.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad har spurt tre eksperter på norsk sokkel om hva som er de store kostnadsutfordringene, og hva som kan gjøres for å forenkle de. Bakgrunnen er at regjeringen har uttrykt ønske om å få redusert kostnadene.
Professor emeritus Øystein Noreng ved BI peker på følgende punkter som kan være med på å redusere kostnadsnivået på sokkelen:
- Redusert aktivitet
- Forenkling av særnorske regler
- Strengere krav til prosjektstyring
Petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm støtter det siste punktet og trekker i tillegg frem lønn som en tung kostnad.
Les også: – Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling
– Aktiviteten bør ned
Øystein Noreng sier til Teknisk Ukeblad at det viktigste er aktivitetsnivået på sokkelen.
– Det er mange flaskehalser og utilstrekkelig konkurranse på mange ledd. Viktige deler av forsyningskjeden er overopptatt, sier Noreng.
Han mener at regjeringen bør senke aktivitetsnivået.
– Aktiviteten bør ned. I 2014 kommer vi til å investere omkring 220 milliarder kroner i oljevirksomheten. Om lag 60-70 prosent er leveranser fra Norge. I realiteten dreier det seg om bruk av oljepenger, men da har vi bare med investeringene godt overskredet handlingsregelen. Ketil Solvik Olsen i Fremskrittspartiet har påpekt dette, men verken Jens Stoltenberg eller Ola Borten Moe har villet høre på det øret, sier Noreng.
Flerdobling av riggrater
Også Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger peker på aktivitetsnivået på sokkelen som en kostnadsdriver.
– Kostnadsveksten innen boring har vært sterk. Det ligger en rekke faktorer bak, og konjunktursituasjonen står sentralt i dette. En unormalt lang oppgangskonjunktur har gitt flerdobling av riggratene, sier Osmundsen.
Han presiserer imidlertid at myndighetene bør sikre stabile rammer for petroleumsnæringen. Det innebærer at de ikke kan bruke rammebetingelsene til å styre aktivitetsnivået. Det er uansett et internasjonalt leverandørmarked og det er det globale aktivitetsnivået som styrer det meste av kostnadsutviklingen
Kostnaden på leie av en rigg i Norge varierer, men Statoils leie av West Hercules ligger på litt i overkant av 2,5 millioner kroner om dagen.
Osmundsen sier videre at de økte kostnadene, noen ganger kan kompenseres ved større produktivitet.
– Men dette har ikke vært tilfelle. Borehastigheten, målt med meter per dag, har falt. Også her spiller konjunktursituasjonen inn. Ved sprengt kapasitet går gjennomsnittsalderen på rigger opp, kompetansen er i snitt lavere og det oppstår flaskehalser, forklarer han.
Osmundsen legger til at situasjonen likevel ikke er helt svart.
– Lyspunktet er at denne typen kostnadsøkning er reversibel når aktiviteten faller, sier han.
Les også: 2-4-ordningen kan bli umulig å bruke i Barentshavet
Særnorske regler
Både Noreng og Osmundsen peker også på særnorske regler på rigger som en betydelig kostnadsdriver.
– Rigger blir dyrere på grunn av særnorske bestemmelser innen HMS og arbeidsforhold. Dette bør man kritisk gå igjennom og finne svar på om alt er nødvendig, og om noe kan gjøres enklere, sier Øystein Noreng.
Osmundsen sier at det norske regelverk i stor grad er med på å fordyre sokkelen.
– Innen boring har Norge en kostnadsutfordring knyttet til ulike særnorske krav til riggstandard som bidrar til å segmentere det norske riggmarkedet, og man kan i de fleste sammenhenger snakke om et eget norsk riggmarked, sier han.
Han tar til orde for at riggkravene i Norge med hell kan bli mer likt andre land.
– Det mest åpenbare tiltaket for riggsektoren er en tilnærming mellom riggkrav i Norge og andre land, eksempelvis gjennom en internasjonal standard for rigger. Men man kan også vinne en god del på klarere og mer forutsigbare krav til riggene, sier han.
Strenger krav til prosjektstyring
Petter Osmundsen mener myndighetene bør vurdere overordnet kontroll med selskapenes prosjektstyring for å redusere kostnadene.
– Overskridelsene på norsk sokkel er ikke større enn i andre land. Dette er et globalt problem. For utbyggingsprosjekter er det kun et fåtall prosjekter som står for hoveddelen av overskridelsene. Disse prosjektene er kjennetegnet ved manglende planlegging og styring, sier han.
– Myndighetene kan her spille en rolle i form av overordnet kontroll av selskapenes prosjektstyringssystem som del av behandlingen av PUD (utbyggingsplan, red.anm). Dette bør helst skje i forkant av PUD-behandlingen, ettersom delkontrakter settes ut tidlig. De vil da kunne forebygge de få prosjektene som har store overskridelser uten at det får nevneverdig effekt på det store flertallet av prosjekter som har god styring, sier professoren.
Les også: – De høye kostnadene må brukes til å få ned bemanningen offshore
Store overskridelser
Også petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm trekker frem store overskridelser på enkeltprosjekter.
– Problemet er knyttet til noen få prosjekter som har sprukket særlig sterkt. Det kan skyldes hastverk, dårlig planlegging, manglende styring, overbelastning av organisasjoner, eller bruk av utenlandske verft som ikke forstår norsk regelverk, skriver Ramm i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han mener det er vanskelig å finne virkemidler som kan forebygge slike spesielle og varierende mangler uten at staten rokker ved en ansvarsfordeling som han mener fungerer bra i de aller fleste tilfeller. Han mener imidlertid at styringssystemene i forbindelse med godkjennelse av feltutbyggingsplaner trolig kan sjekkes nærmere.
Også Noreng mener dårlig planlegging og organisering i oljeselskap er en kostnadsdriver.
– Det bør legges strengere krav til selskapenes prosjektplanlegging, sier Noreng.
– Bør endre skattesystemet
Professor Noreng tar også til orde for å endre skattesystemet på norsk sokkel.
– I dag kan selskapene trekke av 88 prosent av investeringene på skatten, men de betaler bare 77 prosent av overskuddet. I tillegg tar Petoro en varierende del av støyten ved kostnadsoverskridelser. Petroleumsskatten kan endres til en kontantstrømskatt med umiddelbar avskrivning uten uplift, som vil bidra til større kostnadsbevissthet, sier Noreng.
Lønninger og skiftordninger på sokkelen har lite med aktivitetssvingningene å gjøre, men utgjør selvsagt en tung kostnadskomponent, ifølge rådgiveren. Han mener de i stor grad reflekterer velferdsnivået vi alle har bevilget oss i Norge, og som norsk økonomi stort sett kan bære.
– Jeg ser imidlertid ikke bort fra at skiftordningene kan gjøres smidigere, og at det går an gjennom forhandlinger å finne innsparinger gjennom endringer som alle kan akseptere, mener Ramm.
tu.no har presisert enkelte av synspunktene til Ramm.
Les også:
I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på
