Lederne har argumentene klare når du skal forhandle om lønn, skriver svenske Chef.se.
Slik møter de argumenter som ansatte gjerne har når de forhandler om lønn:
Private argumenter:
Enkelte argumenterer med at de har kjøpt nytt hus eller at de må klare seg med en inntekt en stund.
Ledere rådes til å møte dette på enkelt vis: Å avvise argumentet fordi privatøkonomiske forhold ikke er relevant for lønnsnivået.
Motivasjonsargumenter:
Mange sier at høyere lønn vil få dem til å jobbe hardere. De blir altså mer motivert av høyere lønn.
Her rådes ledere til å utfordre de ansatte når det gjelder hvorfor de egentlig jobber der. Er det bare lønna som motiverer? Slik flytter de fokuset bort fra lønnsnivået. De retter også samtalen framover ved å si hva de ansatte bør gjøre for å få høyere lønn.
Sammenlikninger:
Å sammenlikne egen lønn med lønna til kolleger eller standarden i bransjen, regnes blant de mer effektive lønnsargumentene for ansatte.
Her trenes ledere opp til å si at slike sammenlikninger ikke er relevante, siden lønnsfastsettingen er individuell og det er enkeltansattes prestasjoner som teller.
Ansiennitetsargumenter:
"Jeg har jobbet her lenge". "Jeg har lengre ansiennitet enn andre".
Slike argumenter møtes omtrent på samme måte som sammenliknende argumenter. Ledere sier at det ikke er ansienniteten som teller, men prestasjoner, ansvar og etterspørsel. De sier gjerne at ansiennitet var viktig for 40 år siden, ikke i dag.
Jobbe lenge-argumenter:
Enkelte mener at de bør ha høyere lønn fordi de jobber så mye,
Det møter ledere gjerne med at hvor mye ansatte jobber, allerede er tatt med i beregningene for lønnsutviklingen. De sier ofte også at mye overtid ikke er et kriterium for lønnshopp.
Angripende argumenter:
"Du er sjelden her på dagtid, så du vet ikke hva jeg gjør".
Her skal lederne ikke gå i forsvarsposisjon, men heller la medarbeideren fortelle hva han gjør. Deretter vrir de samtalen over på sin vurdering av den ansattes prestasjoner.
