Forskere ved Cambridge University lastet opp fotografier på seksten nettsider. De noterte seg den direkte nettaddressen til hvert bilde, og så slettet de bildene.
30 dager senere var bildene fortsatt tilgjengelig på seks av sidene.
Sosiale sider slettet ikke
De sosiale nettverkssidene Facebook, MySpace og LiveJournal hadde ikke slettet bildene en måned etter at forskerne hadde bedt dem om det.
Nettsider spesielt laget for å publisere fotografier, blant annet Flickr, slettet bildene innen rimelig tid.
Protest på Facebook
Facebook har tidligere fått kritikk for måten de behandler brukernes bilder. Nylig møtte nettsiden protester fra sine brukere da de foreslo en omskriving av reglene for bruk av nettsiden.
De nye reglene ville gitt Facebook eierskap over brukernes bilder. Det var i hvert fall slik brukerne forstod forslaget, og de brukte Facebooks egne kanaler – grupper og statusoppdateringer – til å demonstrere.
Forklarer
Facebook endret derfor reglene på nytt, i samarbeid med brukerne.
Dagens Facebook-regler forklarer hvordan bildene på siden slettes, og at det i praksis kan ta tid.
Facebooks hovedside er på én server, men bildene er på separate fotoservere, på et eksternt nettverk.
Personvern vs. kostnad
Et slikt system fungerer godt økonomisk, men ikke sikkerhetsmessig. Det skriver Joseph Bonneau, en av forskerne bak fotoeksperimentet, på nettsiden der forskningen til Cambridge University presenteres.
BBCs teknologiblogg skriver at bilderettigheter er et eksempel på hvor vanskelig det er for sosiale mediesider å ta hensyn til kostnader, personvern og brukervennlighet samtidig.
Tenk først
Nettverktøy som "the way-back machine" har lenge gitt oss mulighet til å søke etter slettede nettsider.
Det lønner det seg altså å tenke før man publiserer:
- Du er gal [på originalspråket: bonkers] hvis du laster opp noe på nettet som du ikke vil at en arbeidsgiver, partner eller eldre slektning skal se, skriver Rory Cellan-Jones på BBCs teknologiblogg.
