I løpet av 2015 planlegger Statens Vegvesen å legge ut mer enn 2,3 millioner tonn asfalt på norske riks- og fylkesveier.
Asfalten skal dekke tilsammen 3683 kilometer med vei, derav 1409 kilometer riksveier og 2274 kilometer fylkesveier.
Eksisterende veier
Det meste av årets asfaltarbeid gjelder vedlikehold av eksisterende riks- og fylkesveier.
– Dette er asfalten som går til vedlikehold. Asfalt til nye veier inngår med noen få unntak ikke i tallene, så alt i alt vil det legges ut mer enn de 2,3 millionene tonn, sier sjefingeniør Even K. Sund i Statens vegvesen.
Arbeidet er fordelt over 84 kontrakter, som vil koste 2,5 milliarder kroner.
Av dette går 1,2 milliarder til riksveier, og resten til fylkesveier.
Nytt veiselskap i år: Kart: Her kommer de nye veiene
Temperaturavhengig
Både mengde asfalt og antall kilometer asfalten skal fordeles over, er en økning fra 2014.
– Det har vært en jevn økning de siste årene, og fokuset på dekkevedlikehold har økt, sier Sund.
Og legger til at det ikke bare er asfaltering som gjennomføres når veier skal vedlikeholdes.
– Det er viktig at veiene som reasfalteres har god drenering og et godt veifundament. Vi har god oversikt over tilstanden på veidekkene, og dette bruker vi aktivt i prioritering av strekninger.
Sund forteller at når asfalten skal legges ut varierer litt i de ulike landsdelene.
– Arbeidet må tilpasses temperatur, så i nord hvor det gjerne er tele noe lenger enn i sør vil vi starte noe senere, sier han.
I all hovedsak foregår arbeidet mellom mai og september.
Les også: Her må danskene snart kjøre på venstre side av veien
Avhenger av trafikkmengde
Det er også forskjeller på hvor mye og hva slags type asfalt som vil legges på de ulike veiene.
Sund forteller at veier med høy trafikk krever asfalt av høyere kvalitet enn på de med lav trafikk. Tykkelsen på asfalten kan også variere.
– Enkelte steder kan det kreves så mye som 120-150 kilo asfalt per kvadratmeter for å rette opp det gamle vegdekket. Jo mer ujevnt det gamle dekket er, jo mer asfalt går med til å rette opp veien, sier han.
Av og til må også det gamle vegdekket freses før ny asfalt legges, gjerne på grunn av høydebegrensninger som for eksempel i tunneler.
En del eldre fylkesveier kan derfor, til tross for lavere trafikkmengde, kreve store asfaltmengder.
– Noen steder må ujevnheter og dumper også rettes opp, det kan kreve en god del asfalt til tross for at årsdøgntrafikken ikke er spesielt høy. En del fylkesveger har rett og slett ikke sterkt nok veifundament, og disse bør forsterkes før nytt slitelag legges, sier Sund.
Ny rapportNy rapport: Færre bomstasjoner bra for hele landet
Se hvor asfalten kommer der du bor:
