HARDANGER: – Kalvene er utålmodige. Dette er deres første tur ut på beitet, forteller bonde og grunneier Harald Kjosås. Sammen med Dagfinn Kjosås er han i ferd med å få kalvene opp i en tilhenger.
Det er en av de aller første sommerdagene i Hardanger. De vakre fjordene speiler seg i sola. Fruktblomstringen synger på siste verset. Høyt opp i lia over Norheimsund er utsikten upåklagelig. To ganger har National Geographic kåret dette landskapet til det beste naturbaserte reisemålet i verden. Her vil Statnett å bygge en ny 420 kV kraftlinje fra Sima i Hardanger mot Bergen, for å bedre forsyningssikkerheten til Norges nest største by. I dag er det kun to hovedforsyningslinjer inn til Bergensområdet, som de siste årene har hatt et sterkt økende kraftforbruk. I 2008 fikk Statnett konsesjon til å bygge linjen. Den ble anket. Siden den gang har saken ligget hos Olje- og energidepartementet til behandling.
Kraftlinjen har fått de ellers så sindige hardingene til å se rødt.
– Vi vil ikke ha noen linje. Jeg får ikke lov til å bygge en skogsbilvei en gang, men kraftlinje det kan de bygge uten at jeg får erstatning, sier Harald Kjosås, som vil få kraftlinjen på sin eiendom.
– Vi får i hvert fall to stolper, som går i felleseieområdet. Torefjell er et viktig utfartsområde, som blir brukt hele året.
I fem år har hardingene kjempet mot planene, og etablert en egen ”Folkeaksjon for kraftoverføring med sjøkabel”. De har kjørt i busslast til hovedstaden for å demonstrere, det har vært tv-reklame mot de såkalte ”monsterlinjene” og det har blitt utarbeidet en rapport som har konkludert med at linjene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.
– Vil ha kabel
– Kvam kommune er den kommunen som får flest antall meter av linjen, forteller ordfører i Kvam, Astrid Farestveit Selsvold, som understreker at engasjementet i denne saken er svært stort.
– Vi mener at vi er spesielle. Hardanger er en perle og alle de politisk partiene er negative til kraftlinjen. Det er det tverrpolitisk enighet om i hele Hordaland. Dette er en av de største sakene vi har på bordet. Saken har satt sinnene i kok.
Hardingene ønsker å legge linjen i kabel. Sjøkabel og jordkabel. Og de mener at det er mulig å slå to fluer i en smekk gjennom å bygge en ny kabel- og veitunnel. Den vil korte ned på reisetiden til Bergen, og gjøre Hardanger enda mer attraktivt for de tilreisende.
– Dette er en unik mulighet. Det har en pris å legge en slik kraftlinje gjennom vår region, sier Kvam-ordføreren.
– Men kabel er i følge Statnett ikke et alternativ?
– Det er politikk. Stortinget har bestemt at kabler kun kan brukes i helt spesielle tilfeller, men vi ønsker oss en helt ny nasjonal kabelpolitikk.
TU mener: Statnett risikerer evig sår i Hardanger
– Mer alvorlig enn Midt-Norge
Kvelden før kunne Farestveit Selsvold ikke delta på kommunestyremøtet. På svært kort varsel hadde olje – og energiminister Terje Riis-Johansen innkalt til rådslag, for å diskutere kraftsituasjonen i Bergen og kraftlinjen Sima-Samnanger. Statsråden ønsker velkommen til rådslaget:
– Dette er en av de mest utfordrende sakene vi har i mitt departement, sa statsråden. Han forsikret om at han aldri vil glemme vinteren 2010, da kulda slo til samtidig som store deler av den svenske kjernkraften var ute av drift. Det førte til at Bergensområdet i tre måneder hadde 1343 timer med det Statnett definerer som en «uakseptabel lav forsyningssikkerhet».
.png){kind=logo}
– Situasjonen i Bergensområdet er mer alvorlig enn i Midt-Norge i forhold til forsyningssikkerheten, sa statsråden.
– Det har situasjonen i Midt-Norge vist oss, sa han.
Bekymret for neste vinter
Statråden etterlyste innspill til en langsiktig løsning på problemet. Først ute var mannfolkene på første benk som hadde kommet fra Oslo for å forsvare den omstride kraftlinjen.
– Situasjonen i vinter var totalt uakseptabel. Vi hadde periodevis 50 prosent sannsynlighet for mørklegging av Bergensområdet, sa Statnettsjef, Auke Lont.
– Jeg sov ikke godt i vinter, da det var på det kaldeste, fortalte adm. direktør i BKK, Atle Neteland, som mener at Sima-Samnanger løser dagens situasjon.
Statnett er også bekymret for neste vinter.
– Det er ikke spesielt mye snø i fjellet i år, og vi kan få en tilsvarende situasjon i Bergen neste år. Vi må nå gjøre en hel del kortsiktige tiltak, fortalte Lont.
Må begrense forbruket
Statnett vil nå aktivt gå inn å se på om det er mulig å kjøpe tilbake kraftforbruk og øke beredskapen. Økt produksjon ved gasskraftverket kan også være en mulighet og reservekraftverk blir vurdert,
– Vi vil også begrense nytt stort forbruk, og ikke tillate at nye kobler seg på systemet vårt.
Det bekymrer Atle Neteland:
– Vi får ikke lagt til rette for verdiskapning. Vi har også et stort småkraftpotensial i dette området som vi ikke får utnyttet, fordi vi ikke har nettkapasitet. Vi setter denne verdiskapningen på vent.
– Nei, takk
– Vi er helt enige i at BKK-området trenger en løsning for å sikre forsyningssikkerheten. Det vi er helt uenig i er at Sima-Samnanger skal bli løsningen. Det sier vi nei takk til i Hardanger. Vi vil ha kabel, understreker Jan Ivar Rødland, styreleder i Folkeaksjonen i Hardanger og ordfører i Granvin.
– Vi forstår situasjonen og at det er gunstig å ta energien fra Sima, som er et stort kraftverk. Men det er et unisont nei til luftlinjen. Derfor har vi heller ikke tatt diskusjonen om traseer. Vi må ta merkostnaden og finne et annet alternativ, sier Astrid Farestveit Selsvold.
Og det synet deler også ordfører i Ulvik, Mona H. Hellesnes:
– Etter fem år står vi her fortsatt og diskuterer det samme uten noe alternativ til luftspennet. Mitt råd er at Statnett har funnet gode kortsiktige løsninger og jeg ber om at de vurderer sjøkabel som et reelt alternativ. Det har Statnett ennå ikke gjort. Vi må ta oss tid til det også.
Kabel er derimot ikke et alternativ, mener Statnett, som viser til at det har blitt utredet og lagt bort. En årsak til det er den lange tiden det tar å få rettet opp en feil, hvis uhellet er ute. Statnett viser til at Oslofjordkabelen ble liggende ute i 1,5 år.
– Har gått prestisje i saken
– Det vil være et stort feilgrep å bygge kraftlinjen Sima-Samnanger, mener Johan Fr. Odfjell, som sammen med andre aktører har bladd opp 1,5 millioner kroner for å bevare Hardanger.
– Hvis vi det ikke hadde vært for elektrifiseringen i Nordsjøen, så hadde vi sluppet denne situasjonen. Det er feil at dette ikke behandles som et Nordsjøprosjekt.
Odfjell setter spørsmålstegn ved Statnetts troverdighet i denne saken og etterlyser en objektiv vurdering av prosjektet.
– Jeg tør påstå at det ikke er teknologisk ekspertise i departementet til å behandle de teknologiske løsningene i konsesjonssøknaden. Det betyr at departementet må gå tilbake til Statnett, som har latt de gå prestisje i saken.
– At vi har troverdighet og har tillit er viktig for meg. Dessverre har vi ikke greid å oppnå tillit i denne regionen. Og påstander om at Statnett skal ha en egen agenda i denne saken finner jeg meg ikke, sier en engasjert Auke Lont.
Ti år
– Hva skjer hvis det blir nei til Sima-Samnanger?
– Vi kan ikke tillate nytt forbruk. Det vil ikke bli mulig. Det andre vi må gjøre er å fjerne en del av forbruket. Vi må betale noen for å slå av forbruket, og så må vi gå tilbake til tegnebrettet. Da vil det ta om lag ti år før noe kan stå ferdig, mener Lont, som helst ikke vil snakke så mye om det.
– Det blir rent hypotetisk svar, mener Statnettsjefen.
– Forsyningssikkerhet viktigst
Rådslaget i Bergen ble oppsummert av Terje Riis-Johansen, som konkluderte:
– Beredskapen står over alt i forhold til å sørge for forsyningssikkerheten til Norges nest største by. Jeg vil ta en avgjørelse så raskt som mulig.
– Vil strakstiltakene til Statnett være gode nok i de ti årene som det tar å få opp et nytt alternativ?
– Det må nesten Statnett svare på.
– Er ti år uten ny næringsutvikling i Bergensregionen på grunn av kraftforsyningen til å leve med?
– Nei, det må være mulig å etablere ny næringsvirksomhet, sier statsråden til Teknisk Ukeblad.
Les også: Kan mørklegge Bergen
Tilbake til Hardanger.
– Det vil bli et betydelig inngrep, sier sekretær i Folkeaksjonen, Klaus Rasmussen, som viser Teknisk Ukeblad hvor linjen vil gå.
– Ser du den stølen der? Vi har forsøkt å få Statnett til å lage en illustrasjon som viser hvordan utsikten fra Torefjell blir med linjen, men det ville de ikke, sier han.
– Frykter dere at kampen er tapt?
– Nei, de har sagt i fem år nå at vi har tapt denne kampen, men fortsatt er ingen avgjørelse tatt, sier Rasmussen.
– Det er Statnett som har det travelt. Vi har det ikke travelt. Vi mener at de midlertidige tiltakene som Statnett har kommet opp med er gode, og at vi nå må ta den tiden vi trenger for å finne den beste løsningen for fremtiden. Det vil være maks uflaks omvi skal komme opp i samme situasjon som vi opplevde forrige vinter en gang til, sier ordfører i Kvam, Astrid Farestveit Selsvold.
– Dialogen har ikke vært god nok
NVE-sjef Agnar Aas mener at Statnett ikke har gjort jobben sin.
– Hardanger ville vært en mye lettere prosess, hvis den som søker hadde vært flinkere til å gå opp veien i forkant, sier NVE-sjefen, som opplever vanskelige kraftlinjesaker over hele landet.
– Vi som tilsynsmyndighet har ikke gjort jobben som vi skal. Vi har forsømt langsiktig planlegging og forsømt dialogen med befolkningen som vi skal tjene. Det har blitt utrolig mye vanskeligere for oss å håndtere slike saker.
Aas mener at det hadde vært mye lettere hvis man hadde gjort ett anstendig forarbeid i forkant.
– Dialogen har ikke vært god nok
NVE-sjefen peker på at lokalsamfunnene som skal være vertskap for linjene får kun ulemper, mens storsamfunnet får gevinsten.
– Vi må finne andre løsninger. Går det an å gi noe tilbake til lokalsamfunnene som kompensasjon?
