KARRIEREARBEIDSLIV

Sjefer foretrekker A-mennesker

De som kommer tidlig på jobb, oppfattes som mer produktive.

TIDLIG PÅ'N: De som starter arbeidsdagen tidlig, oppfattes som mer produktive.
TIDLIG PÅ'N: De som starter arbeidsdagen tidlig, oppfattes som mer produktive. Bilde: Colourbox
12. aug. 2014 - 09:17

To ansatte med mulighet for fleksitid kan jobbe et likt antall timer og være like produktive, men deres leder vil likevel ha ulik forestilling om hvor godt de egentlig jobber.

Det henger sammen med når den ansatte velger å jobbe i fleksitiden sin.

Les også: Ikke gjør dette når du innkaller til møter

Tidlig på jobb = produktiv?

Ledere har nemlig en oppfatning av at de som starter på jobb grytidlig er mer produktive og samvittighetsfulle enn dem som kommer på jobb litt senere og heller jobber utover kvelden.

Det avslører et forskningsstudie fra Washingtons Foster School of Business.

– Dette fører til at organisasjoner ubevisst straffer de ansatte som bruker fleksitiden aktivt. Det betyr at de får dårlige vurderinger av sine ledere, og det påvirker deres muligheter for forfremmelse. Det kan delvis forklare hvorfor vi ofte ser at bruk av fleksitid har negativ påvirkning på de ansattes karrierer, ifølge forskere Christopher Barnes, Kai Chi Yam og Ryan Fehr.

Utdrag av studiet omtales nå i Harvard Business Review, og skal senere i sin helhet publiseres i Journal of Applied Psychology.

Les også: Styr unna disse blemmene når du holder presentasjon

Utførte eksperiment

Forskerne ved Washingtons Foster School of Business gjennomførte et eksperiment:

141 deltakere ble bedt å opptre som avdelingsledere, og vurdere ytelsen til deres fiktive ansatte, basert på utdelt informasjon om arbeidstid og innsats fra hver medarbeider.

– Det avslørte at fiktive ansatte som jobbet fra 07-15 fikk bedre vurderinger enn dem som jobbet fra 11-19, selv om arbeidsinnsatsen var helt identisk.

Forskerne har i tillegg funnet sammenheng mellom ledernes egne vaner for bruk av fleksitid og hvordan de oppfatter andres produktivitet.

– Ledere som er A-mennesker ser mer ned på ansatte som kommer sent på jobb. Ledere som selv foretrekker å jobbe utover kvelden har ikke problemer med at andre ansatte også benytter fleksitiden.

Les også: Slik blir du mer produktiv på jobb

Hva er motivasjonen?

I artikkelen vises det også til et studie fra University of Minnesota og Vanderbilt University.

Der er konklusjonen mer nyansert:

  • Ledere som er positive til fleksitid, er det som oftest når de mener at ansatte bruker det for å bli mer produktive.
  • Hvis det blir oppfattet at de ansatte bruker fleksitiden mest av personlige årsaker, er de fleste lederne negativt innstilt.

Med andre ord kan de ansatte bli belønnet eller straffet, avhengig av hva lederen mener er motivasjonen for å bruke fleksitid.

Les også: Dette er de vanskeligste teknostudiene å komme inn på

Annerledes forskning

Nina Cathrine Berg er seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret. Hun sier at det er vanskelig å overføre denne typen undersøkelser fra USA til Norge.

– Vårt arbeidsliv er veldig annerledes. Det er nok mye mindre basert på slike forenklede analyser om ytelse som en ofte støter på i amerikansk forskning. I noen bransjer er man imidlertid mer påvirket av denne typen forestillinger enn i andre, sier Berg.

Hun mener at det kan være mer vanlig i store globale selskaper.

– I mindre virksomheter, som dominerer norsk arbeidsliv, mener jeg det er lettere å se folks reelle ytelse. Men dette er erfaringsbasert synsing, og ikke basert på forskning.

Åpent landskap: Dette irriterer oss mest på jobb

Handler om tillit

Kommunikasjonsleder i Lederne, Sverre Simen Hov, legger til:

– Mennesker er ulike. Noen er effektive tidlig på dagen mens andre kan være tilsvarende effektive senere på dagen. Det viktigste er å vise at man stoler på den ansatte.

Han sier at arbeidsgivere som gir tillit ofte får mer tilbake enn om man måler og detaljstyrer de ansattes hverdag.

– Når stadig flere arbeidsgivere forventer fleksibilitet fra sine arbeidstakere, må de også regne med at det stilles krav om fleksibilitet tilbake, blant annet om når arbeidet skal utføres.

Les også:

Så mye betyr karakterene for lønna

Kjetil (26) er eneste nordmann på Googles New York-kontor

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.