– Dette viser havbunnsfabrikken, slik vi ser den for oss, siersjefingeniør for subseatechnology i Statoil, Rune Ramberg.
Statoil har for første gang visualisert hvordan industridrømmen om en komplett havbunnsfabrikk kan se ut.
Fra brønn til marked
Drømmen er produksjon og separasjon og direkte skiping av hydrokarbonene til markedet, alt fra havbunnen.
For noen har drømmen vært såpass sterk at de har gitt løfter som en samlet olje- og gassindustri humrer av.
Statoils president for teknologi, Margareth Øvrum, har tidligere sagt at hun nekter å gå av med pensjon før hun har realisert en komplett havbunnsfabrikk.
Les også: Ingeniørmangel kan dempe subseaveksten
Nekter pensjon før realisering
Mye av teknologien er allerede på plass, og som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet er både Gullfaks- og Åsgard subseakompresjon et viktig steg på veien.
– Det vanskeligste å få til er subsea kompresjon. Her har vi allerede pågående prosjekter både på Gullfaks og Åsgard, som begge skal være i produksjon innen 2015, sier Bjørn Kåre Viken, leder for enheten subsea og narinteknologi i Statoil.
– Ambisjonen er å verifisere komponentene i en komplett havbunnsfabrikk innen 2020. Hva slags anlegg det blir, avhenger av hva slags forretningscase vi har foran oss, sier Viken.
Les også: Tynnslitt tillit til Statoil-ledelsen etter pensjonsreform
Dette mangler
Den ferske illustrasjonen viser prinsippet av en havbunnsfabrikk, og Statoil ser for seg at de kan fjerne og legge til komponenter avhengig av hva som skal produseres.
Illustrasjonen viser også hvordan Statoil har sett for seg lagringstanker på havbunnen, som igjen blir tømt av tankskip på en jevnlig basis.
– Så hva mangler for å få dette komplett?
– Vi må først og fremst få høyere kvalitet på produktstrømmene. Vi mangler en god måler, subsea prosess kontrollventil, kraftdistribusjon og separasjonsutstyr, som gjør at vi kan få enda bedre olje/vann-kvalitet, sier Ramberg.
Les også: Vil bygge gasskraftverk til havs
Små steg
Det trengs også en avansert form for kontinuerlig overvåkning.
Selskapet vil ikke gape over for mye i første prosjekt.
– Det første stedet vi bruker en slik subseafabrikk blir innenfor en ramme av parametere som vi vet vi kan håndtere. De parameterne er reservoarvæske, trykk, temperatur og vanndybde. Så kan vi utvide disse ut over 2020, og vi kan ta inn væsker som er vanskeligere å behandle. I 2020 blir det i så fall et enkelt topside anlegg på havbunnen, sier Viken.
Presset øker
Det er først og fremst det norske teknologimiljøet som driver utviklingen av subseateknologi videre. En hel verden følger med på de fremskrittene som gjøres.
– En visualisering av havbunnsfabrikken gjør at drømmen kommer nærmere. Vi merker også at presset øker, og forventningene gjør det samme. Dette er en ny måte å tenke subsea på. Mange av nøkkelkomponentene er allerede på plass, men det gjelder å ta dette til et høyere nivå enn i dag, sier Ramberg.
Les også: – Gullfaks er ett steg på veien mot havbrunnsfabrikk
Slik kan Norge bli ledende på undersjøisk kraftforsyning
Ingen finner mer olje og gass enn Norge
