Det manglet ikke på store ord og visjoner da Viken Skog, Treklyngen og Arbaflames prosjekt for å bygge biokullanlegg på Follum i Buskerud fikk tildelt 138 millioner kroner fra Enova.
– Oljetåka letter, og man ser at fastlands-Norge på en annen måte enn tidligere er det store hjulet. Det er der man trenger investeringer framover for å beholde velferden vår, sa styreleder Olav Breivik i Viken Skog på pressekonferansen.
Enorm CO2-besparelse
Anlegget, som skal koste mellom 350 og 400 millioner kroner, skal ha en produksjonskapasitet på opptil 200.000 tonn biokull i året. Dette biokullet, som lages utelukkende på trevirke, vil ha et energiinnhold på over 1 TWh. Ifølge Enova vil dette gi 400.000 tonn i årlig sparte CO2-utslipp.
– På Mongstad skulle de binde 800.000 tonn CO2. Dette kan bli betydelig større, jeg håper dette blir en reell månelanding, sa Breivik.
Biokullet skal lages av 500.000 tonn skogsråstoff, blant annet overskuddsvirke etter sagbruksindustrien.
Arbaflame har allerede produsert i overkant av 100 000 tonn biokull i eget testanlegg ved Kongsvinger. Den nye fabrikken skal bygges på tomten etter Follum papirfabrikk som Viken Skog kjøpte fra Norske skog i 2012 for å etablere ny skogsindustri.
Arbaflame har tatt patent på teknologien, og håper å lisensiere den ut til andre rundt om i verden som skal bygge lignende fabrikker.
Dampeksplosjon
Biokullet er helt forskjellig fra vanlig trepellets som brukes til varmeproduksjon. Det lages med dampeksplosjonsteknolgi, hvor trefliser blir utsatt for en varme på 200 grader og et trykk på om lag 20 bar og blir svart. Så slippes trykket i ulike faser, slik at det blir en eksplosjonsartet reaksjon som gir total defibrering av produktene.
Treverkets eget limstoff, lignin, blir da frigitt. Når det tørkes og blir til pellets, blir dette stoffet liggende på utsiden slik at pelletsen blir vannbestandig, forteller Arbaflames styreleder Bjørn Knappskog til Teknisk Ukeblad.
I de fleste kullkraftverk males kullet til pulver før det brennes. Det skal også Arbaflames biokull. 99 prosent av partiklene blir mindre enn én millimeter store før de sprutes inn i ovnene.
Biokullet kan også transporteres i samme logistikkjeden som vanlig kull, siden det ikke blir oppløst når det kommer i kontakt med vann, slik vanlig trepellets blir.
Siden kullet er så likt trekull, kan det blandes med vanlig kull i et hvilket som helst blandingsforhold. Kullet kan både erstatte steinkull og brunkull.
Slipper ombygging
Hvis man skulle brukt vanlig hvit pellets i et vanlig kullkraftverk, hadde det kun vært mulig å bruke 7-8 prosent innblanding.
.png){kind=logo}
– Hvis de skal bruke mer, måtte det investeres milliardbeløp i modifiseringer. Vårt produkt går derimot direkte inn i disse kraftverkene, med små modifiseringer, sier Knappskog.
Biokullets energiinnhold er ifølge Knappskog mellom 5,6 og 6,1 kWh per kilo, midt mellom tradisjonell pellets og kull.
Knappskog ser for seg at biokullet fra Follum eksporteres til Danmark, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Han forteller at de er i konkrete forhandlinger med fire-fem aktører som har vist interesse for produktet.
- Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Flere fabrikker
Enkelte kullkraftverk trenger mellom én to millioner tonn kull per år. Det er fem til ti ganger så mye som det skal produseres på Follum.
Knappskog understreker at Norge er et relativt lite land, og han ser for seg å bygge fabrikker i Canada, USA og Baltikum.
– Hvor mange fabrikker tror du kan komme i Norge?
– Vanskelig å si. Men jeg tror det vil være grunnlag for i hvert fall to fabrikker til, sier Knappskog.
Det meste av råstoffet skal hentes innen en radius fra 80 kilometer fra Follum. Om det kommer flere fabrikker, vil disse ikke ligge på Follum, men så langt unna at den ikke konkurrere om det samme råstoffet.
- Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst
– Verdensledende
– Har dere mange konkurrenter?
– Vi er verdensledende teknologisk. Det er veldig få som er i stand til å levere produkter nå. Vi har en konkurrent i USA, men vi ønsker enda flere konkurrenter. Når det startes nye markeder, er det nemlig viktig å ha flere leverandører så ikke kundene blir helt avhengig av en enkelt. Da blir de sårbare ved eventuelle driftsavbrudd. Det er viktig å bygge opp en bærekraftig industri, sier Knappskog.
Målet er å ta investeringsbeslutning for fabrikken på Follum i første halvår 2016. Byggetiden er 12-15 måneder, og fabrikken skal etter planen stå ferdig i midten av 2017.
Knappskog ser en stor framtid for biokull, og nevner anslag på at det i løpet 4-6 år forventes et marked på 60 millioner tonn biokull på global basis.
– Vi ønsker å ta del i dette markedet, sier han.
Før investeringsbeslutningen kan tas, må imidlertid Eftas overvåkingsorgan Esa godkjenne Enova-støtten. Det regner både Enova og aktørene bak den nye fabrikken vil gå greit. I løpet av de fire til seks månedene det typisk tar, har de tid til å ordne med det som gjenstår av finansiering og salgskontrakter.
Dyrere enn vanlig kull
Knappskog vil ikke si hvor høy pris de må få for biokullet sitt på Follum for at de skal tjene penger.
– Det har jeg ikke lyst til å gå i detaljer om, siden vi er i konkrete forhandlinger med kjøpere av produktene. Da ville det vært dumt av meg å avsløre både strategi og priser, sier han.
Men Knappskog legger ikke skjul på at det er dyrere å lage strøm med biokull enn med vanlig kull. Utgiftene til CO2-kvoter som fossile kullkraftverk må betale, kompenserer for noe av forskjellen, men langtfra alt.
Derfor har en rekke land innført støtte til kraftprodusenter som tar i bruk biokull. Dette gjøres blant annet i Storbritannia, Nederland, Belgia, Frankrike, Danmark og Japan.
– Summa summarum vil vi være konkurransedyktige når vi tar med pris på kull, kostnader ved CO2-kvoter og insentiver til fornybar kraftproduksjon. Biokull er helt klart en billigere måte å redusere CO2-utslippene på enn både vindkraft og solkraft, sier Knappskog.
