Kunnskapsdepartementet vil gjøre ingeniørutdanningen mer attraktiv, gjøre studentene flinkere på analyser og sikre at de er i stand til å arbeide i utlandet.
Det er målene når regjeringen nå legger fram en ny rammeplan for ingeniørutdanningen: Les forskriften her
– Flere studenter må fullføre ingeniørutdanningen de starter på. Det er et grunnleggende mål for arbeidet til universitetene og høyskolene framover, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding.
Internasjonal kvalitet
Utdanningen av ingeniører skal være anerkjent nasjonalt og internasjonalt, mener Kunnskapsdepartementet. Ingeniørkandidatene skal også kunne fungere godt når de tar jobber utenlands.
– Den nye utdanningen skal være attraktiv og relevant, sier Aasland.
Forskriften er relativt kortfattet, og legger vekt på en integrert ingeniørutdanning «med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn.»
Evaluerte i 2008
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) evaluerte ingeniørutdanningen i 2008, og avdekket flere mangler. De belyste situasjonen for kandidatene et halvt år etter fullført utdanning.
Utfordringen var at ingeniørstudentene ikke får nok praksis gjennom utdanningen, og ikke har gode nok ferdigheter.
«Det er registrert mangler når det gjelder studentenes muligheter for å lære praktiske ferdigheter i løpet av utdanningen,» het det i evalueringen. «De deler av arbeidslivet som ansetter ingeniører, oppfatter generelt at de nyutdannede ingeniørenes faglige kompetanse er god og relevant, mens det er mangler i deres ingeniørferdigheter.»
Slet med prosjektstyringen
«Den tekniske utviklingen i samfunnet har vært og kommer fortsatt til å være betydelig,» skrev Nokut i evalueringen, og slo fast at det er stort behov for ingeniører som kan kombinere teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter.
Nokut-evalueringen slo fast at studentene har begrensede evner til å vurdere økonomi og miljø sammen med tekniske utfordringer. Kunnskapene om prosjektledelse og prosjektstyring var ikke gode nok. Rammeplanens krav om å kunne identifisere problemer og spesifisere hvordan de skulle løses var ikke oppfylt, ifølge arbeidsgiverne.
Nokut foreslo likevel ikke at studentene skulle tilbys obligatorisk praksis i bedrifter, men ønsket mer prosjektundervisning og at næringslivet engasjerer seg mer i utdanningen ved å tilby mentorsystem og sommerjobber.
Les Nokut-evalueringen av de ulike utdanningene her
Kan bli døgnflue
Evalueringen fra 2008 beskriver en ingeniørutdanning som er styrt av ønskene til industrien i området og ikke av langsiktig fornyelse. Det er en fare for at utdanningen blir en døgnflue, advarte Nokut.
«Rammeplanen gir rom for fornyelse, men evalueringen viser at institusjonene i høy grad mangler strategier for utvikling av utdanningene i dette henseende. I stedet blir utviklingen for en stor del styrt av den regionale industriens ønsker og av tilgangen på ressurser. Institusjonene fristes også til å bruke de nye moteordene i navnene på programmene for å bedre rekrutteringen,» heter det i evalueringen.
Organet advarer også mot at de tekniske fagemnene blir svekket til fordel for emner som design, og mot å starte opp nye utdanninger uten å ha lærere, lokaler og utstyr på plass.
Mangler internasjonal standard
Det er ikke laget internasjonale kriterier og standarder som kan slå fast om norsk ingeniørutdanning er på høyde med utenlandske utdanninger.
«Både næringslivet, de faglige ingeniørorganisasjonene og ingeniørutdanningsinstitusjonene arbeider med å få frem standarder og kriterier for hva som oppfattes som en god ingeniørutdanning uavhengig av landegrenser,» skriver Kunnskapsdepartementet i sine merknader.
Departementet har nå satt av 4 millioner kroner til arbeidet med å følge opp den nye rammeplanen. Sammen med Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) skal de forsøke å stimulere lærestedene til å dele erfaringer og ansvar og utvikle kompetansen i fagmiljøene.
Definerer ingeniørfaget
Slik definerer Kunnskapsdepartementet dagens ingeniørfag:
«Ingeniørfag (profesjonen) innebærer tekniske fag med nødvendige grunnlagsfag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, samfunnsfag, økonomi etc., og at fagene ses i systemmessig sammenheng. Videre er arbeidsmetodikk sentralt, herunder nytenkning, identifisering av problemer, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering (syntese), evaluering (innebefatter også konsekvensvurdering) valg, rapportering og realisering/entreprenørskap,» heter det i merknadene til den nye forskriften om ingeniørutdanningen.
Kunnskapsdepartementet trekker også fram «ingeniørenes særlige kompetanse innenfor innovasjon».
Les Nokut-rapporten om hvordan bedriftene oppfattet ingeniørstudentene de ansatte
Studentene fornøydNITO-studentene er fornøyde med at rammeplanen først skal settes i verk ved årsskiftet i 2012, slik de har bedt om.
– I tillegg ser vi at rammeplanen har blitt mye kortere, og ikke like detaljstyrende. Dette gir institusjonene sammen med nasjonalt råd for teknologi, faglig frihet til å utforme utdanningen. Det synes jeg er en veldig heldig endring av det opprinnelige forslaget, sier Espen Tveitevåg som er leder for NITO Studentene i en pressemelding.
Les også:
– Færre vil ansette ingeniører
Skal utdanne ingeniørjournalister
Vil ha mer yrkesrettet bachelor
Ingeniørstudenter stryker ofte
Knallhard kamp for "ukjent" ingeniørutdanning
