Boinc (Berkeley Open Infrastructure for Network Computing) er en programvare som har eksistert siden 2002.
Med Boinc installert på PC-en, har du mulighet til å låne ut datakraften på maskina di den tiden du ikke bruker den selv til forskningsprosjekter.
Prosjektene en kan donere til er mange. Alt fra å lete etter liv i verdensrommet, til kreftforskning og å finne fram til veldig store primtall.
En maskins CPU og GPU kan stilles til rådighet under dødtid og hjelpe forskere med datakraft der de ellers hadde måttet ty til dyre superdatamaskiner.
Les også: Superdatamaskinen Vilje oppdaget «Ivar» i siste liten
Mobilt inntog
Dagens mobiltelefoner er nå mer enn smarte nok til å bidra til det enorme Boinc-gridet.
I følge Boincstats som daglig oppdaterer tallene, fins det per i dag 2,74 millioner brukere totalt som bidrar i større eller mindre grad.
Dette gjør det mulig for forskningsinstitusjoner som skal gjennomføre krevende kalkulasjoner å appellere til en større mengder enkeltpersoner istedenfor å samle inn penger.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Superspesifikasjoner
Det verdensomspennende Boinc-nettverket yter i gjennomsnitt 8,061 petaflops per dags dato. Siden det avhenger av et par millioner brukere, vil ytelsen variere hele tiden.
Flops er en forkortelse for floating-point operations per second, flyttallsoperasjoner i sekundet, og brukes for å måle ytelsen til flyttallsprosessorer.
Per i dag er den raskeste superdatamaskinen i Top500-listen ansett for å være den kinesiske Tianhe-2 som også blir kalt MilkyWay-2. Top500 oppdaterer oversikten hver sjette måned.
Superdatamaskinen Tianhe-2 har en ytelse på 33,86 petaflops ifølge benchmark-tester med Linpack. Dette yter den med god hjelp av 3,12 millioner kjerner og 1,024 millioner gigabytes minne. Hvis du finner tallene vanskelig å relatere seg til, kan du finne fram spesifikasjonene på din egen PC for å få et lite perspektiv på hvor heftig datakraft dette virkelig er.
Skal man finne en superdatamaskin som er sammenlignbar med Boinc-nettverket, trenger man ikke gå lenger ned enn på femteplass for å finne like ytelsestall.
Den IBM-utviklede Mira er den femte raskeste superdatamaskinen i verden og yter 8,57 petaflops. Den er dermed på linje med gjennomsnittet til Boincs ytelse per dags dato.
I motsetning til Boinc, har ikke disse enkeltstående supermaskinene et ubegrenset potensiale.
Det skal likevel nevnes at Boinc ikke blir testet med det samme benchmarkverktøyet (Linpack) som maskinene på Topp 500-listen, så det kan hende at resultaene ville variert noe om Boinc skulle blitt testet via Linpack.
Les også: Intel forbereder superdatamaskin med én exaflop/s
Boinc-apps
Ved hjelp av mobiltelefonen kan du stille selve mobilen til rådighet såvel som å fjernstyre datamaskinen hjemme.
Den offisielle Boinc-appen er svært brukervennlig og støtter per dags dato 12 prosjekter.
Det fins også en mer tredjeparts-utviklet Boinc-app som heter NativeBoinc som skal ha større utvalg av prosjekter, men som er litt vanskeligere å sette opp.
Å sette en mobiltelefon opp mot Boinc-nettverket, er batterikrevende. Derfor krever Boinc-appen som standard at strømmen er koblet til mobiltelefonen og at batterinivået ligger på over 90 prosent før det setter i gang. Boinc-appen slår seg på når skjermen er slått av for å ikke stjele prosessorkraft mens du bruker mobilen.
Alle disse instillingene kan du fritt endre på etter forgodtbefinnende, men uten tilkobling til lader vil ikke batteriet holde lenge.
Ved hjelp av AndroBOINC kan du fjernstyre boinc på maskinene du har som ikke er i umiddelbar nærhet. Du kan velge prosjekter og få en oversikt over progresjonen.
Les også: Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen
Prosjektene som kan støttes via mobilen
- SETI@Home: Søken etter intelligent liv i verdensrommet.
- Einstein@Home: Bruker datakraften din til å lete etter svake astrofysiske pulsarer.
- World Community Grid: Humanitær forskning. HIV/AIDS, kreft, grønn energi med mer.
- SIMAP: Forskning på proteiner. Støttes også av Samsung Power Sleep.
- GPUGrid.net: Molekylær simulering av proteiner ved hjelp av mobilens GPU.
- Yoyo@Home: Flere prosjekter, blant annet evolusjonsforskning.
- Enigma@Home: Dekryptering av Enigma-beskjeder fra andre verdenskrig.
- OProject: Kvantealgoritmer.
- Primegrid: Søken etter svært store primtall.
- Asteroids@Home: Forskning på asteroider.
- theSkyNet POGS: Kalkulerer stjerneformasjoner, stjernemasse og mer.
- Quake Catcher Network: Forskning på jordskjelv.
Det fins mange flere Boinc-prosjekter enn de du kan ha på mobiltelefonen. Alle prosjektene finner du her.
Det er ikke oss bekjent at noen norske universiteter eller institusjoner har prosjekter knyttet opp mot Boinc.
Les også: Dette blir fysikkens nye megamaskin
Kraft til å gi
Aller siste nytt kom fra lanseringen av HTC Desire 816. HTC lanserte da også en app som heter Power to give, som ser ut til å være så og si en klone av den offisielle Boinc-appen. Det kan tenkes at appen i fremtiden vil bli mer aktivt utviklet enn det den offisielle appen er, men per i dag ser det ut til å være samme funksjoner og støtter noen andre, men også noe færre prosjekter.
Les også: HTC vil låne prosessoren din og løse gåter
Vekkerklokke
Samsung har også ganske nylig lansert en skreddersydd Boinc-app som fungerer som en vekkerklokke. Du stiller inn vekkerklokka via Samsung Power Sleep, setter mobilen på lading og mens du sover, så aktiveres appen.
Appen ble utviklet av Samsungs avdeling i Østerrike, og er per dags dato låst på SIMAP-prosjektet.
– For å kjempe mot sykdommer som kreft og Alzheimer, må vi vite hvordan proteiner er laget. Dette forutsetter en rekke tester som krever enorm kalkuleringskraft, og det er her Power Sleep bygger bro mellom vitenskap og samfunn, sier Thomas Rattei, som er professor i bioinformatikk ved Univesitetet i Wien om Samsung-appen.
Les også:
Her kan du hyre programmerere for 50 kroner timen
