Små droner og kampfly med liten radarsignatur. Nye trusler må besvares med nye sensorer.
Det foregår et konstant kappløp om å lage den beste teknologien for å unngå å bli oppdaget og motsatt klare å detektere dem som prøver å snike seg inn i luftrommet.
For det sistnevnte, luftvarslingsradarer, er state of the art i ferd med å utvikles i Halden.
Det mener iallfall Saab, som nå prøver å overbevise Norge og Sverige om å gjøre et nytt radar-samkjøp.
Les også: Her er Forsvarets aller nyeste anskaffelse
Perfekt timing
Radaren heter Giraffe 8A og er Saabs første langtrekkende radar.
Den var én av fem nye aesa-radarer som ble lansert for ett år siden, og som under demonstrasjonen for Teknisk Ukeblad blant annet pekte på evnen til å oppdage små droner og stealthfly som Russlands kommende PAK FA/T-50 femtegenerasjons kampfly.
Torstein Bergli, som er produktleder for radaren, sier at den er spesielt rettet mot luftovervåking: Å detektere raske og manøvrerbare små mål på lang avstand.
Saab Technologies Norway (STN), Saabs første Centre of excellence utenfor Sverige, skal i løpet av de nærmeste årene ferdigutvikle og bygge S-båndradaren med instrumentert rekkevidde på 470 km.
– Vi mener at timinga er er perfekt med tanke på at både Norge og Sverige må modernisere sin sensorstruktur knyttet til luftovervåking, sier Bergli.
Les også: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet
Viktig referansekunde
Selskapet STN er resultatet av det norsk-svenske samarbeidet om å ta fram artillerilokaliseringsradaren Arthur (ARTillery HUnting Radar) - et arbeid som startet midt på 1980-tallet og der selve leveransen ble gjort fra 1999.
Hjemmemarkedet ble solide referansekunder som bidro til at det nå er 80 slike systemer rundt om i verden, hvorav halvparten er bygget i Halden.
Mens Norge har 12, har for eksempel Sør-Korea 20 Arthur-systemer plassert langs grensa mot nord.
Håpet er å kunne få en reprise fra Arthur-programmet med Giraffe 8A.
Fram til nå har Saab bekostet utviklingen på egen hånd, men nå er de på jakt etter statlig hjelp fra Norge og Sverige.
Saab har tidligere anslått at luftvarslingsradaren på sikt vil utgjøre om lag halvparten av deres radaromsetning.
Globalt anskaffes det cirka 180 tilsvarende systemer hvert år.
Les også: Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Dette er kravene til Norges nye ubåt
Siden tidlig 80-tall
Saab har i dag over 3.000 radarsystemer i drift i mer enn 30 nasjoner: I tillegg til Arthur har konsernet levert bakkeradaren Giraffe AMB og det luftbårne radarsystemet Erieye.
De nye Giraffe-radarene, som finnes i land- og sjøversjoner, baserer seg altså på det som kalles «active electronically/electrically scanned array» (AESA).
Saab/Ericsson i samarbeid med Chalmers har jobbet med aesa-teknologi siden starten av 1980-tallet og laget slike aktive fasestyrte array-antenner siden 1990-tallet.
Anders Linder, som er direktør for bakkeradarvirksomheten i Saab, sier til Teknisk Ukeblad at deres tilnærming til utviklingsarbeid minner mer om tradisjonell, sivil industri enn forsvarsindustri.
– På samme måte som bilkonsernene lager mange modeller på samme plattform, har vi laget en familie radarer med den samme grunnteknologien. Ellers hadde vi aldri hatt råd. Her har vi tatt fram fem produkter til kostnaden av under to, sier Linder.
Les også: Fire kjemper om å blir Norges nye artilleri
Softwareutvikling
Han forteller at nede på chipnivå er teknologien i Giraffe 4 og 8 den samme som på Erieye. Men det er forskjell på å stå på en værhard fjelltopp og det å være del av et flysystem, og de må altså tilpasses deretter.
– Å bygge en radar er ikke lenger vanskelig. Det som dermot er komplisert, er å konstruere en radar som både ser langt nok, har passe effekt, er tilstrekkelig mobil, robust og motstandsdyktig mot jamming. Det er alltid en rekke kompromisser, forklarer Linder.
Saab-ingeniørene bruker som bilde at hjertet i aesa-radaren er sender/mottakermodulene. Saabs første aesa-radarer fra tidlig 90-tall har 20 moduler, aesaradaren i Erieye har 200, mens de første i den nye familien vil ha nærmere 2 000 sender/mottakermoduler.
– I Giraffe 8A vil det være 3 500 miniantenner som alle styres individuelt. På softwaresiden har vi bare så vidt begynt å skrape i overflaten. Det er her utviklinga kommer til foregå de kommende årene, sier Linder.
Han forteller at inntil nylig var hardware/software-andelen i Saabs radarutvikling 99/1 prosent. Nå er den anslagsvis 70/30 prosent og fortsatt stigende i mykevarens fordel.
Les også: Boeing og Saab med nytt system for å skyte bomber fra bakken
– Best på aesa
Saab har en bestilling på multirolleradaren Giraffe 4A som skal leveres i 2016. Selskapet vil fortsatt ikke avsløre hvem denne kunden er.
Derimot er Saab mer villige til å påpeke at over 30 års aesa-designerfaring og år med halvlederforskning gjør at Giraffe 4A er først med komponenter i galliumnitrid (GaN).
Linder selv vil nødig siteres på en sammenligning med radarer fra andre produsenter. Men han er ikke redd for å hevde at Saab er lengst framme på aesa-teknologi.
Et stolt innslag på cv-en er at Saab slo amerikanske konkurrenter som Lockheed Martin, Raytheon og Northrop Grumman på hjemmebane i og med at de skal levere radarsystemer til USAs nye LCS-krigsskip.
Arthur-modernisering
Etter drøyt 15 års drift er Arthur-systemet nå modent for en midtlivsoppgradering (MLU).
I april inngikk Saab en kontrakt med Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) om prototyp.
Mens dagens Arthur er integrert på Bv206, skal systemet nå over på panservogner av typen M113F4.
STN bygger nå den første prototypen som skal være klar tidlig i 2017.
Deretter er det satt av et halvt år til test og verifikasjon før serieproduksjonen kan starte.
Les også: Her er Norges nye bombekastervogn
