Miljøpartiet De Grønne er frustrert over regjeringens holdning til «peak oil».
Det er betydelig risiko for at verden ser en topp i oljeproduksjonen alt før 2020, sa de britiske forskerne i UKERC i Teknisk Ukeblad denne uken:
Les saken her
– Regjeringen skjønner ikke peak oil. Og dette er en av de viktigste utfordringene for Norge framover, sier Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne til Teknisk Ukeblad.
Sendte brev til regjeringen
Partiet sendte i sommer brev til Statsministerens kontor hvor de utfordret regjeringen på dette. Svaret var at dette spørsmålet hører hjemme i Olje- og energidepartementet (OED).
– De sendte et svadasvar, sier Båtstrand.
Du kan lese brevet fra Miljøpartiet De Grønne og svaret fra OED nederst i denne artikkelen.
Viser til USA-rapport
De Grønne er kritiske til at regjeringen ikke er villig til å tenke høyt om hvordan de ser for seg framtidig energibruk i Norge og resten av verden.
I brevet viser Miljøpartiet De Grønne til USAs energidepartement og Hirsch-rapporten fra 2005, som advarer mot følgene dersom «peak oil» inntreffer før samfunnet har rukket å omstille seg.
Hirsch-rapporten «varsler katastrofale konsekvenser for den globale økonomien og samfunnet dersom vi ikke iverksetter drastiske tiltak 20 år før oljeutvinninga globalt når toppen,» skriver partiet i e-posten til regjeringen.
– Avhengige av billig olje
Partiet viser til at Det internasjonale energibyråets tall tyder på en topp for lett tilgjengelig olje rundt år 2020. Dermed har vi dårlig tid, påpeker Båtstrand.
– Det bør være flere enn De Grønne som er opptatt av peak oil. Vi har en økonomi som er avhengig av billig tilgang på fossile brennstoffer. Den tiden er snart forbi. Da bør vi legge om til fornybarsamfunnet. Vi går på en kollaps hvis vi ikke setter i gang så fort som mulig, sier han.
Et selvforsynt Norge?
– Men selv om norsk oljeproduksjon faller kraftig, så vil vel Norge likevel ha nok olje til oss selv også i 2020, kanskje også i 2030?
– Hvis det er regjeringens plan, må de være åpne på det. Foreløpig virker det som om de legger opp til fortsatt eksport, sier Båtstrand.
Han mener at olje og gass ikke bare er en miljøsak, men også et spørsmål om økonomi og energisikkerhet. Ikke bare for Norge.
– Norge kommer ikke så verst ut etter peak oil, men vi er jo del av en verden, sier Båtstrand. – Det er vel ganske utenkelig at Norge skal flomme over av bensin og stenge resten av verden ute.
– Norge bør omstille
– Hva bør vi da gjøre i forhold til de begrensede oljeressursene som verden er avhengig av, mener du?
– Vi må ha et landbruk og en transport som klarer seg uten fossile brennstoff. Vi må kaste oss inn i fornybar energi og legge om hele samfunnet. Og det er ikke gjort over natten, så det haster å komme i gang nå. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke tar inn over seg dette, sier Båtstrand.
Han innrømmer at Miljøpartiet De Grønne ikke sitter på alle svarene om hvordan Norge skal kunne omstille seg til et fornybarsamfunn. Men han mener regjeringen burde ha forberedt folket på dette i stedet for å late som om alt kan fortsette som før til evig tid.
– Må erkjenne «peak oil»
– Det første regjeringen må se er at «peak oil» kommer og at de må planlegge for det. Når de ikke erkjenner at det er et problem, har vi en utfordring, sier Båtstrand.
Han ønsker mer privat transport over på elbiler, og mer av næringstransporten over på tog.
– Totaltransporten må ned ved samfunnsplanlegging som gjør at vi unngår store forflytninger, for eksempel til og fra jobb. Vi må bo nærere jobb. Og vi må energieffektivisere mye mer, sier Båtstrand.
– Kan ikke erstatte alt
Miljøpartiet mener det ikke er mulig å erstatte alt av dagens fossile forbruk med fornybar energi.
– Vi kan ikke erstatte dagens overforbruk med grønn teknologi, det er ikke mulig per i dag. Dagens forbruk er ikke bærekraftig. Gjorde alle som oss nordmenn, ville vi trengt mange flere jordkloder. Det ligger en solidaritetstankegang bak dette. Vi må bruke mindre og dele miljøteknologi med fattigere land. Og Oljefondet som vi har tjent på å forurense verden må brukes på å rette opp ugjerningene våre, sier han.
– Det kommer en generasjon etter oss som skal skrive historiebøkene, legger han til.
Brevet fra De Grønne
Miljøpartiet De Grønnes epost til Stoltenberg, sendt 17.april 2009:
Kjære statsminister Jens Stoltenberg
I sin siste rapport om utsiktene for utnytting av verdens oljeressurser, legger det internasjonale energibyrået (IEA) fram tall som tyder på at vi trolig når toppen for utvinning av lett tilgjengelig olje rundt år 2020.
USAs energidepartement fikk i 2005 utarbeidet en rapport (Hirsch-rapporten) som varsler katastrofale konsekvenser for den globale økonomien og samfunnet dersom vi ikke iverksetter drastiske tiltak 20 år før oljeutvinninga globalt når toppen.
IEAs beregninger viser at dersom vi ikke umiddelbart gjennomfører de nødvendige tiltakene for å gjøre oss uavhengige av olje, vil energibehovet i framtida måtte dekkes av ekstremt forurensende, naturødeleggende og ressurskrevende utvinning av for eksempel tjæresand, oljeskifer og ikke minst kull.
Den britiske regjeringa har uttalt at den ikke har tillit til IEAs vurderinger, og har derfor heller ikke satt i verk noen omstillingsplan slik Hirsch-rapporten anbefaler. Vårt spørsmål er om du, som Norges statsminister med sterkt klimaengasjement, stoler på IEA, og hvilke planer regjeringa har lagt for å møte en kommende utflating og nedgang i den globale oljeproduksjonen.
Med vennlig hilsen
Henrik Gimle
Nasjonal talsperson for Grønn Ungdom, Miljøpartiet De Grønnes ungdomsparti
Svarbrevet fra OED
Svar fra Olje- og energidepartementet datert 16.juni 2009:
IEAs energiprognoser og nedgang i den globale oljeproduksjonen
Vi viser til ditt brev av 17.mars 2009 til statsministeren som
Statsministerens kontor har bedt Olje- og energidepartementet om å besvare.
IEAs energiprognoser som publiseres i den årlige publikasjonen World Energy Outlook (WEO), adresserer fremtidige energibehov, men også klimakonsekvenser av energibruk. IEAs analyse bidrar med nyttig informasjon og vurderinger av utfordringer det globale samfunn må møte.
I WEO 2008 beskriver IEA de sentrale energi- og klimautfordringene og budskapet er entydig at energi må være en viktig del av løsningen. Gjennom referansescenarioet viser IEA at dersom intet gjøres, og energiforbruket fortsetter å øke langs det tradisjonelle sporet, vil den globale temperaturøkningen kunne komme opp i 6 grader før århundret er omme. Men IEA viser også at det er mulig å få til en annen utvikling, og at temperaturøkningen kan begrenses til 2 grader. Dette vil være i tråd med målsetningen til den norske regjeringen.
IEA legger ikke skjul på at det vil være svært krevende å begrense temperaturøkningen til 2 grader. For å få det til må det kraftig satsing til - på bl.a. energieffektivisering, fornybar energi og karbonfangst og -lagring (CCS).
Norske myndigheter jobber aktivt med de tiltakene IEA peker på. Vi satser på energieffektivisering og fornybare energikilder. Videre er vi i front i vår satsning på fangst og lagring av CO2. Men en omlegging av verdens energisystemer er krevende og vil ta tid. IEAs analyse gjør det klart at selv i det mest utslippsreduserende scenarioet vil det i 2030 være behov for mer olje og gass enn det som brukes i dag. I parallell med at regjeringen bidrar til å utvikle ren energi, vil vi fra norsk side fortsatt bidra til å levere den energien verden er avhengig av gjennom en forsvarlig utvikling av de nasjonale olje- og gassressursene.
Ta gjerne kontakt med en av oss (telefonnummer er fjernet, red.anm.) dersom du har ytterligere spørsmål knyttet til IEAs energiprognoser.
Med hilsen
Gaute Erichsen (e.f.) underdirektør
Knut Mansika seniorrådgiver
