Den lave kraftprisen gjør at det ikke er gode tider for gasskraftutbyggere i Norge. I høst ble det kjent at Kårstø-kraftverket legges ned, etter å ha stått uten å produsere i lange perioder.
Nå er det også endelig kroken på døra for planene om å bygge gasskraftverk i Møre og Romsdal. Selskapet Industrikraft Møre, eid av Tafjord Kraftproduksjon, bergindustribedriften Hustadmarmor og selskapet Norsk Mineral, hadde som mål å bygge og drive gasskraftverk på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal.
Selskapets generalforsamling vedtok imidlertid 13. mars å legge selskapet ned, opplyser styreleder Ole Bjørn Alvestad i Industrikraft Møre til Teknisk Ukeblad. Det var i tråd med rådet som ble gitt i styrets årsberetning for 2014, om at forutsetningen om fortsatt drift ikke lenger er til stede.
Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes
Anstrengt kraftsituasjon
Årsberetningen, som Teknisk Ukeblad har sett, gir en god sammenfatning av selskapets historie.
Industrikraft Møre ble formelt stiftet i 2006, men Hustadmarmor hadde arbeidet med industrikraftplanene siden 2003. Det var da klart at den store utbyggingen av gassprosesseringsanlegget til Ormen lange ville bygges på Nyhamna. I tillegg besluttet Norsk Hydro å øke aluminiumsproduksjonen på Sunndalsøra.
På den tiden var det en anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge og i Møre og Romsdal spesielt. Statnett var positive til gasskraftverket, og påpekte at det ville gjøre det mulig å unngå dyre nettinvesteringer og tilhørende inngrep i naturen.
I 2010 fikk Industrikraft Møre konsesjon til å bygge. Betingelsen var imidlertid at CO2-utslippene skulle fanges og lagres. Dette hadde ikke Industrikraft Møre tatt sikte på, siden de ikke anså teknologien som tilstrekkelig moden.
Men selskapet tilpasset seg de klare politiske føringene og arbeidet for å bli en del av Stoltenberg-regjeringens såkalte «månelanding». Selskapet ga blant annet økonomisk støtte til myndighetens utredning av CO2-infrastruktur fra Midt-Norge, som konkluderte med at Johansen-formasjonen i Nordsjøen kunne være egnet for CO2-lagring.
Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen
Siemens på laget
Sammen med Siemens presenterte Industrikraft Møre høsten 2010 en løsning for et gasskraftverk på ca. 500 MW med integrert CO2-fangst, garantert av Siemens i Tyskland, til en kostnad som skulle være under 5 milliarder kroner. Investeringene til selve renseanlegget skulle være på under 2 milliarder kroner, altså under 10 prosent av kostnadsestimaetet for fullskala rensing på Mongstad.
Industrikraft Møre ønsket at myndighetene skulle etablere en løsning for transport og lagring av CO2 i Norskehavet og erstatte Statnetts reservekraftverk med anbudsrunder på kraft i regionen. Dette var imidlertid ikke myndighetene interessert i.
Samtidig bestemte Statnett seg for å bygge kraftlinje mellom Sogndal og Ørskog, noe i stor grad løser problemene med kraftmangel i regionen.
Dermed trappet Industrikraft Møre ned sin aktivitet.
Les også: Energimyndigheten testet aggregater. Resultatet: Røyk og flammer
Nytt liv med Sargas
I 2012 kjøpte Sargas en opsjon som ga selskapet rettighetene til å utvikle Industrikraft Møres planer videre. Sargas’ formål var å fange og anvende CO2.
.png){kind=logo}
Industrikraft Møre var valgt ut som ett av fem prosjekter for fangst og lagring av CO2 i Norge. Sargas var ett av tre prosjekter som Gassnova fremforhandlet kontrakt med for å lage mulighetsstudie for fangst og lagring av CO2 i Norge. Men i forbindelse med regjeringens skrinlegging av den såkalte «månelandingen» på Mongstad i 2013 la OED de framforhandlede kontraktene til side.
Regjeringens nye CCS-strategi begrenset fullskala-demonstrasjon av CCS i Norge til eksisterende utslipp. Det medførte at Industrikraft Møres prosjekt ikke lenger var en aktuell kandidat.
23. desember leverte imidlertid Sargas inn begjæring om åpning av gjeldsforhandlnger. I den forbindelse gjorde selskapet det klart overfor Industrikraft Møre at de ikke ønsker å benytte sin opsjon om å kjøpe opptil 89 prosent av aksjene i Industrikraft Møre.
Les også: Samfunnet har brukt 2 milliarder på konsesjoner til vindkraft
Endrede forutsetninger
Samtidig hadde situasjonen for kraftforsyningen endret seg betraktelig. Til forskjell fra i årene før finanskrisen, var det ikke lenger snakk om noe problematisk kraftunderskudd og høye kraftpriser. Forbruket hadde nemlig sluttet å vokse, mens tilbudet fra ny fornybar kraft fra subsidierte vindmøller presset prisene i det nordiske markedet ned.
I Midt-Norge som region er det heller ikke noen frykt for kraftmangel lenger, på grunn av den nye kraftlinjen mellom Ørskog og Sogndal, som er ventet å komme i drift om et par år.
I tillegg fikk Statnett fått dispensasjon til å bruke sine reservekraftverk som backup for gassprosesseringsanlegget på Nyhamna, og Statnett utreder nå en ny kraftlinje til Nyhamna for å sikre gasseksporten.
Les også: Her åpner 14 nye hurtigladestasjoner
Kom ikke lenger
Styreleder Ole Bjørn Alvestad i Industrikraft Møre svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hva han synes om at det gikk som det gikk med Industrikraft Møre.
– Vi må bare erkjenne at vi har kommet så langt som vi kunne, og at det ikke var forutsetning for fortsatt drift.
– Hva synes du samlet sett om myndighetenes behandling av saken om gasskraft i Møre og Romsdal?
– Det har jeg ingen kommentar til, utover det som står i årsberetningen, sier han.
Les også: Nå kan månelandingen bli flyttet til Oslo
Ble dyrt
I årsberetningen heter det blant annet følgende:
«I ettertid kan en slå fast at det virkelighetsbildet av kraftsituasjonen som Industrikraft møre la til grunn i forbindelse med etableringen og sin konsesjonssøknad til fulle har slått til. Kostnadene til alternative løsninger til permanent gasskraftverk har blitt mangedoblet samtidig som man kan slå fast at løsninger som var planlagt ferdigstilt ferdigstilt i 2010 fortsatt ikke er på plass.
Kostnadsøkningene inkludert bygging av to reservekraftverk i Møre og Romsdal har blitt finansiert gjennom økning i sentralnettstariffen og dermed fordelt ut på alle forbrukerne. Man frykter derfor at også kostnadene til dobbeltsidig innmating til Nyhamna (N-1 løsning), som nå blir utredet av Statnett og Shell, vil bli lastet over på øvrige forbrukere».
Lite gasskraft på land
Det har tidligere også vært planlagt å bygge gasskraftverk på Skogn i Nord-Trøndelag. Prosjektet er lagt på is, og det er ikke kommet signaler som tyder på at prosjektet vil bli bragt til live igjen før konsesjonen utløper 1. januar 2016.
Gasskraftverkene som drives i Norge i dag er dermed alle tilknyttet oljenæringen. Statoil har et gasskraftverk på Mongstad som har gått for halv maskin på grunn av lav aktivitet på raffineriet.
I tillegg har Statoil fem gassturbiner på sitt LNG-anlegg på Melkøya. Men de fleste norske gasskraftverkene finner vi på sokkelen, der de produserer strøm til oljeplattformene.
Les også:
Denne asfalten lader elbilen mens du kjører
Musk: – Kan ikke la en person styre en to-tonns dødsmaskin
«Uperfekt» grafén kan gi elbiler som lades på sekunder
