Gassprisene og usikre rammevilkår ser ut til å velte gasskraftplanene.
– Hvis ikke staten tar deler av risikoen, vil vi skrinlegge Skogn-prosjektet, sier administrerende direktør i Industrikraft Midt-Norge, Arne Liverud.
Prisspørsmål
- Vi kan ikke ta risikoen alene med de gassprisene vi ser i dag, sier administrerende direktør i Industrikraft Midt-Norge, Arne Liverud.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, skulle avgjørelsen om framtiden til gasskraftverket på Skogn bli tatt før sommeren, men på grunn av statsrådsskiftet i Olje- og energidepartementet ble Industrikraft Midt-Norge bedt om å vente til i høst.
Konsesjonen utløper
Nå har Liverud bedt om å få signaler fra myndighetene i løpet av september. Og hvis departementet ikke stiller seg positive til å støtte prosjektet, er det kroken på døra for gasskraftverket på Skogn.
– Konsesjonen vår går ut tidlig i 2012. Derfor trenger vi en avklaring nå, sier Liverud.
Doblet rårvarepris
Hvorfor er det så vanskelig å bygge gasskraftverk i Norge?
– Etter at gasskraftverket på Skogn ble planlagt, har oljeprisen økt med 100 prosent. Fordi de europeiske gassprisene er knyttet til oljeprisen, er også gassprisen doblet. Dette har gjort situasjonen vesentlig verre, forklarer Liverud.
Han sier at derdom de tar utgangspunkt i at de trenger én milliard elproduksjon gass til en pris på 3,50 kroner, blir det en gassregning på 3,5 milliarder kroner i året.
- Si at strømprisen ligger på 50 øre, og dersom vi produserer 6 TWh, blir det 3 milliarder kroner. Så har vi driftskostnader på kanskje 250 millioner kroner. Da har vi et tap på 750 millioner kroner. Regnestykket er ikke fullt så enkelt, men det illustrerer utfordringen med den høye gassprisen, forteller Liverud.
Mulig å subsidiere
Olje- og energidepartementet har tidligere hevdet at det er vanskelig å støtte gasskraftverket fordi det strider med EØS-reglene om subsidier. Men Liverud er trygg på at det er mulig med offentlig støtte på kraftproduksjon.
– I EU er forsyningssikkerhet på toppen av agendaen. Med den anstrengte kraftsituasjonen vi har i Midt-Norge, tror jeg EU-kommisjonen vil godta at det offentlige går inn for å bedre forsyningssikkerheten. Gasskraftverket på Skogn er den raskeste og billigste måten å skaffe nok kraft til Midt-Norge på, sier han.
– Kraftsituasjonen i Midt-Norge er prekær, og Statnetts planlagte kabel på 400 MW vil ikke løse problemet. Den vil nok ikke gi mer enn 2,5 TWh kraft inn i regionen, mens vi i tørrår kan forvente et underskudd på 9 til 10 TWh. Dessuten gir ikke en kabel mer kraft i Norge. Statnetts andre virkemiddel er reservekraftverkene. Men disse skal kun brukes for å hindre rasjonering. Derfor vil de ikke være prisdempende. Strømprisen i Midt-Norge vil være skyhøy når de settes i gang.
Miljøprofil
Gasskraftdirektøren mener Skogn-kraftverket er et miljøprosjekt.
– Vi har lansert en løsning hvor man bruker bioenergi for å supplere et renseanlegg med biovarme og biokraft. Totalt sett vil dette anlegget oppnå en god miljøprofil. Dessuten er det mer miljøvennlig å produsere gasskraft her framfor å eksportere gassen for så å importere strøm fra kullkraft.
Arne Liverud var leder for selskapet Naturkraft som eier gasskraftverket som står nesten ubrukt på Kårstø. Han tror det vil bli startet etter hvert.
– Kraftprisen begynner allerede å nærme seg et nivå på 50–60 øre på NordPool. Da er man oppe på et nivå hvor det er hipp som happ om det kjøres eller ikke. Og jeg tror elprisene vil stige ytterligere. Kårstøs fordel i forhold til Skogn er at det ligger like ved gassfossen, mens Skogn er avhengig av en gassrørledning.
