Statoil skal bygge ut et av verdens største oljefelt sammen med russiske Lukoil. Selskapene får betalt for den olje de produserer.
– Vi får betalt 1,15 dollar for hvert fat vi produserer etter at vi har nådd produksjonsmålet på 120 000 fat. Dette gjelder opp til vårt eget produksjonsmål, som er på 1,8 millioner fat, og all olje vi klarer å produsere ut over dette, sier direktør for Midt-Østen i Statoil, Kjetil Tonstad, til Teknisk Ukeblad.
– Hvilke konsekvenser vil eventuelle kostnadsoverskridelser få for dere?
– Operasjonskostnader dekkes av Irak. Dette gjelder også for overskridelser så lenge kostnadene knytter seg til selve prosjektet.
– Hvordan blir lønnsomheten i prosjektet dersom produksjonsmålene ikke blir nådd?
– De internasjonale selskapene får en godtgjørelse per fat, og dersom det produsres færre fat vil selvsagt godgjørelsen reduseres. I tillegg er det i kontrakten regulert en ytterligere økonomisk sanksjon, men denne er av relativt mindre betydning.
Mekanismer
Det spekuleres i at OPEC vil kreve at Irak jekker ned sitt høye produksjonsmål.
– Frykter dere konsekvensene av dette?
– Dette er et forhold mellom Irak og OPEC. I vår kontrakt er det mekanismer som holder oss skadesløse dersom myndighetene, for eksempel med bakgrunn i krav fra OPEC, pålegger oss lavere produksjon enn planlagt, sier Tonstad.
– Liten fare for terrorangrep
West Qurna 2 ligger sør i Irak, i Basra-provinsen, som er regnet som en av verdens mest oljerike provinser.
Ifølge Tonstad er dette et av de sikreste områdene i Irak.
– Sikkerheten for våre folk vil stå i høysetet når vi utvikler dette prosjektet. Vi regner med at faren for eventuelle voldelige aksjoner er lav. Terroraksjonerom er rettet mot spesielle statlige regjeringsinstitusjoner. Det er ikke aksjonert mot oljeselskaper, sier Tonstad.
Norsk kompetanse vant fram
Totalt regner Statoil med at mellom 20 og 30 personer fra selskapet vil være involvert i utviklingen av West Qurna 2-feltet. Disse vil være integrert med medarbeiderne fra Lukoil.
Lukoil har lang erfaring med feltet. Og Statoil kan bidra med sin undergrunnskompetanse. Det er ingen som klarer å oppnå samme utvinningsgrad som Statoil på norsk sokkel.
Tonstad sier at Statoil vant til tross for det høye kostnadsnivået i Norge og mener dette viser at norske selskaper kan være konkurransedyktige internasjonalt.
– Vi håper vårt bidrag i West Qurna–2 kan vekke interesse hos norske underleverandører og at de melder seg på banen, sier han.
Tar av kontantstrømmen
Lukoil har det overordnede ansvaret for å bygge ut feltet. Tonstad vil ikke fortelle om kostnader eller eventuelt antallet brønner som må på plass.
– Siden vi har et produksjonsmål på 1,8 millioner fat olje er det klart det blir et betydelig antall brønner, slår han fast.
De første brønnene bores i 2011. Deretter vil feltet utvikles etter hvert som det er etablert en kontantstrøm som kan dekke utbyggingskostnadene.
– Lukoil har lang erfaring med å bygge ut felt på land. De er i dag verdens største private oljeselskap med landbaserte operasjoner og er kjent for å gjennomføre sine prosjekter innen budsjett til planlagt tid, sier Tonstad.
Oljen i feltet er av høy kvalitet. Det er også assosiert gass, som vil føres til et felles system som utvikles av Shell. Statoil vil få betalt for dette som oljeekvivalenter.
– Total-sjefen bommer
Konsernsjef Christophe de Margerie i franske Total var svært skuffet etter at selskapet tapte budrunden om West Qurna-2 mot Lukoil og Statoil.
Han tror konkurrentene har gått for langt i budrunden. Totals tilbud på 1,72 dollar per fat var langt over tilbudet fra Lukoil og Statoil.
– Lukoil og Statoil vil slite med å dekke kostnadene med sitt bud på 1,15 dollar per fat. På dette nivået kan du ikke ha en bærekraftig forretningsutvikling. Vår strategi er ikke å by på så lave nivåer, uttalte de Margerie til Reuters.
Statoil slår tilbake mot kritikken.
– de Margerie bør kanskje finne fram kalkulatoren sin. På fredag vant han et anbud sammen med CNPC og Petronas på et mye mindre felt. Her skal de få 1,40 dollar per fat med mål om å produsere 535.000 fat per dag. Det er vanskelig å se at dette skal være mer lønnsomt, sier Tonstad til Teknisk Ukeblad.
