I 2010 kom gikk medlemmene i Rådgivende ingeniørers forening (RIF) ut med en omfattende rapport om tilstanden på infrastruktur og bygg i landet.
Rapporten konkluderte med et vedlikeholdsetterslep på 800 milliarder kroner, og at så mye som 80 prosent av dagens kommunale bygningsmasse ikke oppfylte gjeldende lover og forskrifter.
Denne høsten har de rådgivende ingeniørene igjen samlet seg, for å undersøke rikets tilstand, fem år etter første gjennomgang.
Norge 2050
Den nye tilstandsrapporten baserer seg på det samme som den første, men i tillegg har ingeniørene valgt å se lenger frem på ulike fremtidscenarioer.
– Vi bruker akkurat samme metodikk i arbeidet nå som vi gjorde i 2010. På den måten får vi et fullgodt sammenlikningsgrunnlag, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Den forrige rapporten slo hardt og fikk voldsom medieoppmerksomhet. Hansteen er godt fornøyd med effektene av rapporten, og mener det er tydelig at politikerne har tatt vedlikehold mer seriøst i etterkant av den.
– Bevilgningene til vedlikehold av både vei og bane har økt en god del de siste årene, sier hun.
Les også: 2015 kan bli mørkt: 120.000 lysarmaturer må skiftes ut
Metode fra oljenæringen
I den nye rapporten har de rådgivende ingeniørene valgt å se på en rekke mulige scenarioer for fremtidens bygg- og infrastruktur og hvordan det vil påvirke samfunnet.
– Scenarioplanlegging har eksistert siden 1940-tallet, men ble nok mest kjent på 70-tallet da Shell begynte med sin scenarioplanlegging fordi de innså at tradisjonell prognoser ga for begrenset syn på utviklingen fremover, sier Hansteen.
Og legger til at det trolig var dette som gjorde at Shell håndterte OPEC-krisen på en helt annen måte enn andre tilsvarende selskaper.
– Adam Kahane fra Shell ble derfor hentet inn for å bistå da Sør-Afrika i 1991 stod ovenfor store politiske utfordringer. Scenariotekningen bidro til å løfte blikket og se mulige langsiktig utviklinger og hva som er viktige drivkrefter, forklarer Hansteen.
I denne forbindelse har de rådgivende ingeniørene sett på en rekke sikre, og usikre drivkrefter som vil påvirke offentlig bygg- og infrastruktur.
– Vi vet at vi blir flere, at det blir flere eldre, at klimaet blir tøffere og våtere og at vi står overfor en stadig økende urbanisering, sier Hansteen.
Les også: Her skal de bygge Stavangers nye knallgrønne bydel
Norsk økonomi
De usikre driverne, som er grunnlaget for de ulike scarioene, er norsk økonomi og gjennomføringsevne.
– Om man går fem år tilbake i tid tror jeg alle tenkte at norsk økonomi ville holde seg. Nå ser vi at mange økonomieksperter peker på at en stagnasjon eller tilbakegang i norsk økonomi også er et mulig scenario. Det vil utvilsomt påvirke hva Norge har å «rutte med», og RIF ønsker å se på hvordan Norge kan ha sikre og velfungerende byer og tettsteder tross for nedgang i norsk økonomi, sier hun.
I tillegg til dette ser de rådgivende ingeniørene på gjennomføringsevnen.
– God økonomi er ikke synonymt med god gjennomføring, men god gjennomføringsevne er viktig uansett for å satt i gang samfunnskritiske nyinvesteringer og vedlikehold og få mest nytte av hver krone som investeres i offentlig bygg- og anlegg. sier Hansteen.
Les også: Optimistene tror på byggestart for skipstunnelen på Stad i 2018
Felles målemetoder
Det brukes i dag ingen felles metodikk for å beregne oppgraderingsbehovet på bygg, vei og jernbane, og annen infrastruktur. Dette håper RIF på å endre.
– Det er en stor utfordring at ulike offentlige eiere ikke måler oppgraderingsbehov på samme måte, sier utviklingssjef Ari Soilammi i RIF.
Han håper de rådgivende ingeniørene ved hjelp av arbeidet med State of the Nation kan påvirke offentlige eiere til å bruke en standardisert målemetode.
– I State of the Nation må vi sammenlikne de ulike metodene slik at man får en så ensartet oppfatning av oppgraderingsbehovet som mulig, sier han.
– Dette kan forhåpentligvis gi politikerne et bedre grunnlag for å trekke beslutninger om hva som skal prioriteres, sier Hansteen.
Les også: Sjefingeniør: – Norge i ferd med å gå tom for god grus og pukk
Offentlig bygningsmasse
Offentlig bygningsmasse er ifølge Hansteen et godt eksempel på dette.
– Norge har offentlig bygningsmasse tilsvarende ti Folketrygdfond, men ingen felles strategi for hvordan forvalte disse store verdiene. Til tross for at det brukes til dels mye på vedlikehold så bevilges det ikke noe i nærheten av tilstrekkelig, sier Hansteen.
Hun er usikker på om kommunenes arealbruk er optimal.
– Norge har trolig for mye offentlig areal per innbygger. Vi vurderer nå om kommunene har rett bygningsmasse og ser på om vi kan få mer igjen for pengene dersom bygningsmassen er mer optimal, sier hun.
Les også:
Rapport: Alle nybygg bør bygges 100 prosent «energifleksible»
