.jpg){kind=small}
Observatører, datamodeller og skreddersydde IT-løsninger for crowdsourcing er blant ingrediensene i Norges nye skredvarsling.
Denne vinteren er det første gang Norge får snøskredvarsling som likner den i Alpene. tu.no har fått se hvordan den lages.
Tidligere i januar lanserte NVE Norges første Nytt snøskredvarsel lansert .
Les også: Her er verdens første forskningsstasjon på ski
Internasjonal standard
Dette er det første året norske myndigheter tilbyr et snøskredvarsel etter internasjonal standard. Hver mandag, onsdag, fredag og lørdag meldes snøskredfaren i 24 varslingsområder etter den europeiske skredfareskalaen.
Sivilingeniøren Ragnar Ekker er en av snøskredvarslerne hos NVE. Han er en av fire personer som hver uke på vakt hos NVE for å lage varslene.
– Alle varslene skal være ute innen klokken fem på varslingsdagene, varslene for områder med høy skredfare skal være ute før 12, forteller Ekker.
På et rom fullt av dataskjermer i tredjeetasje hos NVE på Majorstua og via Skype lages varslene.
Les også: Disse skredveiene skriker etter sikring
Visualiserer snøsituasjonen
På varslingsdagene skjer dette: Klokken syv starter meteorologen med å lage den såkalte værpakken, et excelark med meteorologiske data som resten av snøskredvarslerne skal bruke utover dagen.
Klokken åtte kommer resten av skiftet. Snøskredvarslerne starter dagen med å sette seg inn i situasjonen. De bruker nettverktøyet xgeo, som blant annet kan visualisere snøsituasjonen rundt omkring i Norge. Varslerne ser her datamodeller av hvor det er mest nysnø og størst temperaturendringer, altså hvor det er potensielt størst skredfare.
Samtidig er observatører ute i de 24 varslingsområdene for å undersøke snødekket. Via en mobilapp, leverer de observasjonene inn i systemet til NVE. Disse må være inne før klokken 12 for områder med høy skredfare og klokken to for de andre områdene.
Når meteorologens værpakke er klar, deler skredvarslerne regionene mellom seg. De starter først med varslene for de områdene skredfaren trolig er størst.
Varslerne går så gjennom meldingene fra de profesjonelle observatørene og flere andre, og vurderer dette opp mot datamodellene. De får inn meldinger fra folk i Jernbaneverket, vegvesenet, fjellførere og vanlige folk på tur.
– Er vi i tvil, så ringer vi observatøren, forteller Ekker.
Observatørene vet hvordan ulike værforhold påvirker snøskredfaren lokalt, og er det tyngste loddet.
Les også: Vet du om du bor farlig?
Crowdsourcing
Det unike med den norske snøskredvarslingen, er at crowdsourcing er en viktig brikke. I tillegg til observasjonene til de profesjonelle observatørene, får skredvarslerne også en haug med observasjoner fra folk som er ute på tur. Alle, både profesjonelle observatører, snøskredvarslerne og vanlige folk, bruker samme verktøy.
– Alle kan bidra, men vi kjører litt filtrering ut fra folks kompetanse, forteller Ekker.
I praksis fungerer det slik: Observasjonene til en observatør i skredvarslingen blir rangert med tre til fire stjerner, mens observasjoner fra menigmann får alt fra ingenting opp til fire stjerner avhengig av kompetansen som observatøren kan vise til.
Verdifulle bilder
Systemet er fullt av tilbakemeldinger fra folk på tur i vint
Tirsdag ettermiddag nå i vinterferien kan vi for eksempel lese at det er observert flere store flakskred ved Ørsta på Sunnmøre, og at det er hørt drønn i snøen ved Voss. Alt sikre tegn på en viss skredfare.
En bruker har lagt inn et vakkert vinterbilde fra Oppdal. Hva annet kan så skredvarslerne få ut av bildet, annet enn at det tilsynelatende er flott skiføre?
– Fra dette bildet får vi bekreftet at det er en del nysnø i området, vi ser også at det har blåst litt. Med en gang vi vet at det er vindtransportert snø, så får vi et hint om at det kan være skredfare, sier Ekker.
Egen mobilapp
Varslerne i NVE innså at epost ikke ville være noen god løsning for å dele informasjon. I august 2012 startet de derfor med å utvikle regObs, et eget crowdsourcing-verktøy for at folk og profesjonelle observatører kan legge inn observasjoner.
De har laget en egen mobilapp som både de profesjonelle observatørene og interesserte folk på tur kan bruke for å legge inn informasjon om forholdene. Appen geotagger bilder og tekst automatisk.
Dette går så inn i en offentlig database, som kan nås både via appen og PC.
– Alle kan se hva vi driver med, hele datagrunnlaget er offentlig, sier Ekker, som har vært sentral i arbeidet med å lage verktøyene.
Observasjonene brukes blant annet til å forbedre datamodellene, for eksempel hvor høyt nysnøgrensen er.
Stor Facebook-trafikk
Siden de startet snøskredvarslingen i januar, har de hatt 60.000 besøk på varsom.no. Hovedkilden til trafikken er faktisk Facebook, de fleste brukerne er fra Oslo, Nordland og Troms, men de merker også stor interesse fra andre deler av landet hvor det varsles snøskredfare.
Da det tidligere i vinter var stor snøskredfare i Nord-Norge, var mye av trafikken derfra. En tredjedel av trafikken er via mobile plattformer.
Les også:
