Lokalbefolkningen i Basra-provinsen skal være misfornøyde med russiske Lukoil og Statoil som har ansvaret for utbyggingen av West Qurna 2. Og om kvelden den 11. august ble den østlige inngangen til West Qurna 2-området angrepet av flere lokale stammefolk.
Det irakiske oljepolitiet som beskytter installasjonene besvarte ilden. Skuddvekslingen varte i rundt 25 minutter. Ingen skal ha omkommet under angrepet.
– Vet ikke årsaken
Statoil bekrefter at det har vært skyting på området.
– Vi er informert av operatøren Lukoil om at det har vært en hendelse i dette tidsrommet. Når det gjelder hva som eventuelt har vært motivet bak dette, er det ikke riktig av oss å spekulere i det, sier kommunikasjonsrådgiver Per Arne Solend i Statoil.
Frustrasjon
West Qurna 2-feltet ligger i et område tradisjonelt bebodd av stammebønder. Det er ni ulike stammer i denne delen av Basra-provinsen. De mange oljeprosjektene i området har fortrengt mange innbyggere, og arbeidsledigheten er høy.
Talsmann fra oljepolitiet, Emad Jabbar, opplyser til Iraq Oil Report at angriperne forsøkte å presse Lukoil til å ansette flere lokalbefolkningen.
– Grunn til bekymring
Arve Danielsen som frem til juni var Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Irak sier at skytingen er uttrykk for den økende misnøyen blant lokalbefolkningen.
– Jeg er svært bekymret for utviklingen rundt Statoils prosjekt i Irak. Frustrasjonen på bakken er stor, og den øker stadig ettersom lokalbefolkningen føler seg overkjørt av myndighetene og oljeselskapene. De ser liten endring i sin krevende hverdag, sier Danielsen.
Han har tidligere vært både produksjons- og plattformsjef i Statoil før han i fjor pensjonerte seg etter 27 år i selskapet.
Pansrede kjøretøy
Danielsen forteller han forrige uke hadde et møte med Statoil om situasjonen i Irak.
– De tiltakene som Statoil og Lukoil nå lanserer innenfor sosialt ansvar, såkalt CSR (corporate social responsibility, journ. anm.) er gode. Men en viktig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er lokal kunnskap og en tett dialog med lokalsamfunnet.
– Denne dialogen er svært vanskelig å få når man skal følge strenge sikkerhetstiltak som innebærer bruk av pansrede kjøretøy og et stort oppbud av sikkerhetsvakter, selv for å frakte en enkelt person. Og selv om de velger å bruke eksterne konsulenter til å gjennomføre samfunnsansvarstiltakene, er disse underlagt de samme sikkerhetstiltakene. Dermed blir lokalbefolkningen mistenksomme og frustrasjonen blir stadig større.
– Trenger brede tiltak
For å dempe frustrasjonen er det, ifølge Danielsen, ikke er tilstrekkelig å opprette noen hundre arbeidsplasser.
– Å tilby arbeidsplasser er ikke å ta samfunnsansvar. For det første er det spesialister de trenger til prosjektet, og det er ikke spesialister på landsbygda. Og for det andre er det ikke behov for det volumet av arbeidskraft som du må tilby for at folk skal føle de får noe igjen for oljeproduksjonen på sitt område.
– Derfor må man gå mye bredere ut, og sørge for at prosjektet gir positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det gjør man gjennom sosial satsing som berører bredt og gir folk en bedre hverdag, sier Danielsen.
– Naturlige forventninger
Statoil bekrefter at det er utålmodighet blant lokalbefolkningen.
– Vi opplever dialogen med lokalbefolkningen som konstruktiv og god. Det er naturlig at de gir uttrykk for forventninger og en viss utålmodighet, ikke minst knyttet til å få avklart kompensasjon for land og re-allokering. Dette er en prosess som styres av irakiske myndigheter og som pågår nå, sier Solend.
Vurderer flere tiltak
– Hva gjør dere for å sikre at utbyggingen gir positive lokale ringvirkninger?
Prosjektet er opptatt av å skape lokale ringvirkninger. Dette skjer gjennom ansettelse av lokal arbeidskraft og opplæring av lokalt personell til operatørorganisasjonen. Sammen med Lukoil vurderer Statoil også sosiale investeringer i for eksempel skole, helse, og lokalt næringsliv.
Solend hevder at prosjektet til sammen har ansatt rundt 900 mennesker lokalt. Polititalsmann Emad Jabbar hevder overfor Iraq Oil Report at det er snakk om cirka 250 personer.
