Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet de neste ti årene har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner.
– Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, sa konserndirektør Gunnar G. Løvås på en pressekonferanse i dag.
Et eksempel er det planlagte prosjektet Ofoten-Balsfjord-Hammerfest. Det ble i fjor anslått til å koste mellom 6 og 9 milliarder kroner. Nå er anslaget økt til mellom 8 og 12 milliarder.
Sydvestlinken gjennom Østfold til Sverige ble i fjor beregnet å koste mellom 2,8 og 4,2 milliarder kroner. Nå er estimatet økt til mellom 3,3 og 5 milliarder.
Les også: Kraftlinjene blir dobbelt så dyre
Dyre planer
83 prosent av Statnetts investeringsportefølje er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.
Løvås understreket at Statnett har lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i kostnadsintervallet.
Statnett har det siste året avdekket flere kritiske begrensninger for sine prosjekter, blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester.
Les også: Vil ikke bygge kraftkabel langs E6
Mye på en gang
Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022, fortalte Løvås.
Det kan også bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
Prosjektene Ofoten-Balsfjord-Hammerfest og Sydvestlinken ligger an til å trenge mer tid for å bli bygget.
Sydvestlinken skulle ifølge fjorårets nettutviklingsplan stå ferdig mellom 2018 og 2020. Men nå varsler Statnett at de samarbeider med Svenska Kraftnät om å revidere tidsplanen for prosjektet, og at dette sannsynligvis vil innebære en utsettelse.
Les også: EU vil fjerne kraftlinjehøring
– Ingen samarbeidsproblemer
På pressekonferansen kunne ikke Løvås ikke si hvor mye ekstra tid som vil trenges.
– Vi trenger mer tid enn det vi tidligere har lagt til grunn. Både Svenska Kraftnät og Statnett har store utbyggingsoppgaver som samlet sett skal kunne gjennomføres, og hvor vi ha et felles bilde av prioriteringen av arbeidet.
– Er det samarbeidsproblemer med svenskene?
– Nei, det er det ikke, svarte Løvås.
Les også: Borten Moe stopper private kabelutbyggere
– Klar i tide
Mens nordnorgelinjen i fjor ble anslått til å trenge 4-5 år før den fikk konsesjon (forventet i 2013), er det nå anslått at den vil bruke 5-6 år. Dermed kan den i verste fall ikke stå ferdig før i 2019.
Løvås understreker at Statnett fremdeles har full trøkk på prosjektet.
– Men er ikke dette et negativt signal for Statoil, som ønsker sikkerhet for kraftforsyningen slik at de slipper å gjøre seg avhengig av enda et gasskraftverk uten rensing hvis de skal utvide sin virksomhet på Melkøya?
– Jeg oppfatter det ikke slik at det er en kjempestor problemstilling. Jeg opplever at prosjektet har veldig bra fremdrift nå, det er et prosjekt som er sterkt ønsket i landsdelen for å bedre forsyningssikkerheten.
– Så du har tro på at dere klarer å få bygget linjen slik at den står klar til å levere når Statoil trenger kraften på Melkøya?
– Ja, sier Løvås.
Bekymret Energi Norge
Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth advarer mot at kostnadene løper løpsk.
– Vi er tilfreds med at Statnett er kommet godt i gang med viktige forsterkninger i sentralnettet, men kostnadsveksten som ble kjent i dag gir grunn til bekymring. Mange prosjekter viser seg å bli vesentlig dyrere enn forutsatt, uttaler Ulseth i en pressemelding, og viser til at kostnadene skal til syvende og sist betales av brukerne av nettet.
– Nå er det viktig at Statnett holder fast fokus på kostnadskontroll, og at myndighetene bidrar til mer effektive plan- og konsesjonsprosesser som ikke medfører unødvendige tilleggsutredninger og politiske omkamper, mener Ulseth.
Fikk du med deg disse sakene?
Her kommer Norges største solfangeranlegg
Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo
