At våre tidlige slektninger, fra Homo Erectus til Homo Sapiens, gjorde sitt fornødne, vet vi.
Hvor de gjorde det er et større mysterium. Men en form for toalett hadde nok enkelte i hula hvor de bodde. Det vet vi fordi vi har funnet restene av «innholdet», og det har gitt oss verdifull innsikt i kosthold og vaner. Men selve toalettet var neppe mer enn et hull i bakken.
Bedre ble det da vi kom til bronsealderen. Kulturer i Indusdalen hadde en form for toalett for nesten 5000 år siden.
Noen var konstruert i stein med treseter over rennende vann som ledet uhumskhetene unna. I løpet av et par hundre år hadde kulturer i dagens Pakistan utviklet toaletter i hvert hus. De hadde en form for enkel kloakk gravd ned som kanaler i bakken og dekket av plater i brent leire.
Det er funnet enda eldre toalettsystemer og kloakker i Skottland, så ideen om hvordan best bli kvitt ekskrementer er ikke noe det moderne mennesket har kommet opp med.
TEST: Hyttedo med hjemmekomfort
Kloakken
Uansett hvordan toalettet var konstruert, var selve kloakken den viktige infrastrukturen for å betjene mange mennesker.
På Kreta ble det benyttet glaserte teglrør allerede for 3000 år siden for å lede kloakk bort. Det er rør som ennå fungerer.
Kloakker var ingen ny oppfinnelse da romerne grov ut sin hovedkloakk, Cloaca Maxima, rundt 600 år før Kristus. Den var sannsynligvis en kombinasjon av graving av tunneler og tildekking av kanaler, og ble brukt både til å drenere myrområder og til å lede avfall ut i elven Tiberen. Fortsatt er dette en viktig måte å drenere overvann etter regnvær i Roma.
Den romerske kloakken ble brukt til å lede vann bort fra store offentlige badehus. Vannet herfra ble ledet til offentlige toalettanlegg og til bygninger hvor det ble brukt til å skylle avfallet ned i Tiberen. Folk flest brukte potter som de tømte i kloakken, mens mange private hus hadde kloakkrør av tegl eller en form for septiktank.
Les også: Derfor er det så lange toalettkøer på Gardermoen
Storbyproblem
Det tok tid fra det romerne hadde for over 2000 år siden ble vanlig i byer. Det mest kjente eksempelet på et stort problemløsende kloakkprosjekt er hvordan London fikk sin kloakk på 1800-tallet.
Fra 1859 (fem år etter at Teknisk Ukeblad ble etablert) til 1865 bygde ingeniøren Joseph Bazalgette 72 mil hovedkloakk som eliminerte koleraepidemier og problemer som «Den store stanken» i 1858.
Gigantprosjektet forvandlet Themsen tilbake til noe som kan kalles en elv, og ikke en åpen, fiskedød kloakk.
Fra middelalderen til Viktoriatiden var såkalte kammerpotter i flittig bruk. Her gjorde man sitt fornødne, men så måtte de tømmes, og dermed havnet innholdet i utgravde latriner eller direkte ute i gatene der det ikke var anlagt kloakker. Jo mer byene vokste, desto større ble problemet.
Les også: Her filmes Kerry av norsk drone
Vannklosettet
Forløperen til det moderne vannklosettet dukket opp i 1596 da Sir John Harington konstruerte en toalettskål som kunne spyles ren fra en tank med en ventil. Til og med dronning Elisabeth den 1. fikk et slikt toalett, men hun brukte det etter sigende ikke fordi det laget for mye støy når det spylte.
Nesten to hundre år senere, i 1775, kom det neste store skrittet i riktig retning. Da oppfant Alexander Cummings vannlåsen i form av et S-formet rør som hindret lukten fra kloakken å slå tilbake.
Derfra gikk det fort. Allerede tre år etterpå ble vannklosettet forbedret på flere punkter, og sisternen fikk en forløper til flyteventilen vi kjenner dag og som regulerer vanninnholdet i sisternen.
Innsikt: Kan vi snart kaste alle betalingskortene?
Særdeles populært
Etter hvert som kloakkene ble bygget ut, økte også bruken av vannklosetter.
En av de store attraksjonene på «the Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations» i Hyde Park i London, en forløper til dagens verdensutstillinger, var nettopp vannklosettet. Her kunne publikum prøve moderne og forbedrede vannklosetter for én penny. Nesten en million lot seg friste, så dette var gode nyheter.
I Norge fikk bankmannen Nicolay August Andresen installert hele tre vannklosetter i sitt nye hus i Kirkegaten 6 i Kristiania allerede i 1858.
Men det tok tid før vannklosettet erstattet alskens potter og tørrklosetter. Det er ikke så mange år siden de siste latrinekjørerne i Norge måtte finne alternativt arbeid.
Innsikt: Dette bør du se etter når du kjøper LED-pærer
Ikke bare vann
Selv om vannklosettet har gått sin seiersgang, finnes det alternativer for å bruke veldig lite eller ikke noe vann. På fly er det rent vakuum som tømmer skåla og ventiler som lukker forbindelsen til septiktanken.
Norske Jets har gjort svært stor suksess i det maritime markedet og på hyttemarkedet med sine vakuum/vannklosetter. I stedet for å spyle med vann suges innholdet ut av det de kaller en vakuumator, en turbin som suger, finmaler og blåser ut innholdet slik at det kan leveres videre i tynne rør. Når jobben er gjort i løpet av noen sekunder, doseres en halvliter vann ned i skåla.
Siste skrik i toalett er det papirløse toalettet. Det er et vannklosett, men du avslutter oppholdet med å tykke på en knapp, og så blir baken dusjet ren med vann. Ikke kaldtvann selvfølgelig, men hudtemperert vann. En selvrensende dusjdyse kommer ut og gjør jobben. Den er tilpasset både individ og kjønn. Og når det er rent der bak, blir man tørket av varmluft.
Noen av disse dusjtoalettene har til og med luktavsug som fjerner ethvert bevis på oppholdet.
Selv om toalettet er blitt aldri så behagelig, hygienisk og papirløst, stopper ikke utviklingen. Det daglige toalettbesøket kan bli til en daglig legesjekk. Prøver av avføring og urin kan gi verdifull helseinformasjon og fortelle om trender som ikke noe helsevesen kan ta seg av innen rimelighetens grenser.
Andre innsiktssaker:
Studier av myke materialer kan gi oss helt nye produkter
