettet er en katastrofe for elbiler
Avgjørende for utviklingen
Nøstvik sier nettopp denne konklusjonen er avgjørende for utviklingen av veiprising i Norge.
– Personvernet har vært en viktig motforestilling hos mange norske politikere. Det at denne rapporten viser at det er mulig å ivareta personvernet, gjør at muligheten for veiprising er tilstede også i Norge, sier hun.
Hun legger til at innføringen av denne type avgiftssystem vil ta tid, men at det er mulig på sikt.
– Jeg tror ikke det er gjennomførbart på et år eller to, men i løpet av fem til ti år bør det være mulig.
Nøstvik viser til en pågående studie i Finland, der de nå undersøker virkningen av veiprising, personvernsproblematikk og teknologiske løsninger.
– Den viser at det ikke er ugjennomførbart, men at det krever store omlegginger. Nettopp derfor er det viktig at vi er tidlig på, utreder og ser ordentlig på det. Også sett i lys av at både den forrige regjeringen og denne regjeringen sier at de vil ha en helhetlig gjennomgang av hele avgiftssystemet knyttet til bil og bilbruk. Foreløpig har vi bare hatt en flikking på avgiftssystemet, sier hun.
Les også: Nå skal veiene bygges for frost helt fra starten
Flere vil velge kollektivt
"Perfekt" vegprising forutsetter avgift som varierer kontinuerlig i tid og rom. Men et slikt system er ifølge rapporten ikke mulig å gjennomføre i praksis.
– Avgiften må i praksis være beregnelig eller kjent på forhånd, på gitt tid og sted, slik at en kan velge å reise eller ikke reise, eller endre reisemål, reisemåte, reisetidspunkt eller kjørerute, sier Nøstvik.
På denne måten mener hun også at et endret avgiftssystem kan føre til mindre kø og et bedre utbygget kollektivsystem i byene. Nøstvik viser til en undersøkelse gjennomført av Norstat, hvor 21 prosent av de spurte svarte at de ville latt seg påvirke av en rushtidsavgift.
– Om det er riktig, betyr det at flere vil velge kollektivt i rushtiden. Vi vil dermed få mindre kø i rushtiden i de større byene. Systemet vil også kunne lages slik at det blir dyrere å kjøre når luftkvaliteten er spesielt dårlig , sier hun.
Skeptisk til avgiftsnivået
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen utelukker ikke veiprising helt, men er skeptisk til avgiftsnivået.
– Veiprising er ikke noen dum ide, om bare avgiftsnivået er lavt nok. Dessverre er min erfaring at prisen på alle slike prosjekter blir høyere enn forutsett, sier han.
Solvik-Olsen viser til innføringen av rushtidsavgift i Rogaland.
– I Rogaland ble det innført en rushtidsavgift der du betalte ti kroner i rushtiden, og fem kroner ellers. Det eneste det resulterte i var at folk tilpasser seg for å spare den femmeren. Når nok folk i Rogaland tilpasset seg etter avgiften innså kommunen at de ikke tjente nok penger, og laget en flat pris for alle. På den måten endte tiltaket opp som en ekstra skatt, ikke et trafikkregulerende tiltak, sier han.
Les også:
Oslo skal kjøpe 1000 nye klimabusser
