Mens oljeselskapet Talisman – operatøren bak Yme-skandalen – forsøker å komme seg ut av norsk sokkel, er et nytt oljeselskap i støpeskjeen.
Det nye selskapet, Capeomega, har blant annet med seg tidligere skattedirektør i Talisman på gründerlaget og ønsker å ta over felt som er i halefasen, altså felt der produksjonen er i ferd med å ta slutt.
Om de kjøper Talismans portefølje, kan de ende opp med å få penger i stedet for å betale, rett og slett fordi forpliktelsene som eventuelt følger med et slikt kjøp kan overstige de verdiene som er igjen i selskapet. Les mer om dette lenger nede i saken.
– Vet ikke om andre selskaper
Teknisk Ukeblad spurte analytiker Espen Erlingsen i Rystad Energy om hvilke selskap som er aktuelle for Capeomega å kjøpe opp, med tanke på forretningsmodellen det nye norske selskapet opererer med.
Det korte svaret er som følger:
– Utover Talisman vet jeg ikke om noen, sier Erlingsen til Teknisk Ukeblad.
I tillegg til flere felt i halefasen – Varg og Gyda, samt det nedstengte Rev-feltet – har Talisman eierandeler i et par andre produserende felt. Selskapet er likevel best kjent for fiasko-plattformen Yme, som skal skrotes før det eventuelt blir en ny utbygging på feltet.
Det som kanskje gjør Talisman til en enda mer aktuell oppkjøpskandidat er at selskapet uttrykkelig ønsker seg ut av norsk sokkel. Nordsjøen er ikke lenger blant «kjerneområdene».
Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb
Forhandler med flere
Administrerende direktør Frode Losnedal, som i oktober sluttet på dagen i Ross Offshore for å sette seg i sjefsstolen i Capeomega, sier de foreløpig ikke kan avsløre hvilke selskaper de snakker med.
– Vi er nesten alltid bundet opp i konfidensialitetsavtaler med selskapene vi er i dialog med. Men gjennomsnittsalder på produserende lisenser nærmer seg 25 år, så det begynner å bli en del felt der ute som er aktuelle for oss. Det krever en stor porsjon tillit for å overlate operatørskapet til en ny aktør, så nå er det opp til oss å vise oss tilliten verdig for å ta denne posisjonen, sier han.
– Et selskap som har flere felt i halefasen er Talisman Norge. Er dette et selskap dere ser på?
– Vi kan verken bekrefte aller avkrefte om vi har dialog med andre selskaper. Vi ser hva som skjer i markedet, og det er mange oljeselskaper med modne felt som vi ser på med interesse, sier han.
– Dere har ikke gjort noen oppkjøp ennå?
– Vi er i forhandlinger med noen og i god dialog med andre. Det er der vi står i dag. Det har vært veldig mange lange arbeidsdager de siste ukene, for å si det sånn, medgir Losnedal.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
Første selskap av sitt slag
Det var i september at Capeomega søkte om å bli prekvalifisert som operatør på norsk sokkel. Selskapet har fått to milliarder kroner i egenkapital fra moderselskapet Hitecvision for å kjøpe opp felt i senfasen.
Selskapet ser på seg selv som det første oljeselskapet som spesialiserer seg på dette, og har et mål om å vokse seg store og fete på frukter andre anser for å være overmodne.
– Dette er noe vi som er gründere bak selskapet har snakket om i mange år. Det har blitt et større tema i løpet av årene og har vokst seg til å bli en stor business-case. Derfor gleder vi oss over at vi har fått dette til nå, sier Losnedal.
Med seg på laget har han blant andre Talismans tidligere skattedirektør, Svein Spanne, samt John Fredriksens tidligere våpendrager i Seadrill, Alf C. Thorkildsen.
Ifølge Capeomega er målet å ta ut de siste fatene med olje fra halefasen på en god måte og stenge ned feltene mer effektivt og billigere enn andre. Selskapet har beregnet at det i løpet av de neste 10 årene vil være rundt 35 felt som er i den avsluttende fasen på norsk sokkel, og er nå i dialog med en rekke selskaper om å kjøpe andeler.
Les også: Nå er gigantskipet som skal løfte Yme sjøsatt
Skal skape verdier
Men hvordan skal Capeomega tjene penger på forretningsideen sin? Det er ingen tvil om at flere eiere av modne felt ser det som attraktivt å selge bort eierandeler for å komme seg ut av tidkrevende og kostbare forpliktelser når det nærmer seg slutten. Moroa ligger jo tross alt i å få opp oljen, ikke i å stoppe produksjonen.
– Med en gang markedet oppdaget oss, ble vi kontaktet av mange oljeselskaper. Mange som har felt i senfase ønsker å prioritere utvikling av ny produksjon. Det er muligheter for en spesialisert aktør som oss å skape verdier i denne fasen, sier Losnedal.
– Kan dere være mer konkrete?
– Når vi kommer inn i forhandlinger for overtagelse av et felt, vil vi se på helhetsbildet som består av gjenværende haleproduksjon og avslutningsfasen. Vi ser på de totale verdiene som kan skapes i senfasen. Det vil si at vi etablerer en totalplan for prosjektet som sikrer optimal drenering til fjerning er gjennomført. Vi som skal forholde oss til haleproduksjon må også bli gode på nedstengingsfasen. Så får vi kanskje også noen hyggelige fat olje som en del av den pakken, sier Robert Farestveit, som er ansvarlig for operasjoner i Capeomega.
– Det er aldri sånn at vi skal stenge ned et felt så fort vi får hånden på det. Vi skal se om vi kan få ut flere fat fordi det kan gi oss de gode inntektene vi trenger. Her er det fornuften som rår, og vi vil se på dette med våre øyne. Men der vi vet at videre produksjon ikke er lønnsomt vil insentivet vårt være å få det stengt ned så fort som mulig. Program for permanent plugging av brønner kan ta mange år, så kan vi være mer effektive i denne fasen er mulighetene store, kommenterer administrerende direktør Losnedal.
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om de enorme arbeidene som gjenstår på sokkelen når det kommer til plugging og forlating av brønner. I regnestykket vi presenterte, går det frem at det vil ta 15 rigger 40 år på heltid for å gjøre all jobben.
Les også: Norsk selskap risikerer milliardregning etter Yme-fiaskoen
– Kan få ut mer olje
Så hvorfor ønsker noen å ta «drittjobben»? Jan Samuelsen er partner i revisjonsselskapet KPMG og ekspert på oljerelaterte skattespørsmål. Han påpeker at det hele dreier seg om å sette opp et regnestykke basert på den enkeltes forutsetninger om priser, kostnader (herunder forventede fjerningskostnader) og ressursgrunnlag, inkludert mulige nye reserver innenfor det aktuelle lisensområdet.
– Bakgrunnen for at noen ønsker å gå inn for å kjøpe haleproduksjon i felt er ofte at man tror man har eller kan bygge en ekspertise der man enten kan få ut flere fat og/eller drive mer effektivt enn for eksempel større internasjonale oljeselskap som kanskje ikke er så interessert i et lite felt i halefasen, sier Samuelsen.
Les også: Statoil har boret 12 Barents-brønner. Kun én har gitt kommersielt funn
Kjøper kan få penger
– Dette kan selvfølgelig variere mye fra selskap til selskap. Særlig for kjøp av andeler sent i haleproduksjon vil fjerningskostnader være et betydelig element, sier han og utdyper:
– Dessuten kan det også tenkes at man mener å kunne bidra til å gjøre fjerningen mer effektiv og rimeligere enn det selger legger til grunn. Om man legger inn fjerningskostnader, så kan man i prinsippet komme i den posisjonen at kjøper kan få penger for å overta, sier han.
– Det enkelte selskaps skatteposisjon kan også ha betydning for prisingen, legger han til.
Dette støttes for øvrig av andre eksperter Teknisk Ukeblad har snakket med, men som ikke vil uttale seg om saken.
Les også: Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat
Fordyrende bankgarantier
Samuelsen presiserer at det norske systemet er slik at selskapet som selger seg ut av et halefelt eller andre felt i produksjon vil stå subsidiært ansvarlig for fjerningskostnadene.
– Det vil si at om kjøper for eksempel går konkurs før fjerning, så kan de øvrige eierne eller eventuelt myndighetene gå tilbake til det selgende selskapet og presentere regningen for dem, sier han.
Videre forklarer han at når man da selger andeler i produserende felt, vil en viktig del av avtalen være det som kalles «decomissioning security agreement».
– Her vil selger normalt kreve at kjøper stiller en eller annen form for garanti – ofte bankgaranti – for fjerningskostnadene, noe som lett vil kunne medføre et betydelig fordyrende element i slike transaksjoner, blant annet på grunn av skattereglene. Imidlertid kan man gjennom slike avtaler oppnå nokså fleksible ordninger hvordan dette skal løses så lenge kjøper og selger er enige. Det vil ofte kunne være i både selgers og kjøpers interesse å unngå eller begrense eksempelvis fordyrende bankgarantier, sier han.
Les også: Sverdrup: 51.000 årsverk, 1350 milliarder kroner og 516.000 fat om dagen
Trenger ingeniører
Capeomega forteller at de nå er i gang med å rekruttere ingeniører fra flere hold. Målet er å ha en kjerne av 60 ansatte på plass innen et par år.
– Vi skal ha ingeniører med reservoar- og produksjonskompetanse, og erfarne boreingeniører med særlig forståelse med barriereutfordringer i gamle brønner. I avslutningsfasen er det også viktig å tiltrekke seg ingeniører som har spesiell kompetanse på strukturintegritet i maritimt miljø. Sammenlignet med andre nye operatørselskaper som satser på letefasen, vil vi ha et større team med ingeniører, sier Farestveit.
– Vi rekrutterer personell fra andre oljeselskap og serviceselskap som passer vår forretningsmodell. Vi har ingen planer om å drive utvikling av nye felt, spesialfeltet vårt skal være avslutningsfasen. Vi ser på arbeidet i avslutningsfasen som like viktig og verdiskapende som annen petroleumsvirksomhet i den tidlige fasen. Vi tror at en spesialisering mot senfase også kommer til å tiltrekke seg dyktige ingeniører som ønsker å jobbe med dette, sier Losnedal.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Talisman Energy, som sier at det ikke er noe nytt angående eventuelt salg av Talisman Norge.
– Den prosessen pågår fortsatt. Utover det har vi egentlig ingenting å si, skriver talskvinne Grethe Elise Foldnes.
Les også:
To dødsfall på Goliat-prosjektet
Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene
