I løpet av 2013 skal Norsk Romsenter gå til anskaffelse av en ny småsatellitt, foreløpig kalt NORSAT-1.
Satellitten skal utstyres med en mer avansert AIS (Automatic Identification System)-mottaker for sporing av skip fra rommet, samtidig som den skal utføre ulike vitenskapelige eksperimenter.
Nordområdesatsning
I juli i 2010 ble den norske satellitten AISSat-1 skutt opp for å bedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene. Satellitten var en viktig del av norsk nordområdesatsning, og var nominert til Årets Ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad i 2010.
NORSAT-1 er en videreførelse og kontinuitetssikring av satellittdata, og samlet sett vil instrumentene ombord kreve en større plattform enn AISSat-1s 20x20x20 cm.
Erik Tandberg: - Jeg tror det er liv på Mars
Fiskerriessurser og oljesøl
AIS-mottageren sporer skip i norske og internasjonale farvann gjennom et internasjonalt antikollisjonssystem.
Den nye AIS-mottageren på NORSAT-1 vil være mer avansert enn AISSat-1s mottager, og skal også prøve ut nye deteksjonsalgoritmer.
AISSat-1 ble raskt et vesentlig verktøy for overvåking av fiskeriressurser og oljesøl, blant annet for Kystverket og Fiskeridirektoratet.
Opptil 100 000 tonn tyvfiske
Ved hjelp av AIS kan man overvåke skipenes hastighet, hvilket område det befinner seg i, om det møter andre skip for mulig omlasting av fangst, eller legger til land.
Slik kan for eksempel Fiskeridirektoratet kontrollere om bevegelsene stemmer overens med loggbøker, fangstdagbøker, landingsopplysninger og annen dokumentasjon, skriver Norsk Romsenter.
Fiskeridirektoratet har tidligere beregnet at overfiske bare på torsk i Barentshavet har vært på mellom 20 000 og 100 000 tonn per år.
Kraftig nedgang i overfiske
Tallene for overfiske har de siste få årene gått kraftig ned, og ligger i dag på cirka 2500 tonn torsk og 7200 tonn hyse i Barentshavet, i følge Fiskeridirektoratet.
Den kraftige nedgangen skyldes forbedret overvåkning, innføring av et Norsk-Russisk samarbeid, økte kvoter, vanskelige havnestatskontroll, samt vanskelige markedssituasjoner.
Les også: Kan gjøre Europa uavhengig av GPS
Bygger kompetanse
Norsk Romsenter vil i dette prosjektet ha en tyngre teknisk rolle enn det vanligvis har, og satellitten skal også kontrolleres fra Norge.
– Dermed vil prosjektet gi strategisk viktige ringvirkninger i form av kompetanse og infrastruktur for satellittkontroll. De vitenskapelige elementene ved satellitten anses også å være av betydelig interesse for Norsk Romsenters aktiviteter, sier Magne Osmundsen, som er seniorrådgiver for industrikoordinering ved romsenteret.
Norske komponenter
NORSAT-1 forventes oppskytning i 2015, og flere bedrifter i Norge skal levere komponenter til satellitten.
Selve satellittplattformen er imidlertid utlyst internasjonalt, da ingen i Norge produserer satellittplattformer.
Eksempelvis ble plattformen for AISSat-1 utviklet ved Space Flight Laboratory (SFL) ved universitet i Toronto i Canada.
Utlysning
Utlysningen om bygging av satellittplattformen ligger ute i Databasen for offentlige innkjøp i Norge (DOFFIN), samt i den europeiske databasen TED (Tenders Electronic Daily).
Romsenteret søker her etter deltakelse for leverandører som kan dokumentere utmerket erfaring innen mikro-satellitteknologi, ta ansvar for å forhandle frem en oppskytning for NORSAT-1 til ønsket bane, samt levere maskinvare og programvare for NORSAT-1 bakkesegment.
Romsenteret forventer, i tillegg til forbedret skipsovervåkning, at satellitten skal bidra til ny vitenskapelig kunnskap om sola, samspillet mellom sola og jorda, og solas påvirkning av jordas klima og miljø.
Les også:
NASA planlegger base bak månen
Danske amatører vil skyte seg ut i verdensrommet
