– Du må forklare utenlandske ingeniører at de må trykke på stoppknappen når de skal gå av bussen, ellers stopper den ikke. Du må også forklare at den litt rosa melken på butikken er halvfet, sier Jørn Torstensen, personalsjef i FMC Kongsberg Subsea.
Torstensens eksempler illustrerer hvilke overraskende utfordringer utlendinger kan møte på når de begynner å jobbe i Norge.
Selskapet har i løpet av de fem siste årene rekruttert over 500 ingeniører spesifikt fra Portugal. Mesteparten av dem har blitt i Norge.
Rekker vi å følge opp?
Torstensen mener at god planlegging er nødvendig for at integreringen blir vellykket og for at ingeniørene skal trives i Norge.
Hans råd til andre bedrifter er klart:
– Diskuter om bedriften har tid til å følge opp ingeniørene, og hvorvidt resten av organisasjonen er for rekrutteringen fra utlandet, sier han.
Les også: Dette er toppstudentenes utstillingsvindu
Skaff mentorer
Et apparat som tar seg av det praktiske rundt ankomsten og det nye livet i Norge bør være på plass, ifølge Torstensen.
– Nyankomne ingeniører trenger mentorer som de kan henvende seg til og spørre om alt, for eksempel å få hjelp med å finne fram til Skatteetaten, UDI og annet.
Utenlandske ingeniører mangler ofte oppsparte midler, og de trenger hjelp med for eksempel bosted og depositum.
– Vi er vant med å gå til finn.no for å finne boliger, men for nyankomne ingeniører er ikke denne kunnskapen noen selvfølge, sier han.
TU mener: Nå er det "in" å bli ingeniør
Forklar egenmelding
Det tar også flere måneder å skaffe seg personnummer. Å åpne et telefonabonnement i eget navn forutsetter personnummer, ellers er kun kontantkort mulig.
For en person som aldri har hatt noe å gjøre med norsk helsevesen eller andre offentlige organisasjoner i Norge, kan det bli svært tidkrevende og komplisert.
– Slike enkle ting som egenmelding, eller begrepet om inkluderende arbeidsliv, kan være helt nye for personer fra utlandet, sier Ingunn Thomassen, sosialantropolog ved Nav Arbeidslivsenter Akershus.
Les også: – Norske ledere er altfor myke
Vær direkte
– Vi er vant i Norge med indirekte ordre. Hvis sjefen sier "Det er kjempefint hvis du kan levere rapporten innen fredag", mener sjefen egentlig at den bør være klar snarest, sier Thomassen.
Sosialantropologen sier at slike nyanser kan føre til misforståelser mellom norske og utenlandske ingeniører.
– Jeg har selv jobberfaring fra Tyskland. Hvis jeg kom noen minutter for sent til arbeidsdagen fikk jeg høre "God dag" fra sjefen min i stedet for "God morgen". Det tok litt tid å forstå slike små detaljer, sier Thomassen.
Dro på jobbmesse i Portugal
Personalsjefen i FMC Technologies legger vekt på at det generelt ikke har vært store problemer knyttet til innhenting av ingeniører fra Portugal.
Gjennom Navs avdeling for rekruttering av utenlandske arbeidstakere fikk de lett kontakt med kandidater.
– Vi samarbeider med Nav Eures som har bistått med å arrangere jobbmesser i Portugal og hjulpet til med å sette inn jobbannonser i utenlandske medier. Nav Eures kan også hjelpe norske bedrifter med å orientere seg i arbeidsmarkedet utenfor Norge.
Les også: Sivilingeniør-studentene får i snitt 1,67 jobbtilbud
Sats på ett land
– Folk som kommer på jobbmesser har kanskje allerede en jobb, men kunne tenkt seg å bytte på lang sikt. Derfor lønner det seg ikke å rekruttere fra litt overalt i Europa, men satse på ett land, sier han.
Personalsjefen mener at siden FMC Technologies satset på Portugal, har det spredt seg et positivt rykte om selskapet. Det har ført til mange gode søkere og ansettelser.
Kan rekruttere fra Romania
Trond Lekve, HR-sjef i Wärtsilä, har bred erfaring med å rekruttere ingeniører fra utlandet. Selskapet har ikke brukt Navs europeiske tjeneste, men hentet folk selv gjennom universiteter, spesielt fra Romania.
Deres erfaringer med 15 rumenske ingeniører er svært positive.
– Ingeniørene vi hentet fra Romania har veldig gode teoretiske kunnskaper og er svært dyktige. Ifølge dem selv er pensumet på universitetet så omfattende at de sjelden får brukt hele kompetansen i en vanlig ingeniørjobb i hjemlandet, sier Lekve.
Lekve er klar over stigmatiseringen rundt rumenere, men mener at det er helt ubegrunnet å generalisere om 18 millioner mennesker som bor i Romania.
Les også: Bør fri til latino-ingeniører
Forklar den flate strukturen
Lekve legger vekt på at mange utenlandske ingeniører er ukjente med den flate norske arbeidsstrukturen.
– For mange er det uvant at sjefen spiser med dem i lunsjen, eller at det er lett å snakke med sjefen. Våre rumenske ingeniører er svært høflige og er ikke vant med å delta i diskusjoner og si rett ut hva de mener i store forsamlinger.
Wärtsilä har også egne mentorer som bidrar til integreringen av nye ingeniører.
– Vi tar dem med til skogen, på hyttetur og brenner bål. Vi går rett på sak og informerer om hva slags klær og sko som passer til klimaet på Stord.
Spør ikke bare om hvor man kommer fra
– Det er mange som spør meg hvor jeg kommer fra, hvorfor jeg er i Norge, og hva jeg synes om været og hvordan det er å gå på ski. Men for meg var det å komme til Norge egentlig ikke et veldig stort kultursjokk, sier David Edward Weir, avdelingsingeniør ved Norges vassdrags- og energidirektorat.
Weir kommer opprinnelig fra USA, men har vært i Norge i flere år.
Av og til føler han at det nesten blir for mye fokus på opprinnelseslandet og at man er utlending i Norge.
– I stedet for å snakke om hvor man kommer fra, kan man heller spørre om interesser, familie og hva man har jobbet med, sier Weir.
Les også:
– Utenlandske studenter får ikke lære norsk
Tror sammenslåing kan løse ingeniørmangel
