Klokken er halv sju om morgenen på T-banestasjonen på Nationaltheatret i Oslo. Doktorgradstipendiat Marius Dybwad sitter bak et bord fylt av instrumenter. Her har han sittet hele natten. Temperaturen er pluss åtte grader.
– Det blir ikke kaldere enn pluss seks grader, sier han i det han reiser seg for å kontrollere et av instrumentene. De må kontrolleres hvert fjerde minutt. I tre døgn har Dybwad tatt luftprøver av den kjølige luften på t- banestasjonen. På røde skilt står det “Luftsampling – vennligst ikke rør!”.
Falske alarmer
Doktorgraden er en del av et større prosjekt, hvor målet er å utvikle metoder for raskt å kunne detektere og identifisere luftbårne patogene (sykdomsfremkallende) mikroorganismer som kan skyldes et biologisk terroranslag. Det forteller prosjektleder og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Janet M. Blatny.
– Det flyr masse partikler i luften, hvis partiklene for eksempel inneholder mikroorganismer som miltbrannbakterien så er det greit å kunne påvise det veldig raskt for å sette i gang nødvendige beskyttelsestiltak. Problemet med dagens deteksjonsutstyr er at det gir mange falske alarmer som gjør at man slår det av etter hvert, forteller prosjektlederen.
Les også: Fremragende forskning kan ryke
Viktig for sivile
FFI har siden 1998 hattt FoU-virksomhet innen dette området og leder i dag EU-prosjektet TWOBIAS. 
– EU har tatt dette på alvor og ønsker å utvikle utstyr og bedre beskyttelse mot bioterror. Selvsagt handler det om å bistå Forsvaret med instrumenter som de kan bruke i felt, men det er like viktig for sivile, sier Blatny.
FFI vil også se på partikkelstørrelsen og konsentrasjonen av luftbårne partikler:
– De mest interessante partiklene er de vi puster inn.
Les også: Nye bakterier truer immunforsvaret
Kartlegge normen
Prosjektlederen understreker viktigheten av å få kartlagt hva som befinner seg i luften på ulike steder, for bedre å kunne skille ut det som ikke skal være der.
– Vi har også tatt prøver rett utenfor FFI. Vi ønsker å kartlegge ulike typer partikler i luften og utvikle metoder for å ta luftprøver som kan bidra til å lage en standardmetode. Vi må først kartlegge normen, for å vite hvor de falske alarmene er og for å kunne påvise biologisk terror eller naturlige forekommende patogene mikroorganismer.
Miltbrannbrevene i 2001 i USA satte fart på forskningen på dette området både i statene og i Europa.
Industrielle partnere
– Men hvorfor har det ikke vært forsket på dette området tidligere? Har ikke forsvaret vært interessert i å kunne beskytte seg mot fiendens biologiske våpen?
– Utviklingen av biologiske våpen skjedde i det skjulte og mye har vært hemmelighetsstemplet. Forsvaret beskytter seg mot slike anslag ved bruk av beskyttelsesklær og åndedrettsvern. Teknologien har utviklet seg, men fortsatt møter vi begrensninger. Vi trenger å utvikle bedre biologiske deteksjons- og identifikasjonsutstyr, blant annet ved bedre software algoritmer, sier prosjektlederen, og frir til potensielle industrielle partnere.
– Jeg er utrolig spent på hva Marius Dybwad vil finne i sine luftprøver fra Nationaltheatret.
Les også: Mener våpen blir den nye oljen
900 dyrkede plater
Marius Dybwad har siden forsøket ble avsluttet i forrige uke jobbet i laben.
– Vi holder nå på å telle alle plantene vi har dyrket. Det ligger godt over 900, forteller han og understreker at det er for tidlig å si noe om resultatet.
– Det ser ut som om dette forsøket støtter opp under tidligere studier. Det er mer bakterier i lufta når det er mye folk på stasjonen, sier han.
Les også: – Luftkvaliteten i storbyene forverres
Les også:
Katastrofalt for Vestlandet ved atomkraftulykke
USA frykter terror mot IFE-reaktor
