Tross forbedringer de siste tiårene er bygg og anlegg fortsatt blant næringene der flest ansatte blir skadet i arbeidsulykker, viser en fersk rapport.
Entreprisetrøbbel
En forskergruppe ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har nå sett på årsakene til sikkerhetsbristene i næringene. De peker på flere grunner til at sikkerheten svikter:
En grunn er en kompleks og fragmentert organisering av arbeidet. Fleksibel organisering brukes gjerne som et fyndord. Men ikke her.
Forskerne peker på at sikkerheten lider på grunn av at entrepriser deles opp i under-entrepriser og under-under-entrepriser.
Uoversiktlig
– Det fører til at sikkerhetsarbeidet blir mer omfattende, arbeidssituasjonen blir mer uoversiktlig, ansvarsforhold blir mer uklare og at arbeidsmiljøet blir dårligere. I siste instans går dette ut over sikkerheten, sier NIFU-forsker Finn Ørstavik til Teknisk Ukeblad.
Aktører i næringen sparer store penger på innleie av utenlandsk arbeidskraft. Det gjør det naturlig nok enklere å drive med overskudd.
Men forskerne sier at arbeidsinnvandringen svekker sikkerheten.
– Fragmenteringen forverres av at man bruker midlertidig arbeidskraft. Stabile relasjoner, kjennskap til andre og tilhørighet til én organisasjon skaper gjerne en fellesskapskultur. Og en sikkerhetsorientert kultur er en forutsetning for god sikkerhet, men muligheten for å utvikle en slik kultur blir mye dårligere med midlertidig arbeidskraft, sier forskeren.
For enkelt
I tillegg peker forskerne på et gap mellom lovverket, altså arbeidsmiljøloven og de rådende byggforskriftene, og hvordan arbeidet faktisk gjøres på en byggeplass.
Det lovregulerte systemet for å ivareta sikkerheten er dårlig tilpasset situasjonene arbeiderne står overfor.
– Arbeidet på en byggeplass er mye mer fysisk og organisatorisk utfordrende enn mange andre jobber, sier Ørstavik.
Han peker på at lovverket reflekterer en misforstått forståelse av arbeidet.
– Juristene bak lovverket ser ut til å tro at det som påvirker sikkerheten er motsetningen mellom ledere eller eiere som krever tempo og effektivitet og vanlige arbeidstakere som forsvarer seg mot slike krav. Denne virkelighetsbeskrivelsen blir alt for enkel, sier Ørstavik.
Les også: En av tre mangler ID-kort
To språk
Jan-Erik Solberg, produksjonsdirektør i Selvaagbygg, sier at de bare av og til leier inn arbeidsinnvandrere. I tillegg gjør underentreprenører det.
– VI har derfor ikke opplevd store problemer knyttet til arbeidsinnvandrere. Men vi har erfart at det kan være enkelte språklige utfordringer som kan gå ut over sikkerheten. At alle forstår hverandre er en forutsetning. Vi har løst dette ved å bruke folk for eksempel snakker både polsk og norsk, og at viktig informasjon gis på flere språk, sier han. Han fortsetter:
– Den fragmenterte organiseringen med utstrakt bruk av underentreprenører er en utfordring for næringen. Dette er en utfordring bransjen må ta, slik at eventuelle problemer belyses og løses, sier Solberg.
Les også: Byggenæringen mangler fagfolk
