Volvat og Valkyrien er de eneste stasjonene i Oslo som kan betraktes som ekte spøkelsesstasjoner - etter definisjonen om at de skal være nedlagte, men fortsatt noenlunde intakte.
Veggene kollapset
Det som til slutt ble til Valkyrie plass stasjon skulle egentlig ligge midt mellom Nationalteateret og Majorstuen da den ble planlagt på begynnelsen av 1900-tallet.
– At stasjonen havnet der den gjorde, skyldtes en utrasing da man bygget tunnelen. Det er veldig mye dårlig grunn i området, og en dag kollapset veggene i byggegropa. Dermed hadde man plutselig plass til en stasjon, forteller Øystein Otto Grov, fagsjef for metro og trikk i Ruter.
Hele 800 kubikkmeter av gatepartiet raste ned i det som skulle bli den nye T-banetunnelen på Holmenkollbanen.
Les også: Bru over Oslofjorden kan bli norgeshistoriens dyreste bompassering
Offer for modernisering
Den direkte årsaken til nedleggelse av Volvat og Valkyrien var at plattformene ikke var lange nok da de vestlige T-baner ble bygget om fra forstadsbane med 2-vognstog til T-bane med strømskinne og 6-vognstog da dette ble innført på 90-tallet,.
– Kostnaden ved å forlenge plattformene sto ikke i rimelig forhold til bruken av stasjonene og avstanden til nærmeste stasjon, forteller Grov.
Han presiserer at en del stasjoner har blitt nedlagt i årenes løp, men siden disse var stort sett var stasjoner på bakkeplan, er det ofte få spor etter dem i dag.
Heggeli, Sørbyhaugen, Husebybakken, Lysakerelven, Tjernsrud, Egne Hjem og Valler er imidlertid noen av dem.
– Det som går igjen er lite trafikk og kort avstand til nærmeste, og som nevnt praktiske eller kostnadsmessige problemer ved å utvide stasjonene til å ta imot lengre tog da dette ble innført. Ved å nedlegge stasjoner som ligger tett og er lite i bruk reduseres reisetiden for det store flertall av banens passasjerer, slik at nedleggelsen fører til netto tidsgevinst for alle brukerne sett under ett, mener Grov.
Interaktivt kart: Disse veiene får ny asfalt i sommer
Blir teater i Paris?
Oslo er bare en av mange byer og tettsteder med spøkelsesstasjoner. Ofte skyldes nedleggelsen en blanding av dårlig planlegging, tekniske utfordringer og befolkningsendringer.
– Ofte er dette stasjoner til en tenkt fremtidig bane som ligger på samme sted som stasjoner på baner som er realisert. Man antok at det ville være rimeligere å bygge stasjon for fremtidig bane når man først hadde byggeaktivitet på stedet. Sikkert riktig hvis den fremtidige bane var blitt bygget, men ikke så god økonomi når så ikke har skjedd, sier Grov.
Paris er en av byene med flest metrostasjoner, og naturligvis da også svært mange spøkelsesstasjoner. Byen har minst 16 stasjoner som har gått i glemmeboka.
Flere av de såkalte "fantome stations" som Daily Mail kaller dem, ble forlatt under nazistenes okkupasjon av Frankrike. Andre har aldri blitt åpnet.
Arkitektene Manal Rachdi og Nicolas Laisne illustrerte nylig hvordan man kan gjøre om spøkelsesstasjonene til svømmeanlegg, nattklubber og restauranter.
Begeistringen var stor, og visjonene fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Men det ble samtidig påpekt at en slik ombygging hadde store sikkerhetsmessige utfordringer.
Prosjektene vil åpenbart ta mange år å planlegge og særlig forskrifter knyttet til brannsikkerhet er krevende å følge.
Les også: Denne bussen har fire tonn batterier
Churchills gjemmesteder
Londons mange forlatte og ubrukte tube-stasjoner er ikke tilgjengelig for publikum. Terrortrusselen gjør at de nok heller ikke kommer til å bli det med det første.
Nettsiden Abandoned Stations har en god oversikt, fulgt av forklaringer på hvorfor de ikke har vært i bruk eller ikke lenger er i bruk.
Flere av stasjonene har hatt for dårlig trafikkgrunnlag til at transportselskapet har kunnet la dem leve videre.
Brompton Road Tube mellom Knightsbridge og South Kensington på Piccadilly-linjen er en av stasjonene som er foreslått gjenåpnet til alternativ bruk.
Det var her statsminister Winston Churchill ifølge BBC overvåket flyvåpenets kamp mot tyskernes bombetokt under andre verdenskrig.
Det antas at Nazi-Tysklands Rudolf Hess ble avhørt her etter at han ble ble tatt til fange i Skotland i 1941.
Forretningsmannen Ajit Chambers har ønsket å åpne undergrunnsstasjonen som et museum, en turistattraksjon på høyde med pariserhjulet London Eye.
Chambers har også tatt til orde for å åpne opp nedlagte Down Street for publikum, en annen spøkelsesstasjon på Picadilly-linjen. Også denne var brukt av regjeringen under krigen.
Den har ifølge BBC fortsatt en seng og et bad som skal ha blitt brukt av Churchill.
Les også: Her skal 23.000 betongelementer på plass
Stockholms spøkelser
I Skandinavia har også Stockholm en spøkelsesstasjon. På slutten av 1970-tallet forelå det planer om en bydel sør for Kista, ifølge Magasin Sundbyberg.
Tanken var at en rekke statlige myndigheter skulle flytte til Kymlinge, og det lå an til storstilt boligbygging. Men planene om utflytting av direktorater og etater ble skrotet.
Storstockholms Lokaltrafik hadde imidlertid kommet så langt i planleggingen at de valgte å bygge en råkonstruksjon, et grunnlag for en fremtidig T-banestasjon. I dag står det der som et skall uten billettluker, heiser og rulletrapper.
Historien om den noe traurige konstruksjonen i Kymlinge har blitt jazzet opp siden 80-tallet, med et eget spøkelsestog. Den beryktede Silverpilen har sin "grymme" endestasjon her.
Den ganske moderne myten forteller at det hvileløse toget raser rundt i Stockholms undergrunnssystem med spøkelser etter at alle de andre togene har sluttet å gå, og til slutt slipper av sine ekstraordinært bleke passasjerer i ødelandet i Kymlinge.
Les også: Arkitekter vil legge sentralstasjon under sentrum
Spøkelser mellom øst og vest
Berlin er en av byene som har færre spøkelsesstasjoner enn tidligere. Berlins har ifølge Wikipedia også selve opprinnelsen til ordet spøkelsesstasjoner, Geisterbahnhöfe.
Da muren mellom øst og vest ble oppført under den kalde krigen ble mange av stasjonsåpningene murt igjen. De vestberlinske togene gikk likevel forbi østberlinske stasjoner, siden det var en vital del av transportnettverket, men fikk ikke lov til å stoppe.
– Flere av T-banelinjene startet og sluttet i Vest-Berlin, men passerte under Øst-Berlin i Berlin sentrum, hvor de kjørte rett forbi stasjoner som var stengt, sier Øystein Otto Grov i Ruter.
På de stengte stasjonene var det satt opp piggtråd og elektriske gjerder slik at østberlinere ikke skulle flykte til Vesten ved å hoppe på noen av togene som gikk forbi. Områdene var strengt overvåket.
De fleste av de gamle stasjonene er i dag gjenåpnet for vanlig trafikk. Jannowitzbrücke var den første som ble åpnet, kun to dager etter Murens fall.
Den koseligste?
Madrid har kanskje den koseligste spøkelsesstasjonen. Metrostasjonen Chamberi ble åpnet i 1919 lagt ned i 1966, men i 2008 ble den gjenåpnet som museum med kafé og bar.
Her kan de besøkende oppleve hvordan en stasjon anno 1919 så ut, ifølge Madrids turistinformasjon.
Stasjonen har reklameplakater fra den gangen Madrid hadde bare fire sifre i telefonnumrene.
Wikipedia har en ikke helt utfyllende liste over spøkelsesstasjoner i andre land.
Disse fjordkryssingene kan endevende biltrafikken på Østlandet
Visste du at bensinen er annerledes om vinteren enn om sommeren?
