Han har dykket med statsministeren, hoppet i fallskjerm med forsvarssjefen, men Sturla Henriksen er ingen villmann.
Han er derimot en hengiven familiemann, krabber rundt som hest for sine tvillingdøtre, men innrømmer at han trener mer ekstremt enn de fleste andre 56-åringer.
Når han ikke gjør noe av dette, er han sjef for Norges Rederiforbund. Det har han vært i drøye fire år. Han overtok i en turbulent tid.
Tøff jobb
– Jeg visste at det var en tøff jobb. Men ikke at de største problemene lå foran oss, sier Henriksen, som er svært godt likt av sine ansatte.
– Han ser alle og bryr seg, sier en.
TU har snakket med kolleger og tidligere ansatte. De er samstemte i å hylle ham som sjef. Men han framhever ikke seg selv.
Tvert imot. Alle hans eskapader og aktiviteter på fritiden, er det andre som nevner for oss.
Da Henriksen kom inn sommeren 2008, var Rederiforbundet en organisasjon i krise. Så slo piratvirksomheten til for fullt og Lehman Brothers gikk konkurs i september. Verden sto foran en finanskrise.
– Det har blitt mye jobbing, sier Henriksen, uten å overdrive.
Sturla Henriksen er opptatt av balanse i livet og liker godt følgende sitat: «Living a life while making a living.» Det følger han til fulle.
– Næringslivet er så internasjonalt og det går så fort. Det er «fast forward» med mye jobb og reising. Derfor er det viktig å koble av og bruke tid på familie og andre aktiviteter.
Fred Kavli: – Det er viktigere ting i livet enn penger
Indremedisin
Norges Rederiforbund pusser i høst opp lokalene. De ansatte får lyse og moderne fasiliteter. Men åttende etasje røres ikke av snekkere og malere.
Der er det mørkt brystpanel i eik, tunge stoffer og dype stoler som fortsatt gjelder. Norges rederstand skulle ha det standsmessig. Det vil den fortsatt ha, selv om standen er svært forskjellig fra 50-/60-tallet.
– Næringen er veldig stolt av historien. Og for en fantastisk historie. Norsk skipsfart skaper store verdier for samfunnet med solide ringvirkninger, sier Henriksen stolt.
Den interne oppussingen i organisasjonen har pågått siden Henriksen begynte i jobben.
Han lot seg friste av det som for mange kunne se ut som en i overkant utfordrende jobb. Aldri tidligere i Rederiforbundets da 99-årige historie var ryktet til rederstanden og medlemmene mer frynsete.
Les også: Norske forskere gjør skipsfarten renere
Uriaspost
Tilliten var på desidert bunnivå i 2008. Rederiforbundet hadde klart å ikke bare terge på seg menigmann, men så å si hele det politiske miljøet ristet på hodet over utspill fra rederstanden.
Rederiforbundet frontet en lite publikumsvennlig sak for å slippe billigst unna norske skatteregler.
Marianne Lie måtte forlate stillingen som administrerende direktør i forbundet etter både interne og eksterne mistillitsytringer.
– Søkte du jobben, eller ble du kontaktet av hodejegere?
– Man søker ikke på slike jobber.
Mer trenger man heller ikke å si.
Henriksen, som vokste opp i en drabantby på Oslo øst, utbroderer ikke så mye rundt sin tiltreden. Ifølge hans CV hadde han riktignok noen års arbeid i forbundet bak seg, som relativt nyutdannet sosialøkonom.
En av studiekameratene het Jens. Sturla skryter ikke av det, bare konstaterer det. De er fortsatt gode venner.
Høyt og dypt
– Jeg har sertifisert både Jens og hans sønn Axel for mer avansert dykking, sier Sturla uten å briefe.
Nå kunne vi slått noen billige poeng om det å «havne på dypt vann», både for statsminister og rederisjef, men dropper det.
Undervanns nattorientering frister også til billige poeng. Poenget er at Sturla Henriksen har svært mye mer å fylle livet med enn bare å snakke varmt for norsk skipsfartsnæring.
Dykkerinstruktør er en fritidsbeskjeftigelse.
– Man kobler så godt av under vann.
Kickboksing holder han også på med, i en alder av 56 år.
– Det er svært få sparringpartnere på min alder. De er gjerne rundt 20–25 år og fulle av testosteron, sier Sturla og smiler litt beskjedent.
Han skryter heller ikke av at han har hoppet i fallskjerm fra et passasjerfly sammen med dagens forsvarssjef, Harald Sunde.
Ei heller at han var fallskjermjeger og svært talentfull både som sprinter og langrennsløper. Ikke nevner han selv at han flyr fra den ene fjelltoppen til den andre – på beina. «Han er toppsamler,» sier en kollega.
– Jeg gjør mitt beste for å holde følge med min kjære Kristin, som er en skikkelig fjellgeit, sier han med et smil.
Les også:
Dette skipet kan forsyne Norge med strøm
Ned i lønn
Sturla Henriksen lot seg friste til å tre ut av partnerskapet i konsulentselskapet Accenture for å bli toppsjef i Norges Rederiforbund. Det betød en ikke ubetydelig nedgang i inntekt.
Lønn var ikke lokkemiddelet. Han er langt mer opptatt av å ha en meningsfull jobb. Skape positive verdier – ikke bare i kroner og øre, men i betydningen samfunnsansvar og miljøbevissthet.
– Jeg er nok blitt mer opptatt av miljø og langsiktige effekter av menneskeskapte utslipp de senere årene, sier Henriksen.
Forklaringen er enkel: Hjemme har han Silja og Mathilde, et tvillingpar på 2 ½ år. Fra tidligere har han døtrene Christine og Cecilie på henholdsvis 27 og 22 år. Den eldste datteren har også fått tvillinger, Theodor og Ferdinand på 1 1 ½ år.
Henriksen storkoser seg når han går sammen med datteren og de triller på hver sine tvillinger.
Kontrasten mellom hjemmetilværelsen og det hektiske og internasjonale jobblivet er påtakelig.
– Kontrastene i livet er store. Nylig holdt jeg foredrag for Sør-Koreas president på formiddagen, og et par timer etterpå krabbet jeg på alle fire og var hest for tvillingene, forteller han.
Minirederi
Sturla Henriksen sprekker i et stort smil når vi spør han om hans flåte som skipsreder.
– Ha, ha, den består av en havkajakk, svarer han og slapper godt av.
Kajakk passer godt til hans engasjement for å få skipsfarten til å bli enda mer miljøvennlig.
– Skipsfart står for 90 prosent av verdens varetransport, og bidrar med cirka tre prosent av klimagassutslippene. Ved første øyekast er det positive tall, men kan skipsnæringen få ned sine utslipp enda mer, vil det ha stor betydning.
Les også: Her er årets fiskeri-innovasjoner
Motstandsmann
Enten det er jobb eller privat søker Henriksen ikke akkurat minste motstands vei.
– Det gjelder å utfordre seg selv, både på jobben og i fritiden, komme utenfor komfortsonen og det trygge mestringsområdet. Jeg er heldig som er i en situasjon hvor jeg kan utfordre og lære nytt,
På jobben er en av utfordringene å representere lille Norge med dets uforholdsmessig store innflytelse på alle verdens hav og i internasjonale fora.
– Norge er en maritim stormakt – ikke fordi vi har naturgitte forutsetninger for det, men fordi vi har evnet å ta med oss vår sjødyktighet og vårt mot, og bygget opp maritim kompetanse. Vi er blitt verdensledende innen maritime næringer. Vi er best på næringslivets Formel 1, sier Henriksen henrykt.
Det nyoppussede kontoret er kaldt, malingslukten intens og veggene golde. Men Henriksen har for lengst kastet jakka.
0-visjon
Klimaendringer og issmelting i Arktis får ham til å rynke bekymret på pannen. Han innrømmer at det er et paradoks at klimaendring gjør Nordøstpassasjen tilgjengelig for skip.
– Skipsfarten må ta sin del av ansvaret for å redusere klimautslipp. Vi har en nullvisjon. Det vil si at vår virksomhet ikke skal bidra med utslipp av klimagasser og forurensning, enten det er via ballastvann eller annet. Vi har en kompetanse og samarbeidsmodell i Norge som er unik. Sjøfolk som går på land og tar med seg sin erfaring er verdifulle. Når vi kombinerer den med flate organisasjonsmodeller, er vi veldig innovative, sier Henriksen, som ikke påtar seg æren for 0-visjonen. Den ble vedtatt i 2003.
Han hevder at godstrafikken fra Asia til Europa har vært igjennom en nesten revolusjonerende forbedring. Drivstofforbruket per tonn varer er redusert til en tidel av hva det var på 70-tallet.
– Global handel er en forutsetning for utvikling. Vårt mål er å bidra til at den foregår så miljøvennlig som mulig. Da bidrar vi til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom, sier han.
Les også:
Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden
Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet
Sigarer og skatt
Henriksen uttrykker ikke at han er lei av alle vrangforestillinger av norske skipsredere som halvfeite sigarrøykende herrer med flosshatt, men blir ekstra engasjert når vi snakker om verdiskaping og skatt.
– Svært mange av våre medlemmer er tidligere fiskere som fortsatt handler på nærbutikken og står langs sidelinja og heier på barna på fotballbanen om kvelden.
Konflikten om rederibeskatning og sjømannsskatt er avblåst. Rederiforbundet og dets medlemmer har fått betingelser på linje med EU og det andre sjøfartsnasjoner har.
Det betyr ikke at det norske velferdssamfunnet ikke nyter godt av den internasjonale virksomheten på kjøl.
Norsk skipsfartsnæring omsetter årlig for ca. 400 milliarder kroner. Det gir Norge rene nettoinntekter på 130 milliarder kroner.
Av dette er 80 milliarder kroner lønninger, som det betales skatt og arbeidsgiveravgift på.
Les også: Denne skal seile i over 60 knop
Spenningsfelt
I løpet av de senere årene har medlemsmassen til forbundet endret vesentlig karakter. Rundt halvparten av medlemmenes fokus er rett nedover i havet, og ikke mot horisonten og neste havn.
– Offshore – både skip og rigger – utgjør nå rundt halvparten av vår medlemsmasse. Fra å være ledende generasjoner på havet, er vi nå i ferd med å erobre hele havrommet.
Det snakkes ikke så høyt om det, men Rederiforbundet er desidert største arbeidsgiverorganisasjon offshore, faktisk dobbelt så stor som Norsk olje og gass (tidligere OLF).
– Det er behov for mer olje og energi i overskuelig framtid. Det er ikke til å komme fra. Her vil vi også i framtida spille en viktig rolle med vår maritime teknologi, blant annet når vi beveger oss mot Arktis.
Ifølge Henriksen er det ikke noen større motsetninger mellom de tradisjonelle rederne og de nye offshoreorienterte medlemmene.
– Det er en konvergens. Bransjene flyter sammen. Det er spenningsfeltet mellom ulike miljøer, fagkompetansen og vår norske modell som driver fram innovasjon og nytenking. Det er det som skaper konkurransekraft for rederiene - og arbeidskraft og verdier for samfunnet.
Les også:
Far Solitaire kåret til Årets skip
