Planetary Transits and Oscillations of stars, eller Plato, er navnet på romobservatoriet som den europeiske romorganisasjonen håper skal finne millioner av "beboelige" planeter utenfor vårt solsystem.
Esa annonserte nylig at Plato har blitt godkjent som et såkalt "m-klasseprosjekt". Det er den nest største kategorien innenfor Esas vitenskapelige rammeprogram frem mot 2025, med et kostnadstak på om lag en halv milliard euro.
Plato skal skytes opp med en Soyuz-rakett fra oppskytningsfeltet i Kourou i Fransk Guyana i 2024.
Les også: De beste meteorittene er verdt 40 ganger mer enn gull
Ser etter beboelige planeter
Plato skal undersøke relativt lyssterke stjerner i vårt nabolag av Melkeveien. Observatoriet skal se etter planeter på størrelse med jorden, og jordlignende giganter.
Målet er å finne planeter i den såkalte beboelige sonen, hvor temperaturforholdene ligner på jordens og kan opprettholde liv.
– De siste Esa-prosjektene har konsentrert seg om sola, vårt eget solsystem og kosmologi, da er det ikke så rart at man velger en ferd som skal undersøke planeter utenfor vårt eget system. Dette er absolutt et av de heteste temaene innen romforskning nå, forteller Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Plato etterfølger solsatellitten Solar Orbiter og Euclid, en sonde som skal kartlegge sort energi i universet. Disse er m-klasseprosjekter som ble godkjent i 2011.
Videoanimasjon: Slik blir månen i 2014
34 "øyer"
Plato skal bruke et sett av 34 små identiske teleskoper og kameraer. Det aldrende Kepler-observatoriet, som har blitt brukt til å oppdage mange av exoplanetene vi kjenner i dag, kunne bare se på en liten del av himmelen. Plato skal kunne ta bilder av halvparten av den observerbare himmelen.
Wahl forteller at prosjektet nå er gjennom nåløyet, men at selve ingeniørjobben gjenstår, en viktig grunn til at Plato ikke vil skytes opp før om et tiår.
– Dette er ikke hyllevare. Teknologien skal tåle høy stråling, vakuum, og peke svært nøyaktig. Nå går man over fra de rent vitenskapelige til ingeniørmessige vurderinger. Hvordan bør den se ut, hvordan skal man hengsle teleskopene, hvordan utforme gyroer og solcellepaneler? Disse betraktningene må studeres i detalj før man vet hvordan skal den se ut.
Teleskopet skal observere solsystemet fra det som kalles Lagrangepunkt L2, hvor satellitten kan trekkes med i jordas bane rundt sola.
Les også. Oljeboring og skipstrafikk gir mer norsk romvirksomhet
Millioner av planeter
Nasas Kepler, Esas Corot og flere bakkebaserte observatorier har hittil funnet over tusen planeter utenfor vårt solsystem de siste årene. Det antallet vil ESA nå at skal kunne ganges med tusen.
– Det er ikke mange årene siden man ikke kjente til en eneste exoplanet. Nå ser man at det finnes planeter rundt nesten hver eneste stjerne i nærheten av oss. Det er enormt mange planeter i vår del av Melkeveien, sier Wahl.
Planeter oppdages ved lysforandringer når de passer foran sin stjerne, eller ved måling av bevegelser i stjernene forårsaket av planetes gravitasjonsfelt. I tillegg skal Plato måle seismisk aktivitet i stjernene, for å bestemme deres karakteristikk og alder. Solsystemenes alder er en viktig faktor når man skal bestemme om en planet befinner seg i den beboelige sonen.
– Esa går inn med storslegge, og gå fra tusen til én million oppdagede planeter. Av de tusen vi kjenner er det ingen som ligner veldig på jorda. Drømmen er å finne den som virkelig ligner jorda, og sjansen for det øker jo hvis man ser på et stort antall planeter.
Les også: Bygger verdens største teleskop
Uklart hvordan Norge kan bidra
Det er ikke klart i hvilken grad norske leverandører skal bidra med teknologi til Plato.
– Når det gjelder industrioppgaver vet man ingenting i øyeblikket. Vi er jo med og betaler, og Esa-landene skal ha industrioppdrag i samsvar med medlemskontingenten. Men det ligger nok noen år frem i tid.
Ifølge Wahl er det også for tidlig å si noe om norsk vitenskapelig involvering. Foreløpig er det ikke store forskningsmiljøer i Norge som konsentrerer seg om planeter utenfor vårt solsystem.
– I Norge har det vært mye fokus på solfysikk, kosmologi, romfysikk (som nordlys), og mindre aktivitet knytta til det med exoplaneter. Vi syntes det blir spennende å se om det er nisjer som norske forskere kan gå inn på.
Uansett vil data fra Plato være tilgjengelig for hele det vitenskapelige samfunnet. Planetjegere bør derfor forbrrede seg på travle tider om et tiår.
Les også:
Dette flyet bruker mye mindre drivstoff
