Før jul la Dovre Group og Transportøkonomisk institutt fram en rapport som levnet Kystverket liten ære for planer om å heve den tyske ubåten U-864 med 67 tonn kvikksølv om bord utenfor Fedje.
Kystverket har basert seg på egen kompetanse samt Det Norske Veritas og verdens største kran- og bergingsselskap, Mammoet. Alle reager på Dovre-rapporten og mener den er særdeles tynn. Kystverket samler nå dokumentasjon og argumenter for å plukke Dovre-rapporten fra hverandre.
– Vi jobber med å gå gjennom rapporten sammen med våre bidragsytere. Vi vil gi våre tilbakemeldinger på denne til Fiskeri- og kystdepartementet nå på nyåret, sier beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, til Teknisk Ukeblad.
Nedsabler DNV-eksperter
Ekspertisen Dovre Group benytter for de tekniske, miljømessige og økonomiske risikomomenter er konsulentselskapet South West Consult AS (SWC).
Det er et enkelpersonforetak. Sivilingeniøren som både er daglig leder og styreleder, har vurdert arbeidet til 40-50 eksperter fra Det Norske Veritas og kommet til nærmest motsatt konklusjon.
Vraker Kursk-eksperter
SWC er også sterkt kritisk til verdens største kran- og bergingsselskap, Mammoet, som han mener mangler størrelse og kompetanse. Kystverkets kontrakt er inngått med Mammoet Salvage, som inngår i Mammoet-konsernet. Det var Mammoet som hevet atomubåten Kursk fra 150 meters dyp i Barentshavet i 2001.
Dovre Group med South West Consult som fagekspertise mener at Mammoet ikke er store nok kompetente til å heve U-864 utenfor Fedje.
Det får konsernsjefen i Mammoet til å rase, samtidig som han synes rapporten er latterlig. – Vi sender et brev til Kystverket der vi imøtegår Dovre-rapporten. Vi har selvsagt kompetanse og økonomisk ryggrad til å takle denne jobben, sier van Seumeren til Teknisk Ukeblad. Han viser blant annet til hevingen av Kursk som var en ti ganger tyngre ubåt og under ekstreme forhold. De har utpekt Kursk-prosjektlederen til U-864-hevingen.
Usikkerhetsanalyse
Det Norske Veritas har skrevet side opp og side ned og levert flere rapporter om U-864, miljøkonsekvenser og hevingsmuligheter. DNV har nøye vurdert alternative metoder for å heve U-864, risikovurderinger og usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget til Mammoet Salvage.
Kommunikasjonsdirektør Tore Høifødt stiller seg undrende til at Dovre kan konkludere så vidt forskjellig. Dovre tror kostnadene mest sannsynlig vil bli på 1,7 milliarder kroner, kanskje helt opp i 2,2 milliarder kroner. Kystverket og DNV mener prisen vil bli på 1,1 – 1,2 milliarder kroner.
– Vi står fullt og helt på de konklusjoner vi har kommet til tidligere. Vi kjenner ikke til hvilke resonnement Dovre har gjort som har ført til at de har vurdert underlagsmaterialet annerledes enn oss, sier Tore Høifødt til Teknisk Ukeblad.
Forsvarer rapporten
Konserndirektør Stein Berntsen i Dovre Group lar seg ikke vippe av pinnen på grunn av kritikken.
– Vi har forholdt oss til det foreliggende materialet, kontrakten og vurdert forberedelsesgraden og styring av prosjektet og gått nøye inn i dette. Ut fra den analysen, har vi kommet fram til at arbeidet er kommet for kort til å inngå en kontrakt nå. Etter statens egen prosjektmodell, må det gjøres et bedre forprosjekt, sier Berntsen til Teknisk Ukeblad.
Han avviser kritikken fra DNV og Mammoet om at Dovre selv har svak kompetanse og benyttet kun en konsulent på det tekniske arbeidet.
Norsk Kursk-erfaring
– Dovre har bred kompetanse og vi har knyttet til oss spisskompetanse vi kunne velge fra øverste hylle, sier Berntsen. Han mener South West Consult og Leif Njål Veka ikke står tilbake for Mammoets folk.
– Veka har jobbet 20 – 25 år med subseaprosjekter. Han var også med på Kursk-operasjonen i en tidlig fase, før hevingen. Sammen har vi sett på forberedelsesgraden og ikke kritisert selve metoden, sier Berntsen.
