Jeg skrur av varmeapparatet, setter over til parklys. Kjenner på angsten. Rekkevidde 33 kilometer – avstand til Oslo 55 kilometer. Aldri har Hadelands-skogene vært mørkere sett fra en kjørende bil. Jeg tenker på Lyche. Hans Tambs Lyche.
Jernbaneingeniøren og presten med de lange bartene, sidekjemmet hår og svart sløyfe var hellig overbevist – den elektriske bilen ville seire. Batteriene måtte gjenfylles fra tid til annen, men dette ville løse seg når elbilen ble allment innført.
Da ville det bli «elstasjoner» langs alle hovedveier. «Her vil man enten kunne faa sitt batteri fyldt eller paa faa minutter ombyttet med et fuldt,» skrev Lyche for 117 år siden – nå gjengitt i den nye boka «Elbil på norsk».
Les også: Nå starter planleggingen av lyntog til Gøteborg
Nåtiden
Forbannede Lyche, forbannede Lyche, du tok så feil.
For GPS-en finner ikke en eneste «elstasjon» mellom Roa og Grorud. Volkswagen E-up Yours, tenker jeg, og «rekupererer» frenetisk – forsøker å tjene noen få dyrebare batterikilometer med ladebremsing i bakker som egentlig ikke er skikkelig bakker.
Ideen med å låne den nye snertne elbilen til Volkswagen var å kjenne litt på fremtiden – være optimist. Mangelen på ladestasjoner og faren for å strande høyt oppe i Hakadalen et sted er sannsynligvis forbigående.
Spørsmålet er hvordan transportsektoren ser ut i 2040, i et Norge som da skal være på vei til å bli et karbonnøytralt og helst utslippsfritt samfunn.
Les også: Tungvektere vil realisere Hyperloop
En dag i morgen
I blålilla lys på en scene der barnehjemsbarnet Annie denne høsten har sunget «Det kommer en dag i morgen», står en av landets største fremtidsoptimister.
På Zero-konferansen fastslår miljøleder Marius Holm at det grønne skiftet er i gang. Tesla har tynt batteriprisen ned til 1500 kroner per kilowattime lagringskapasitet. Prisen skal videre ned til 750 kroner i 2025, ifølge McKinsey.
– Vi kan krysse fingrene og håpe at Elon Musk lykkes i verdensmarkedet og at Tesla blir transportsektorens Iphone, som snur opp ned på forbrukervaner og forretningsmodeller over natta, ikke minst i oljebransjen, sier Holm.
Lederen i nullutslippsstiftelsen Zero understreker at han har troen.
– Men vi må gjøre alt vi kan for at både Musk og andre lykkes, og at kappløpet om å utvikle og selge fremtidens bil blir så attraktivt at teknologer og investorer fra alle verdenshjørner kaster seg på, sier Holm i en tale som får lang applaus.
Les også: Slik forklarer Tesla-sjefen Model S-brannen
Fossilbilenes siste år
I Zero vil de helst snakke om år 2030 – ikke 2040. Da betyr det mer hva vi gjør i dag, påpeker transportteknologisk rådgiver Bjørnar Kruse. 2040 blir uforutsigbart.
.png){kind=logo}
Miljøstiftelsen regner for eksempel med at nybilsalget i Norge er fossilfritt om 16 år.
– Hvis vi gjør de riktige valgene nå fremover, kan vi ha en transportsektor i 2030 der over halvparten av bilene er utslippsfrie. Fossilbilene vil være borte fra veiene i 2040, bortsett fra noen få klenodier, spår Kruse.
I fremtidsnotatet Zero har laget for 2030, er bybussene helelektriske og lader via induktiv lading eller pantograf på stoppesteder og mens de kjører.
–Det er viktig å poengtere at det vi presenterer ikke er hvordan vi tror det blir, men en visjon for hvordan det kan bli om vi får til en langsiktig storsatsning på omlegging, et slags norsk «energiwende» i transportsektoren, sier Kruse.
Langs de viktigste transportårene i Norge vil det være fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff, og langs noen utvalgte strekninger vil det være bygget ut induktiv lading i veibanen, eller elektriske kjøreledninger over veibanen. Vogntogene er kjøretøy som er utstyrt med brenselceller og batterier i hybridkonfigurasjon.
Les også: Her har de 12 batteribusser i kollektivnettet
Tvungen timeout
Egentlig burde jeg vært hjemme nå, til barnevakten som venter – ikke sitte her og spise hamburger og pommes frittes ved spilleautomatene på Shell på Harestua ganske sent en lørdag kveld.
Men navigasjonssystemet på E-up har nok en gang fortalt at det fortsatt er lenger hjem enn det er batteristrøm til, til tross for forsøkene på å ladebremse meg til mer rekkevidde. Fossilstasjonen har åpnet vaskehallen og låner bort strøm fra vegguttaket.
Tross tvungen time-out på det sørlige Hadeland – det er på elektriske personbiler Norge har kommet aller lengst i transportrevolusjonen. Momsfritak, gratis kjøring i bomringer, lav årsgift og adgang til kollektivfeltet skal videreføres ut 2017, og har gjort Norge til det landet med høyest tetthet av elbiler.
Innen året er omme vil det være 18.000 elbiler på veiene, ifølge prognosene fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Biler som Tesla S, Nissan Leaf, Volkswagen E-up og BMW i3 tar av.
Dersom alle elbilinsentivene kuttes over natta, vil elbilrevolusjonen imidlertid stå for fall, forteller en analyse som Volvo, Thema Consulting, Energi Norge og Grønn Bil la frem på årets Zerokonferanse. Elbilgodene kan trappes noe ned allerede i 2018 og gradvis frem til de blir borte i 2030. Da vil bilene være like billige i produksjon.
Les også: Slik fungerte elbilen som taxi
En svevende fremtid
En milepæl og en forsmak på fremtiden, sa Det kanadiske forskningsrådet da et Falcon 20-fly steg opp til 30.000 fot over hovedstaden Ottawa i oktober i fjor. Tett bak fløy et Lockheed T-33 og målte utslippene. Det var første gang et sivilt fly gikk på 100 prosent biodrivstoff, uten en eneste endring av motoren.
– Det er virkelig inspirerende å ta dette første steget mot en økovennlig fremtid, sa piloten Tim Leslie etter flyvningen.
Zero spår at de første kommersielle hydrogenflyene kommer i 2025.
De ser for seg en nyutviklet flytype basert på en blended ving, bygget i lette og sterke komposittmaterialer med hybridframdrift mellom turbiner, batterier, brenselceller og kanskje solceller.
Utskiftingstakten er lav, og de gamle flytypene vil likevel henge igjen i lang tid, selv om det skulle komme et uventet teknologigjennombrudd. Overgangen til fornybar energi vil komme fra biodrivstoff. Gass fra biomasse kan brukes til å lage konkurransedyktig flydrivstoff i nær fremtid, sier en forholdsvis fersk Rambøll-rapport bestilt av Avinor, SAS, Norwegian og NHO luftfart.
Les også: Utslippene halveres med norske elbilbatterier
På sporet
Tidligere i år presenterte Tesla-gründer Elon Musk sin Hyperloop. Han vil sende folk i kapsler som svever på luftlagre gjennom rør i 1126 kilometer i timen mellom store byer.
Like science fiction er ikke Zeros fremtidsdrøm for bane, selv om høyhastighetsutredningen, og debatten som fulgte, effektivt gravla ethvert håp om lyntog mellom de store norske byene.
I 2040 er det lyntog fra Oslo til København og fra Oslo til Trondheim. Selv om høyhastighetsutredningen dømte samfunnsøkonomien nord og ned, vil Trondheimstoget likevel bli lønnsomt fordi man velger et flerbrukskonsept for person- og godstrafikk. Dette vil erstatte en stor andel av flyreisene mellom Oslo og Trondheim, spår Zero.
Les også: Slik fungerer batteriet som endret verden
Til sjøs
I fjor signerte fergeselskapet Norled en kontrakt med Statens vegvesen om drift av en elferge på sambandet Lavik–Oppedal i Sogn og Fjordane fra januar 2015. Det som visstnok blir verdens største elferge kan ta 120 biler og 360 personer, og lades på ti minutter.
Dette er en forsmak på det som vil komme, skal man tro Zeros fremtidsvisjon. Offentlige krav om klimavennlige ferger fra 2022 fører til at både batterier, hydrogen og noe biodrivstoff blir tatt i bruk i stor skala. I 2030 er nesten hele den norske fergeflåten utslippsfri.
For større skip og fiskeflåten vil utskiftingen ta lengre tid. I 2030 er store hydrogendrevne skip en realitet, men fortsatt for pilotprosjekter å regne.
Les også: Batteri på skip sparer miljøet for 10 ganger så mye CO2 som batteri i biler
Avhengig av sterk støtte
Allerede i 1914 skrev elektroingeniør Arthur Bjerke et brev til Veidirektøren der han ba om redusert avgift på sin elektriske Lohner-Porsche fordi den var mer miljøvennlig enn bensinbiler, ifølge boka «Elbil på norsk».
Bjerke blir ansett som Norges første elbilambassadør og importerte 100 elektriske lastebiler av merket Walker før A/S Elektrobil gikk konkurs i 1921.
For at den fornybare transportrevolusjonen ikke skal lide samme skjebne som A/S Elektrobil, og at overgangen skal skje raskest mulig, er det nødvendig med gode og langsiktige rammebetingelser.
Utbygging av infrastruktur for fornybart drivstoff må ses som en del av veiutbyggingen i Norge. Transnova, som med nød og neppe ble skånet for kutt i neste års statsbudsjett, må kunne dele ut flere hundre millioner kroner i året til slik infrastruktur.
Les også: Verdens første soldrevne familiebil
Her stopper revolusjonen
En kilometer igjen – en kilometer til ladestasjonen ved innfartsparkeringen på Grorud. Bakken mellom Nittedal og Gjelleråsen har vært for lang. Burgerstoppen på Harestua var for kort. Det holder ikke helt hjem.
Egentlig er det ikke Volkswagens feil. Bilen er flott nok den, og kommer til å bli en bestselger. Riktignok reklameres det med at E-up har opptil 160 kilometers rekkevidde, under visse forutsetninger. Litt mye gass i oppoverbakkene og et knippe raske akselerasjoner her og der, så krymper naturligvis rekkevidden.
Jeg er imidlertid fornøyd så lenge jeg rekker frem til Grorud. Et lite kvarter med lading der bør være nok til å snegle seg forsiktig hjem og erklære at det grønne skiftet er i gang. Men på Grorud lyser lampene på ladestasjonen deprimerende blått.
Stikkontaktene er okkupert av en Buddy og en Think – neste mulighet er for langt unna.
Elbilen parkeres, den grønne transportrevolusjonen lar vente på seg, men det går alltids en svart taxi hjem. Kanskje seirer likevel elbilen og de andre fornybare farkostene til slutt. Forutsetningene er iallfall litt høyere nå enn da den nevnte jernbaneingeniør Hans Tambs Lyche spådde det i 1896.
