Oljeselskapene på norsk sokkel opplever det stadig vanskeligere å kvitte seg med oljeholdig avfall fra boreoperasjoner.
Eldre installasjoner og modne felt gir stadig større mengder avfall som må håndteres. Samtidig har lekkasjer fra flere avfallsbrønner på sokkelen de siste årene gjort det mindre aktuelt å deponere avfallet ved plattformene.
I tillegg sørget ulykken ved Vest Tank-anlegget i Sløvåg i 2007 for at de resterende behandlingsanleggene kom i kapasitetsskvis.
Les også: Krever fire års fengsel for Vest Tank-ledere
Bellona mener Vest Tank-ulykken førte til at nye aktører så sitt snitt til å etablere seg, og myndighetene ga tillatelse til nyetableringer på grunn av kapasitetsproblemene.
Les også: Bellona fant lekkasjer
Klare paralleller
Ifølge Bellona er det også klare paralleller mellom Vest Tank-ulykken, der spesialavfall fra oljeindustrien ble lagret under uforsvarlige forhold, og en eksplosjon i 2007 spredte gift over nærområdet, og funnene hos bedriften Oleon i går. Oleon tok i mot avfall fra bedriften DSV, som de ikke hadde dispensasjon til å håndtere. Nå peker aktørene på hverandre, og DSV mener de trodde Oleon hadde lov til å lagre den type avfall som ble levert. Oleon hevder at de ikke ble informert om hva slags avfall de fikk.
– Oljeselskapene er ikke interessert i å sjekke kvaliteten på de selskapene de leverer avfall til, skriver Bellona på sin hjemmeside.
Les også: – De brøt regelverket og det er alvorlig
Ikke enig
Karl Nordbraathen, sjefingeniør i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif,) er forsiktig med å trekke paralleller mellom Vest Tank-ulykken i Sløvåg og aksjonen i Sandefjord i går.
- Det man forbinder med Vest Tank er eksplosjonen som oppstod. Det ble drevet en helt annen aktivitet der, som raffinering av dårlig bensin. Det har ingen ting med lagring av farlig avfall, som man gjør hos Oleon i Sandefjord, sier Nordbraathen til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Trodde de hadde lov
Bør ta lærdom
Han mener likevel at oljeselskapene bør ta lærdom fra både Oleon-aksjonen og Vest Tank.
– Det er ofte boreavfall som havner på disse anleggene. Alle som har et farlig avfall er forpliktet til å levere det til anlegg med gyldig tillatelse og som har kapasitet til å behandle det aktuelle avfallet, sier Nordbraathen.
Les også: Bellona-aksjon i Sandefjord
Vil følge opp
Statoil bekrefter overfor TU at deres boreavfall har blitt levert til DVS, som sendte det videre til Oleon i Sandefjord.
– Generelt pålegger vi leverandørene våre de samme strenge krav og retningslinjer til oppfølging av sine underleverandører som vi krever av oss selv. I det ligger det at blant annet tillatelser og dokumentasjon skal være på plass, sier informasjonssjef i Statoil, Ola Anders Skauby, til Teknisk Ukeblad.
Nå har Statoil bedt en av sine boreentreprenører, M-I Swaco om å redegjøre for de leveransene de har sendt til DVS, slik at Statoil kan følge opp sin del av ansvaret.
Pågående prosess
Statoil sier de har pågående en prosess som ser på avfallshåndtering i logistikkjeden, der håndtering av boreavfall er en viktig del.
– Vi har generelt stort fokus på oppfølging av våre underleverandører og har over tid hatt et spesielt fokus på boreavfall, sier Skauby.
Det kommer ikke frem hva prosessen går ut på, og hva den skal resultere i.
Går gjennom leverandører
– I lys av opplysningene som kom frem i går (Bellona-aksjonen i Sandefjord red. anm) vil vi nå gå gjennom oppfølgingen av våre leverandører for å se om vi kan ytterligere styrke dette arbeidet, sier Skauby, uten å spesifisere hvordan arbeidet skal styrkes.
Statoil bekrefter at det har vært en økning i avfallsvolumene fra boreaktiviteten.
– Dette har sammenheng med at mindre har blitt injisert i formasjonene offshore. Det medfører også en betydelig økning av kostnadene knyttet til logistikk og avfallshåndtering, sier Skauby.
Han legger til at Statoil ikke har grunn til å tro at mengdene vil øke ytterligere fra 2010-nivået.
