Forskningskonsernets driftsresultat på 254 millioner kroner i fjor står i skarp kontrast til underskuddet på 24 millioner bare tre år tidligere.
Selv ikke en akkumulert formueskatt på rundt 30 millioner kroner for årene 2001 – 2007 greide å ødelegge det positive helhetsinntrykket.
– Vi har positive økonomiske resultater i alle våre ni forretningsområder. Det gjør det mulig for oss å satse og videreutvikle vår virksomhet, uttaler SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo.
Teknologi selger
Såkalte knoppskytingsbedrifter, nye selskaper bygget opp rundt SINTEF-teknologier, forklarer en vesentlig del av rekordresultatet, utdyper visekonsernsjef Reidar Bye.
– Salgene av eierandeler i knoppskytingsbedriftene Nacre AS og ResLab AS bidro alene med rundt 70 millioner av et netto finansresultat på 90 millioner kroner, sier Bye til TU.no.
Lukrativt
I juni 2007 ble Nacre AS, hvor SINTEF hadde en eierandel på seks prosent, solgt til Bacou-Dalloz, et verdensledende selskap innen personlig verneutstyr. Kjøpesummen var 750 millioner kroner, pluss inntil 90 millioner kroner ved gode resultater i 2007 og 2008. På årsregnskapet medførte salget en nettogevinst på 40 millioner kroner
Da oljeanalyseselskapet ResLab ble solgt til amerikanske Weatherford, gikk SINTEF på lignende måte 30 millioner i pluss.
– En planendring i pensjonsordningen i konsernet har også gitt et positivt utslag i regnskapet på om lag 30 millioner, forklarer han.
EU og klima
Mer enn 300 millioner kroner av SINTEFs inntekter kom i fjor fra internasjonale prosjekter, hvor EU-prosjekter alene utgjorde en omsetning på 125 millioner. Dette er en økning på 25 prosent i forhold til 2006.
EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling startet også i fjor, og SINTEF har ambisjon om at EU-suksessen bare skal øke i styrke. SINTEF er tungt inne i flere prosjekter, og arbeider målrettet med flere søknader, opplyser Bye.
– I tillegg har vi store forhåpninger til økt satsing på energirelatert forskning i kjølvannet av klimaforliket, sier han til TU.no.
Spytter pengene tilbake
Reglene forbyr utbyttefest av overskuddet fra SINTEF, og resultatet fører dermed til nye investeringer i ny forskning, vitenskapelig utstyr og laboratorier – sårt tiltrengte sådan.
– Det er et betydelig etterslep i forhold til behovet for nye laboratorier og annet vitenskapelig utstyr i Norge. I SINTEF skal vi ta vår del av investeringene, men det er helt avgjørende at myndighetene bevilger penger til investeringer i nasjonale forskningslaboratorier. Dette er nødvendig for å videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon, sier Unni Steinsmo.
