Slik kan skip seile lydløst i Arktis

ÅLESUND: Med nordiske partnere har Bellona gjort ferdig første del av et prosjekt som viser at det er mulig å regenerere kraft når seilskuten har god bør.

Prinsippet er kjent fra blant annet el-biler. Bremseenergi brukes til å lade batteriene.

I motorseilbåter er nøkkelen å utstyre fartøyet med propell med større diameter som går på sakte turtall og har vridbare blader. På drivakslingen monteres en generator og en permanentmagnetmotor.

Under seilas stilles propellen inn for å dreie rundt på en måte som gir minst mulig bremsevirkning, men som samtidig genererer strøm som lagres på en batteripakke.

Bygger om Opal

Bellona samarbeider med islandske North Sailing, som har en flåte på 7–8 motorseilbåter. De frakter turister til Grønlandske fjorder og på hvalsafari. Om vinden svikter, må de bruke motor.

Nå er målet å slippe å bruke diesel og heller drive på batteri. Som ledd i prosjektet, skal North Sailings 90 fots seilbåt «Opal» bygges om til et hybridfartøy, og med lading via landstrøm når skipet ligger til kai. Seilbåten får en batteripakke på 240 kW.

- Ombyggingen starter i desember og testing og prøving skal skje i april mai. Målet er å ha den klar til sommersesongen 2015, sier Sigurd Enge i Bellona. Han er rådgiver innen shipping og marin i Bellona.

Partene i prosjektet vil høste erfaring fra Opal før de går i gang med å bygge om Bellonas egen Kallinika og skuter til det færøyske rederiet Lakeside Excursion.

-Seeing is believing, sier Enge.

Les også: Det blir mye dårlig vær i tiårene fremover

Full kraft

Blant utfordringen når eldre motorseilere skal bygges om, er å få plass til større propeller.

- Elektriske motorer har større dreiemoment over hele turtallsskalaen og gir dermed mulighet til å ha en større propell som går saktere rundt. Med riktig utforming og dreibare propellblader blir energitapet mindre. Det er gunstig når skipet skal gå på batteri, sier Enge.

Propellens utforming er viktig ettersom trykk og drag blir forskjellig fra framdrift til å drive en generator. Propellbladene utformes for å gi samme virkningsgrad på begge sider.

I et eksempel i en rapport fra første fase av Rensea, er det tatt utgangspunkt i en 10-timers tur der vinden er god og skipet kan seile i 8 knop i gjennomsnitt.

Ved å sette propellen i kraftgeneringsposisjon, reduseres farten til 6 knop. Batteriene fullades og kan sørge for batteridrift dersom vinden løyer. Hvor lenge skipet kan gå på batterier er avhengig av batteripakkens størrelse og anleggets kapasiteter.

I verste fall må dieselmotoren startes og fartøyet kjøres som dieselelektrisk.

- Det er ikke ny teknologi, alt er kjent, men satt sammen på en annen måte, sier Enge.

Les også: Verftet bommet - nå må fergene slankes med 2.500 tonn

Nordisk

Bellona-leder Frederic Hauge var på Verftskonferansen til Norsk Industri i Ålesund for å fortelle om Bellonas mange miljøprosjekter med tilknytning til sjø og hav. Hybridprosjektet Rensea, Regenerative plugin hybrid-electric propulsion (RPHP), var ett av dem.

Han nevnte imidlertid ikke hvem Bellona samarbeider med på teknologisiden. Sigurd Enge fyller ut.

Propellteknologien er Caterpillar Propulsion (tidligere Berg Propulsion) i Göteborg med på å utvikle. Styringssystem for lading og el-framdrift utvikles av et islandsk selskap, som opprinnelig jobbet med å regenerere kraft fra elektriske vinsjer for trålere og andre fiskefartøy. Et dansk firma jobber med å videreutvikle batteriteknologi.

- Vi ønsket et nordisk prosjekt for å ha flere å spille på og spre kunnskap, sier Enge.

Les også: Dette skipet er utslippsfritt og har ingen mennesker ombord

Shhhh! Bjørnen sover

Enten det er snakk om hvalsafari, utkikk etter isbjørner eller oppdagelsesferd i Grønlands fjorder, er det en fordel å kunne nærme seg de mektige opplevelsene i stillhet, selv uten vind. Det er en av fordelene med batteridrift.

Bellona legger vekt på at det er særdeles viktig at fartøyene som seiler i arktiske strøk ikke bidrar til nedsmelting av isen i form av sot- og partikkelutslipp.

Ombygging av deres eget fartøy Kallinika, som brukes til faktainnsamling og kunnskapsinnhenting i arktiske strøk, er derfor etterlengtet.

Markedet for hybridteknologi til motorseilere er imidlertid ikke så stort og miljøgevinsten ikke så merkbar i global målestokk. Men prosjektet bidrar til ny kunnskap.

- Vi har tro på batterier og elektrisk framdrift av skip, sier Frederic Hauge.

Han mener LNG-motorer i skip er et skritt i riktig retning, men at skipene helst bør gå på bioenergi, det vil si biogass eller biodiesel.

Sigurd Enge påpeker at økt skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen er gunstig med tanke på kortere seilingsdistanser, men at det må være viktig å unngå sot- og partikkelutslipp.

- Når det legger seg på isen, vil den bli svart og tiltrekke seg solstråler og dermed bidra til større avsmelting. Derfor er det viktig å få skipstrafikken over på LNG og biogass, sier Enge.

Les også:

Her er norske Sevans flytende Fukushima-erstatter

Dette er «Ship of the year 2014»  

Slik blir verdens første bil- og passasjerferge på batteri