Mange elsker Oslo. Men mange elsker også å hate Oslo.
Mange mener marka og fjorden er flotte kvaliteter ved byen, men påpeker at byen mangler den historiske skjønnheten til Bergen, Praha og Roma.
– I manges øyne er Oslo litt styggpen. Det er liksom den kalde, litt rare byen med de stygge husene. Den tar seg kun godt ut i fint vær, sier Knut Halvorsen, administrerende direktør i Oslo Teknopol.
Uten en plan
I tillegg sies det ofte om Oslo at den er rotete, kjønnsløs, bygget uten plan, med motorveier der det skulle ha vært strandpromenader og et vell av industri- og lagerbygninger i sentrale områder som burde ha vært fulle av menneskelig liv.
Rått klima, dårlig luft, mange tiggere og narkomane i sentrum samt tog som ikke går er også faktorer folk liker å klage over.
Oslo når ikke opp i kjente byrangeringene til for eksempel The Economist og Mercer.
Spørsmålet er hva som bør gjøres. Hva skal til for å heve Oslo til en av byene i verden der det er best å bo?
Groruddalen i fokus
Teknisk Ukeblad har bedt en rekke eksperter komme med de gode løsningene.
Ellen Margrete Haukås, styreleder i Oslo Arkitektforening, mener det er mest prekært å gjøre noe med Groruddalen.
Hun vil endre det eksos- og industriplagede Alnabru-området radikalt.
– Flytt Ikea
– I bunnen av Groruddalen kan man rydde opp. Noen av de store boksene med logistikk- og lagerfunksjoner bør vike for boliger og næringsbygg i en mer urban innpakning og en mer fotgjengervennlig utforming. De store butikkbygningene som ligger der i dag bør brukes til andre formål, for eksempel til kontorer. I dag er området preget av asfalt og kjøpesenter. Jeg vil heller ha vanlige gater, sier hun.
Det betyr at Ikea, Alna Senter, Smart Club, Expert og andre kjøpesentre må flyttes til andre deler av byen.
I stedet for et bymiljø preget av sterile kjøpesentre og tilhørende parkeringsplasser vil Haukås bygge en bydel der mennesker i større grad kan bo og trives.
– Det blir i praksis det samme som i dag skjer i Oslos havneområder, altså at containere og lagerlokaler erstattes av boliger. Slik kan man se på Alnabru som den nye Fjordbyen, sier hun.
Tur og sykkel
Et kikk på dagens kart over bydelen viser også at store lagerbygninger legger beslag på store arealer. Selv uten å fjerne den store godsterminalen er potensialet stort, mener hun.
– Det ligger an til et unikt nett av turstier og sykkelveinett med Alnaelva som ryggrad, sier Haukås, og sikter til planene om å bringe Alnaelva opp i dagen.
– Bygg universitet
Arkitekturekspert Erling Dokk Holm mener området også bør få større utdanningsinstitusjoner.
– Vi må utvikle Groruddalen. Jeg mener at det kan legges store videregående skoler og høyskole eller universitet i Groruddalen. Dalen rommer 130.000 mennesker og bør ha høyere utdanningsinstitusjoner, sier Dokk Holm, som har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo.
Hvis det bygges lokk over E6 gjennom Groruddalen og store lagerbygg fjernes, frigjøres store arealer som blant annet kan fylles av universitets- eller høyskolebygninger. Hvis Alnaelva bringes opp i dagen, kan studentene innta sin lunsj akkompagnert av klukkende elvevann.
Det vil være noe ganske annet enn dagens eksosfest i dalen.
– Ta litt av marka
Dokk Holm er heller ikke fremmed for å røre litt på den omstridte markagrensen, som forbyr boligbygging i marka rundt byen.
– Trondheimsveien (riksveg 4) bør legges i rør, og en småby bør bygges mellom Riksvei 4, Romsås og Grorud. Skal vi ta noe av marka, bør vi gjøre det her, sier han.
Han peker på at det er hensiktsmessig å bygge boliger i nærheten av jernbane- og T-banestasjonene i regionen.
– Vi bør bygge med høy tetthet, ikke minst på Gjersrud/Stensrud ved Klemetsrud. Her kan og bør det bygges høyt og tett, sier Dokk Holm.
Les også: Sykkelveinettet kan være ferdig om tre år
Knutepunkter
Også Haukås mener stasjonsområdene bør utnyttes bedre.
– Eksisterende T-banestasjoner bør utformes som små knutepunkter. Særlig langs vestlige T-banelinjer er det i dag lav tetthet rundt stasjonene. Her bør det bygges boliger, sier hun.
– Legg T-bane i dalbunnen
Haukås påpeker at en revitalisering av Groruddalen betinger et bedre transporttilbud til området, nærmere bestemt T-bane.
– Potensialet for trikk eller T-bane i dalbunnen eller langs Østre Aker vei og ned til sentrum bør undersøkes. En slik transportrute kan for eksempel gå via Grünerløkka, sier hun.
I dag foreligger det allerede planer om en ekstra T-banetunnel mellom Tøyen og Majorstua.
Knutepunkt på Økern
Her vil Økern-området vil være et naturlig knutepunkt.
– Økern som knutepunkt er viktig. Med nok boliger, næringsvirksomhet, rekreasjons- og kollektivtilbud vil det bli til det midtpunktet det allerede er geografisk. Det vil knytte Groruddalen tettere sammen med resten av byen, og gi verdifulle tjenester til byen, sier Haukås.
Groruddalen vil med dette komme nærmere det som i Oslos tidligere havneområder i dag. Operaen har ligget der en stund. Tjuvholmen er delvis ferdig utbygget. Og i tråd med utbyggingen av den såkalte Fjordbyen bygges det nå store leilighetsbygg i Bjørvika.
Les også: Krangler om skyskraper på Filipstad
Røde soner
I Sweco er man skeptisk til at leiligheter bygges så nært tunnelinnslaget til de sterkt trafikkerte tunnelene Ekebergtunnelen og Operatunnelen.
Stefan Okstveit, kommunikasjonssjef i Sweco, mener vi bør være forsiktig med boligbygging i områder med mye eksos og svevestøv.
– Det er helt klart at vi ikke bør bygge boliger, barnehager, parker og helseinstitusjoner i såkalte røde soner der luftkvaliteten er helsefarlig. Slike soner har vi mange steder i Oslo, for eksempel i deler av Bjørvika, sier han.
En alternativ løsning kan være at leilighetsbyggene gjøres om til forretnings- og kontorbygg.
– Det Oslo ikke scorer høyt på i byrankingene, er blant annet luft- og vannkvalitet. Der kan vi gjøre en mye bedre jobb. Oslo har store utfordringer med luftforurensning om vinteren. Likevel fortsetter vi å bygge ut boliger, skoler og barnehager i områder der forurensningen overskrider grenseverdier for helsefare på dårlige dager, sier han.
– Betyr dette at dere er skeptiske til Fjordbyutbyggingen?
– Nei, det er ikke det vi mener. Det vi mener er at dårlig luftkvalitet er et faktum i Oslo og noen steder rundt Bjørvika. Vi mener at denne informasjonen eller utredningen burde komme frem mye tidligere i planleggingsfasen, slik at tiltak for å bedre dette kan bli en integrert del av prosjektet, sier Okstveit.
– Restriktiv til høyhus
Tross en stadigvoksende høyhusrekke i Bjørvika, sier Oslos byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen at han ikke uten videre vil ha høyhus.
– Det sittende byrådet vil innta en restriktiv holdning til bygging av høyhus. Men vi kan tillate høyhus der de glir naturlig inn i en byfornyelse og ikke bryter med byens topografi, sier han.
Han går inn for økt boligbygging rundt stasjonene.
– Vi vil videreføre politikken med fortetting rundt byens kollektivknutepunkter og i områder hvor lokalmiljøets senterfunksjoner bør styrkes. Arbeidet med å transformere tidligere arealkrevende næringsområder til boligområder, slik som på Ensjø og i Fjordbyen, vil også fortsette, sier byråden.
