Både vindkraften og vannkraften har ønsket en bedring i avskrivingsreglene, slik at de blir like gode som i Sverige. Men Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre gunstigere avskrivningsregler kun for vindkraften, og ikke for vannkraften.
Finansdepartementet skal lage et forslag om dette som vil bli sendt på høring og etter planen fremmes for Stortinget våren 2015.
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er fornøyd med at vindkraften får bedre avskrivingsregler. Men de mener det også må gjelde for all fornybar energi, også vannkraften.
– Forslaget er veldig positivt, og det kan gjøres enda bedre. Dersom regelverket ikke blir teknologinøytralt, kan det nemlig være i strid med EUs statsstøtteregler. Da risikerer vi en langvarig prosess som i ytterste konsekvens kan føre til at ingen får nytte av tiltaket, sier kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i Energi Norge til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her reises Norges nyeste vindpark
Trenger rask avklaring
Han påpeker at det er flere store prosjekter som skal fatte investeringsbeslutning neste år, og at det er viktig å få rask avklaring siden prosjektene må være ferdig bygget innen 2020 får å få elsertifikater.
Heløe setter nå sin lit til at Stortinget løser saken ved å endre regjeringens forslag slik at det blir teknologinøytralt.
– Er det aktuelt for dere å ta saken til Eftas overvåkingsorgan Esa selv, hvis dere ikke får gjennomslag?
– Nei, vi har ikke vurdert det, sier Heløe.
Regjeringen er tydeligvis også oppmerksom på mulige problemer med EUs statsstøtteregelverk.
For i forslaget til statsbudsjett heter det at "innføring av raskere avskrivninger for en avgrenset gruppe investeringer kan reise EØS-rettslige problemstillinger, og departementet vil vurdere spørsmål om notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen nærmere før forslaget fremmes".
Les også: Sugerørskappe skal øke vannkraftproduksjonen
– Dårlig Høyre-politikk
Heller ikke Småkraftforeninga er fornøyd med at vannkraften utelates.
– Vind-, vann- sol- og biokraft bør behandles likt. Å gi det kun til vindkraften underminerer teknologinøytraliteten i sertifikatmarkedet. Dermed kommer prosjekter som har dårligere samfunnsøkonomisk lønnsomhet lenger fram i køen enn de burde være, sier foreningens daglige leder Knut Olav Tveit til Teknisk Ukeblad.
Han er overrasket over at forslaget kommer fra Høyre-regjering.
– Vanligvis forbinder man Høyre med et parti som ser fordelene av generelle og like rammevilkår, og at de lar markedet løse utfordringene. I dette tilfellet burde Høyre finne tilbake til seg selv og innføre en ordning som gjelder alle fornybarformene, sier Tveit.
Les også: Denne gamle fisketråleren huser et bølgekraftverk
Slipper grunnrenteskatt
Småkraftforeninga er imidlertid svært fornøyd med en annen budsjettnyhet, nemlig at alle småkraftverk nå skal slippe grunnrenteskatt.
Regjeringen foreslår nemlig å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5,5 til 10 megavoltampere (MVA). 5,5 MVA kan tilsvare om lag 5 MW.
– Dette er en kjempeseier for oss, vi har jobbet hardt for dette i mange år. Kraftverk som har blitt bygget på 5 MVA på grunn av skatteregelverket vil nå kunne bygges i den størrelsen som gjør at de kan utnytte ressursgrunnlaget best mulig, sier Tveit.
Han sier at det finnes anlegg som er bygget med plass til et ekstra aggregat som nå kan settes inn, og at det finnes anlegg hvor eierne har vurdert å rive ut ett av aggregatene på grunn av skatteregelverket.
– Dette unngår man nå, sier Tveit.
Les også:
– Statnett sløser med vannkraftressursene
