Prinsippet er enkelt – tyve-tredve mennesker med ulik bakgrunn tas ut av sine vante omgivelser, og tilbringer fem dager sammen. De skal utforske og finne løsninger på ett konkret problem. De beste ideene deler på 38 millioner i støtte fra Forskningsrådet.
Metoden ble til i Storbritannia, hvor den kalles "sandpit". Senere har mange slike workshops blitt arrangert i blant annet India, Brasil og USA.
I slutten av januar ble 27 mennesker, alt fra ingeniører til psykologer og samfunnsvitere – til og med en middelaldeforsker – samlet på Voksensåsen Hotell ved Nordmarka i Oslo.
Les også: – Enorme muligheter for norske bedrifter
Tverrfaglighet
I dette tilfellet var målet å finne ideer til nullutslippsamfunnet. I tillegg måtte ideene være knyttet til minst to av tre av de muliggjørende teknologiene IKT, bioteknologi eller nanoteknologi.
Søndagen før idelaben får vi møte fasilitatorer og deltagere i hotellsalongen. Deltakerne er plukket ut fra et stort antall søkere, og gruppen er skreddersydd for å finne løsninger på utslippsproblemet.
– Prosessen skal gi deltakerne mulighet til å skape ekstraordinære ideer, vi er her bare for å guide prosessen. Vår jobb er å gi folk tid og rom til å ha spennende samtaler, forteller Tim Morley, som sammen med Liz Ogilvie fra selskapet Knowinnovation, fasiliteter workshoper over hele verden.
Les også: Utvinner råolje fra alger på under en time
Imponert
I det vi går inn i det store rommet hvor deltakerne har tilbrakt mye av den siste uken, kan det minne om klasserommet på en reklameskole. Veggene er stappfulle av post-it-lapper, flipboards, og tegninger.
Deltakerne forteller oss oppglødd om de fire prosjektene som til slutt kom gjennom nåløyet:
To handlet om karbonlagring, i henholdvis halm og mikroalger. Et prosjekt handler om energieffektivisering i smarte hjem, mens det siste prosjektet skal forsøke å gjøre sementproduksjonene mer klimavennlig.
En av deltakerne er Floir Nathanael Daub, som vanligvis jobber med det skandinaviske hurtigtogprosjektet "8 million City". Han har akkurat presentert prosjektet for CO2-lagring i halm, og et system for deling av personbiler i byområder. Han er utslitt, men forteller glødende om hvordan halmballer kan holde på CO2.
Les også: Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom
Gøy og krevende
– Det har vært utrolig gøy og utfordrende å tilbringe en uke sammen. Konseptet og strukturen på opplegget er veldig imponerende, sier Floir.
Samtlige deltakere vi snakker med kan bekrefte at de har presset sine egne grenser.
– I begynnelsen var prosessen kaotisk. Ideene skal vokse frem organisk, og det var ganske krevende. Man går fra divergens til konvergens utover i uka, når ideene blir færre og mer konkrete, sier deltaker Veronika Solteszova, som vanligvis jobber med datavisualisering ved Christian Michelsen Research.
Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år
Tverrfaglighet
– Veldig mye handler om tverrfaglighet. Denne gangen har vi blant annet med en middelalderforsker og en som jobber med syntetisk biologi. Vi setter folk sammen, og ser hvordan disse kan ha en samtale, sier Liz.
Liz og Tim guider prosessen, mens "mentorene" er fagpersoner som skal gi deltakerne støtte på det faglige innholdet. Mentorgruppa ledes av James Wilson, som er professor i vitenskap og demokrati ved Sussex University i England
– Min jobb er støtte deltagerne faglig under prosessen, men også å ta et skritt tilbake for å se om prosessen går i riktig retning.
Fire prosjekter skal altså nå videreutvikles med støtte fra Forskningsrådet. Så får vi se om frøene fra idelab en gang vil bære frukter.
– Men det er veldig viktig å understreke at dette er frø som skal gro, og det er ikke alltid lett å se hva konkret som kommer ut av disse workshopene med en gang. Det kan bli virkelighet først mange år etterpå, sier Liz.
Les også:
