Et norsk vindkraftprosjekt må ha hele 6 øre/kWh høyere inntekter før skatt for å gi samme avkastning som et tilsvarende svensk prosjekt, viser en analyse Thema Consulting Group har gjort på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Energi Norge. Avstanden til norsk vannkraft er ifølge analysen enda større.
Norge og Sverige har opprettet et felles elsertifikatsystem som innebærer at det skal bygges ut 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige fram til 2020.
Det er imidlertid opp til markedet å avgjøre hvor investeringene havner.
Les også: Kjernekraftstopp kan gi prisboom
Dyrere strøm
“Vi risikerer at forskjellene i skattesystemene for fornybar kraftproduksjon gjør at dyrere svenske prosjekter fortrenger billigere prosjekter i Norge. Kostnadene ved å nå sertifikatmålet på 26,4 TWh i 2020 blir i så fall unødvendig høye, og kan gi høyere strømregning for forbrukerne”, konkluderer Thema Consulting i sin analyse.
Sertifikatprisen bakes inn i og øker strømregningen til folk flest, mens den kraftkrevende industrien og enkelte andre grupper slipper unna.
Les også: Svensk vindkraft blør
Treg avskrivning
Det er særlig avskrivningsreglene som er mer gunstige i Sverige enn i Norge. Der avskrives kraftverk, spesielt vindkraftverk, betydelig raskere enn levetiden tilsier.
– Finansdepartementet lukker øynene for at ulike skatteregler vil vri sertifikatfinansierte prosjekter til Sverige, sier markedsrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea) til bransjemediet Montel.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har sagt i Stortinget at hans mål er at halvparten av elsertifikatinvesteringene skal komme i Norge.
– Det snakkes varmt om at man skal legge til rette for at halvparten av utbyggingen på 26,4 TWh skal komme i Norge, men ingenting gjøres, sier Aasheim.
Han mener konsekvensene kan bli at nordmenn finansierer kraft som bygges ut i Sverige.
Les også: Du kjøper 'skitten' strøm
Står på sitt
Finansdepartementet ser imidlertid ingen grunn til at avskrivningssatser i andre land skal påvirke fastsettelsen av satsene i Norge.
De viser til at det norske systemet for avskrivninger er basert på prinsippet om at de skattemessige avskrivningene på driftsmidler så langt som mulig skal tilsvare det faktiske økonomiske verdifallet.
“Korrekte avskrivninger innebærer at virksomheten får et fradrag som tilsvarer den årlige, reelle kostnaden ved bruk av driftsmiddelet. Formålet er at overskuddet som kommer til beskatning, så godt som mulig skal samsvare med det faktiske overskuddet i virksomheten”, ifølge departementet.
Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
Skattemessig subsidiering
Avskrivningssatser som settes høyere enn faktisk økonomisk verdifall, kan føre til overinvesteringer i driftsmidler med for raske avskrivninger sett i forhold til andre driftsmidler som samfunnsøkonomisk sett har høyere avkastning. Tilsvarende vil for lave avskrivninger kunne føre til underinvesteringer, understreker departementet.
“Raskere avskrivninger ville innebære en skattemessig subsidiering av vindkraftverk”, ifølge Finansdepartementet.
Les også:
Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat
Får strømmåleren til å gå baklengs
Vil lagre dine strømdata i ti år
