Hvis du sitter i en gate på Gardermoen og skuer ut mot nord, vil du se hva poeten Rolf Jacobsen ville kalt et landskap med gravemaskiner.
Det du ser er et nytt radartårn og nye taksebaner under bygging. Tusen personer er i sving med å bygge en helt ny flyplass under prosjektnavnet T2.
Blant delprosjektene er ombygging av jernbanestasjonen, utvidet Sentralbygning og den nye Pir nord.
Treffer taket i 2065
Kapasiteten skal i første omgang utvides fra 21 til 28 millioner passasjerer i året. De to rullebanene kan håndtere maksimalt 35 millioner passasjerer.
Det endelige taket, dersom man får på plass en tredje rullebane, er 65 millioner passasjerer i 2065, altså der Heathrow er i dag.
Prosjektdirektør i T2, Knut Erik Nordby, sier til Teknisk Ukeblad at den største endringen er at dagens tverrtaksebane må legges om fordi man bygger Pir nord.
– Det er to selvstendige bygningsvolumer som skal holdes sammen teknisk og funksjonelt, sier Nordby.
Les også: Airbus tilbyr 'tjukkas-seter'
Midlertidig pir
En midlertidig Pir syd er bygget for å holde kapasiteten oppe under byggeperioden. Gateregnskapet må være i balanse til enhver tid.
Listen med miljøtiltak på den nye flyplassen er like lang som en sikkerhetskø under en vekterstreik: Karakteren Excellent i Breeam (se faktaboks), varmegjenvinning fra kloakk, kjøling med oppsamlet snø og energigjerrig bygningsutforming. Takene blir imidlertid liggende brakk.
Det mest innlysende miljøgrepet er ikke LED-belysning, men å øke andelen som reiser kollektivt til flyplassen. I uke 19 satte Flytoget ny rekord med 146 900 passasjerer.
Ankomsthjerte
Utvidelsen av Sentralbygningen skjer på vestsiden av dagens jernbanestasjon, som dermed blir nytt ankomsthjerte for Terminalen.
Man vil oppleve omtrent samme ankomst som i dag, men større og mer effektiv.
– Stasjonen skal «løfte» publikum direkte opp til avgangsnivå og sluser dem gjennom sikkerhetskontrollen med dobbel kapasitet. Men man vil fortsatt hvis man vil kunne følge den løypa som er i dag, til høyre, sier Erik Urheim fra Narud Stokke Wiig Arkitekter og planleggere.
Prosjektdirektør Nordby forteller at det gamle taket over jernbanestasjonen skal vekk.
– Vi bygger et hus i huset som beskyttelse for passasjerene inni jernbanestasjonen. Deretter skreller vi av taket og setter nye søyler og bærekonstruksjon. Jobben er noe av det mest kompliserte i hele T2.
Les også: Slik skjerpes kontrollen i luftrommet
Nærmest døgnet rundt
Bygging på jernbanestasjonen foregår fra midnatt til fem om morgenen.
– Da skal vi rigge opp, bygge, rigge alt ned og rengjøre. Passasjerene merker ikke at det er en stor byggeplass, men det er allerede satt ned fundamenter på plattformnivå og bærende konstruksjoner, sier Nordby.
Søylene tres ned gjennom taket og fundamenteres på plattformen. Det blir økt kapasitet fra trappen og opp, med en ekstra rulletrapp og flere karuseller nede.
Pir Nord
Miljøambisjonene kommer også til uttrykk i den nye Pir nord, en flykropplignende limtrekonstruksjon med stålstag som hviler på en betongkonstruksjon.
Inne er det en kombinasjon av stål- og betongsøyler.
– Pir nord får et annet arkitektonisk konsept enn Sentralbygningen. Vi vil vise at det er bygget i 2017, og ønsker å skape et fantastisk interiør med færrest mulig tekniske føringer i himling, sier arkitekt Urheim, og legger til at man fokuserer på tetthet, snø- og ishåndtering, og solavskjerming.
Kjeller flyplass: 13 mils sykling i 1912 la grunnlaget for 3000 teknologiarbeidsplasser
Ventilasjon sentralt
Piren får et selvstendig luftinntaksystem knyttet til fastpunktene. Det blir tre store inntak som trekker luft inn langs en kulvert i nord-sør retning, med aggregatrommene på sidene av kulverten.
Pir nord får innenlands- og utlandstrafikk på hvert sitt nivå, der avreisende og ankommende ferdes i samme gateområde.
Kjell-Arne Sakshaug er avdelingssjef for flyplassutvikling ved OSL.
– Fleksibiliteten er viktig for flyselskapene. SAS og Norwegian kommer ofte fra Schengen og skal videre innenlands og vice versa. Vi har fire frontgates i dag som er fleksible. I første fase får vi åtte fleksible gater, og man slipper å flytte fly fra innland til utland, sier Sakshaug.
Norwegian: – Vi skal fly langt fryktelig billig
Nytt vingedesign skal spare drivstoff
130 kWh/m2/år
Lavt energiforbruk var et grunnpremiss i arkitektkonkurransen. 490 kWh/m2/år er registrert forbruk for eksisterende bygg, og da er hele flyplassen inkludert.
Den årlige strømregningen til OSL er på rundt 50 millioner kroner. På kalde dager kan man svi av 200 000 kroner på strøm.
Arkitekt Urheim sier at man valgte å definere flyplassen som forretningsbygg. Kravet i Tek10 er på 210 kWh/m2/år.
– Men målet er å redusere energiforbruket med 50 prosent fra eksisterende bygg, som ligger på 290. Det er i selve bygget at reduksjonen er mulig, for vi kan i mindre grad påvirke de andre elementene.
– Målet ble satt til 140, men simuleringen viser at bygget kan lande på 130 kWh/m2/år. Alle parametre er klare: Isolasjon, vindustykkelse, tetthet, u-verdi, sier arkitekten til Teknisk
Ukeblad.
Så får vi se om de reisende fortsatt skal drives gjennom taxfree-butikken som kveg.
Les også: Jetfly kjører elektrisk på bakken
Qatar Airways lover langdistanseløft for nordmenn
100 år siden første flygning i Norge
