Amscreen er et verdensomspennende selskap som leverer digitale reklameboards.
Den 29. oktober gikk de ut med en pressemelding om et partnerskap med den britiske supermarkedgiganten Tesco.
Alle deres 450 bensinstasjoner i Storbritannia skal utstyres med «smarte» reklamemonitorer under navnet OptimEyes. Disse er utstyrt med kameraer som skal sørge for å skreddersy annonser i sanntid for kunder som står i kø.
Les også: Nytt superbatteri kan lades på sekunder
Ansiktsdata
Kjønn og alder blir estimert av programvaren gjennom kameraet.
Det skjer ved å skanne typiske trekk med kriterier som at kvinner ofte har høyere kinnbein enn menn. Mørke regioner under nesa skal antas å være en bart, noe som skal gjøre det sannsynlig å anta at kunden er en mann.
Slike data i kombinasjon med generell ansiktsstruktur og form på nesa skal være blant variablene som skal vurderes når alder og kjønn skal settes.
Programvaren som samkjører monitorene med kameraene blir levert av selskapet Quividi som spesialiserer seg på ansiktsgjenkjenning.
Kameraet skal også kunne fange opp bevegelser i ansiktet. Dersom en snur seg bort fra skjermen, kan annonsen flyttes til en annen skjerm i kundens synsfelt.
Les også: Dette bør alle IT-sjefer ta inn over seg
Skal respektere privatlivets fred
Opplysningene som blir fanget opp ved hjelp av ansiktsgjenkjenningen skal lagres i en nettsky som brukes til videre markedsundersøkelser og gjentatte besøk. Amscreen legger ikke skjul på at denne lagringen av opplysninger vil skje uten kundenes samtykke.
Amscreen sier at selv om ansiktstrekk lagres i nettskyen, så skal ikke dataene kunne spores tilbake til den enkelte person. Derfor skal det i følge produsenten ikke krenke privatlivets fred.
Informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra, sier at lignende problemstillinger hos Datatilsynet har blitt nevnt.
– Det er på ingen måte fritt fram for dette. Dersom en aktør vurderer dette i Norge, anbefaler jeg sterkt at man først søker råd og veiledning hos Datatilsynet, sier Skåra til Teknisk Ukeblad.
Les også: Datamaskinen får elektronisk blod
Kan være innenfor lovverket
Grensene for hva som er lovlig og ulovlig etter norsk lovverk avhenger av hvorvidt opplysningene kan spores til den enkelte person.
– Det går nok en skillelinje mellom å samle inn detaljerte biometriske kjennetegn og å benytte et kamera som kun grovkornet fanger opp data som indikerer kjønn og alder på bakgrunn av typiske trekk. Om kameraet skulle ta opp opplysninger som ikke er identifiserende, så vil det kunne tenkes å være innenfor lovverket, sier Skåra.
Skåra gir forbehold om at han ikke kan ta en konkluderende uttalelse på forskudd og at dette må gjennom saksbehandling og interne avklaringer før Datatilsynet tar et endelig standpunkt.
– Det vil også være av interesse å avklare hvorvidt identifisering av personer kan være mulig ved å koble informasjonen fra reklameboardssystemet med andre opplysninger, for eksempel kundekort, ordinær kameraovervåking og lignende.
Les også: Snart kan det bli slutt på telefonnummer
Kjøpsadferd måles
Data på køgjengerens ansiktstrekk blir også lagret med statistikk om kjøpsadferd, EPOS og shopper missions. Dette skal gi opplysninger om hvordan kundene reagerer på reklamen, hva de kjøper og om salget går opp som et resultat av kampanjen.
I tillegg lagres informasjon om tid, sted og hvor lang tid blikkkontakten holdes på hver reklameskjerm.
- Vi har hatt lignende saker ved bruk av fingeravtrykk der vi har sagt nei, men der Personvernnemda har sagt ja etterpå fordi de har ment at dataene bare gir en "template", en mal, og opplysninger om alder. Fingeravtrykket skal i så fall ikke kunne gjenskapes. Men dersom det i tillegg skulle være et overvåkningskamera til stede, ville en jo sammen med tidspunkt kunne identifisere personen med fingeravtrykket. Da blir det igjen ulovlig, sier Skåra.
Les også:
3d-foto kan bli politiets nye våpen
