EKEBERGÅSEN: Langstøvlene synker ned i gråbrun gjørme. I Hall Null lemper bulldosere sprengmasser på ventende lastebiler. Stadige brak fra kampesteiner treffer hardt stål.
Når en full lastebil kjører ut, kommer det en tom lastebil inn. Lufta oser av dieseleksos, selv om det gigantiske friskluftanlegget i tunneltaket jobber intenst.
Det er røft inne i fjellet under Ekebergåsen, men for byggherrene i Vann- og avløpsetaten er det nå fryd og gammen.
Voldsomme lyder og dårlig lukt betyr fremdrift og fortgang – ikke stillhet og stillstand, som under krisa i fjor vår og sommer.
Vannet som rant i fjor
«Det er historie nå». «Det er et tilbakelagt stadium». Det er slikt som sies når Teknisk Ukeblad møter prosjektledelsen i Vann- og avløpsetaten i brakkene på Bekkelaget.
På vårparten i fjor var forholdet til den spanske entreprenøren Obras Subterraneas (OSSA) på frysepunktet. Vann- og avløpsetaten truet med å kaste ut OSSA av prosjektet dersom spanjolene ikke fikk fart på sakene og orden på sikkerheten.
I et brev til Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i juni i fjor redegjorde Vann- og avløpsetaten for vanskelighetene i det 2,74 milliarder kroner dyre prosjektet.
Etaten pekte på det de hevdet var alvorlig svikt i rutinene for helse, miljø og sikkerhet. De var ikke fornøyde med spanjolenes arbeid med å sikre fjelloverflaten etter sprengning.
Overflaten skal renskes for løse steiner eller blokker, og entreprenøren skal vurdere behovet for sikring med fjellbolter og sprøytebetong.
«Stein/blokk som ikke er rensket/sikret kan falle ned på mannskap og maskiner, og er en fare for liv og helse,» skrev etaten i brevet.
- OSSA slet i Troms: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Trafikkfare
Vi går innover i de lange tunnelene. Vi har fått streng beskjed om å holde oss på rekke på venstre side.
Prosjektleder Jan Kopperstad i Vann- og avløpsetaten dirigerer oss. Store og mindre kjøretøyer passerer. Anleggsveiene her inne i fjellet er blant de mest trafikkerte i bydel Nordstrand akkurat nå.
Vann- og avløpsetaten var bekymret for påkjørsler, klemfare og kollisjoner her inne – som følge av det de omtalte som spanjolenes «manglende ivaretagelse av grensesnittet mellom mannskap og maskiner».
Med andre ord store, tunge anleggsmaskiner og lastebiler i lite saliggjørende samkvem med myke arbeidere til fots.
«VAV er alvorlig bekymret for at OSSA, til tross for gjentatt påpekning, behandling og opplæring av personell, ikke klarer å få bukt med disse forholdene,» ble det skrevet i redegjørelsen.
«Systemsvikt,» konkluderte Vann- og avløpsetaten og viste til at norsk sikkerhetskultur var en helt annen enn i Spania.
Spanjoler uenige
I tillegg mente Vann- og avløpsetaten at arbeidet ikke gikk fort nok. Utpå våren i fjor hadde OSSA sprengt ut litt over en tredjedel av det de etter egen fremdriftsplan skulle gjort, ifølge redegjørelsen.
OSSA protesterte mot kommunens beskrivelse av forholdene. De påpekte at kommunen selv hadde ansvar for en del av forsinkelsen, siden de blant annet hadde redusert tiden det var lov å sprenge, det såkalte sprengningsvinduet.
OSSA hevdet at de ikke lå så langt bak. De hadde også fremlagt en plan for bedrede rutiner for helse, miljø og sikkerhet.
Det gikk så langt at den spanske ambassadøren, Antonio Lopez, sendte et brev til ordfører Fabian Stang der han gikk god for selskapet.
Han viste til OSSA sine problemer med et tunnelprosjekt på E6 ved Sørkjosen, der Statens vegvesen hadde hevet kontrakten som følge av manglende fremdrift.
Ambassadøren skrev at den spanske entreprenøren hadde blitt utsatt for en «aggressiv mediekampanje» som hadde skadet selskapets rykte.
Hemmeligholder, men inviterer
Etter den heftige ordvekslingen mellom kommunen og OSSA før sommeren i fjor, ble det stille. Teknisk Ukeblad ba om å få se månedsrapporter og andre dokumenter som kunne fortelle noe om tilstanden og fremdriften, men fikk avslag. I motsetning til Statens vegvesen valgte Oslo kommune å gå videre med spanjolene.
Kommunen har etter gjentatte henvendelser ikke latt Teknisk Ukeblad fått innsyn i skriftlige rapporter som dokumenterer fremdriften, men ble nylig invitert til prosjektet på Bekkelaget for å se med egne øyne at det nå går fremover.
− Situasjonen ser ganske lys ut nå. Entreprenøren har gjort en iherdig innsats for å korrigere forholdene vi påpekte. Samarbeidet går langt bedre enn for ett år siden, sier prosjektleder Jan Kopperstad i Vann- og avløpsetaten.
Fremdriften er «så å si der den skal være», ifølge den nye vann- og avløpssjefen Anna Maria Aursund.
– Ser man i bakspeilet var det krevende med en spansk entreprenør, særlig med tanke på helse, miljø og sikkerhet. De har en annen kultur, men vann- og avløpsetatens prosjektledelse har gjort en solid innsats med å få fokuset på helse, miljø og sikkerhet på plass, sier Aursund som begynte som ny sjef i januar.
Hun viser til trafikkulturen i Spania, når vi spør hva som er den store forskjellen.
− Jeg leste for en stund tilbake at det i løpet av en langhelg hadde gått om lag 50 menneskeliv i trafikken. Da må man erkjenne at de har en ulik måte å tenke helse, miljø og sikkerhet på. Vi har kommet langt i Norge, ikke minst på grunn av olje- og gassektoren, sier Aursund.
Krevende fjell
Vann- og avløpsetaten har knyttet til seg den erfarne prosjektlederen Erik Sunde til å sitte i styringsgruppa til prosjektet.
Han har blant annet vært prosjektleder for Rikshospitalet. Sunde understreker at prosjektet og særlig logistikken inne i fjellet er krevende.
− Dette gjør det utfordrende for entreprenøren, uavhengig av om den er spansk eller norsk, sier Sunde.
Tonen er en helt annen enn i de krasse brevene fra fjoråret. Sunde sier at det alltid vil være endringer i slike kontrakter, og at det såkalte «endringsomfanget» som følge av vanskelighetene med OSSA har vært «innenfor normalen».
Nå i januar kom OSSA og kommunen til enighet om det de kaller «uavklarte endringsforhold». Ifølge Vann- og avløpsetaten er det hittil snakk om «en samlet kostnadskonsekvens» på ti prosent av «verdien av det utførte arbeid» i fjellentreprisen.
Prosjektleder Jan Kopperstad vil ikke bagatellisere utfordringene som oppsto, og innrømmer at han ble overrasket over vanskelighetene.
− For min egen del er det første gang jeg har sendt denne type brev til en entreprenør, sier Kopperstad som har mange år bak seg i bygg- og anleggsbransjen.
- Les også: Som en «varm kniv i smør»: Bli med om bord i den største tunnelboremaskinen i sitt slag i Norge
Ferdig 2020
Vann- og avløpsetaten og OSSA er blitt enige om en forholdsvis stram fremdriftsplan. Sprengningsarbeidene vil pågå frem til april 2017. Da skal alt være ferdig.
Andre entreprenører setter i gang med de resterende bygningsarbeidene fortløpende, etter hvert som OSSA blir ferdig med utsprengningen i de ulike delene av det kommende anlegget. Nå til høsten starter betongarbeidene i den delen som da er ferdig.
Kommunen skal ha jobbet tett med OSSA for å følge opp helse-, miljø- og sikkerhetskrav.
− HMS-arbeidet må gå kontinuerlig i alle slike prosjekter. Det vil alltid være utfordringer. Bildet i dag er adskillig gunstigere enn det var for et halvt år siden, men å friskmelde alt innenfor dette området, vil være dumt, sier Sunde.
Det har ikke vært alvorlige skader i forbindelse med arbeidet med det nye renseanlegget. Det dreier seg om kutt i fingeren eller skader av tilsvarende alvorlighet.
Vann- og avløpsetaten sier de nå ligger godt an til å nå ferdigstillelsesfristen i 2020.
− Dette er Oslos største miljøprosjekt. Det er dette som gjør at barn og unge i fremtiden skal kunne bruke fjorden. Det er den positive vinklingen, sier vann- og avløpssjef Anna Maria Aursund.
OSSA: – Samarbeidet er meget godt
Daglig leder Pablo Pacios Ferrero i OSSA opplyser til Teknisk Ukeblad at fremdriften i prosjektet er tilfredsstillende og i henhold til gjeldende plan.
– I begynnelsen av prosjektet hadde vi noen innkjøringsproblemer, men dette er nå under kontroll. Det er ikke uvanlig at det oppstår slike problemer når et selskap etablerer seg i et nytt land, men dette er nå løst på en god måte, skriver Pablo Pacios Ferrero.
– Hvordan har Oslo kommune opptrådt i denne saken?
– OSSA og Oslo kommune har samarbeidet fra begynnelsen av prosjektet for å forsøke å overvinne de utfordringer som har oppstått på begge parters side. Oslo kommune var i begynnelsen noe i tvil om OSSAs gjennomføringsevne, men de var tålmodige i løpet av lære- og tilpasningsperioden som vi trengte for å tilpasse arbeidet til norske forhold. Samarbeidsforholdet mellom OSSA og Oslo kommune er nå meget godt.
– Hvordan kunne Oslo kommune gjort noe annerledes?
– Begge parter har forsøkt å forholde seg til kontraktens bestemmelser, men har hatt noen uenigheter underveis. Disse uenighetene er nå løst og OSSA er glad for dette. Begge parter har arbeidet for å skape gode samarbeidsforhold, og har så langt lykkes med det.
– I redegjørelsen fra kommunen i fjor pekte de på sviktende HMS og manglende fremdrift. Hva mente dere om forholdene så ble påpekt?
– OSSA har hele tiden vært fokusert på en sikker utførelse av arbeidet og har lagt stor vekt på å overholde HMS-kravene. Etter en innkjøringsperiode og læringskurve er både HMS og fremdrift under kontroll.
– Hvilke tiltak gjorde dere for å tilfredsstille kommunens krav?
– OSSA har brukt alle nødvendige ressurser for å møte de framdrift- og sikkerhetskrav som til enhver tid har blitt krevd. Ansettelse av lokale arbeidere kan være vanskelig for utenlandske selskaper. I denne saken ble det vanskeligere enn vanlig på grunn av Statens vegvesens heving av kontrakten på E6 i Sørkjosen – en heving som OSSA mener er ulovlig. På tross av dette har OSSA nå en god kombinasjon av skandinaviske og utenlandske arbeidere, og i tillegg et godt samarbeid med lokale firma.
– Hvordan kunne dere eventuelt gjort noe annerledes på et tidligere tidspunkt?
– OSSA har i hele prosjektets levetid gjort sitt ytterste for at prosjektet skulle bli vellykket, men vi hadde som nevnt behov for en innkjøringsperiode der det ble gjort tilpasninger for ytterligere forbedringer. Det er vanskelig å si hva som kunne vært gjort annerledes. Det som er viktig nå er at OSSA gjennomfører et godt prosjekt slik at kunden blir fornøyd.
– Hva har dere lært av dette prosjektet?
– Man lærer nye ting i alle prosjekter. OSSA tilpasser seg til måten å jobbe på i hvert enkelt land, og i tillegg forsøker vi å bidra til hvert prosjekt med vår erfaring fra over 64 år. OSSA har omfattende erfaring med sprengning og fjelldriving av tuneller og haller i forskjellig land som Costa Rica, Mexico, Hong Kong, Taiwan, Panama, Chile, Hellas, Peru, Guatemala, Portugal, Andorra og selvfølgelig Spania.
– Hva burde Oslo kommune ha lært?
– Et utenlandsk selskap som starter et nytt prosjekt i et nytt land, trenger noen måneder for å lære seg det ønskede nivået og tilpasse arbeidet til de lokale forhold. Det er ikke mulig å være hundre prosent tilpasset fra første dag.
– Å ansette lokale medarbeidere og etablering av relasjoner med lokale bedrifter, som er et grunnleggende prinsipp som OSSA har fulgt i alle land hvor vi har jobbet, blir ikke oppnådd før noen få måneder har gått.
Daglig leder Pablo Pacios Ferrero i OSSA understreker at selskapet er motivert for å satse videre i Norge, men at det er vanskelig å jobbe for offentlige myndigheter etter den negative presseomtalen.
