I forrige uke la britiske myndigheter til rette i sitt budsjett for å gi skattefordeler til oljeselskaper som vil realisere såkalte HTHP-prosjekter (high temperature, high pressure).
Helt konkret vil dette forslaget ifølge nettavisen Scotland Now, føre til mer enn 700 jobber, og realisering av to konkrete prosjekter: Culzean og Jackdaw-prosjektene, som begge har brønner med høy temperatur og høyt trykk.
Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen
– Forbedrer utsiktene
– Dette betyr at operatørene for denne typen felt kan få tilbake en femtedel av investeringene i form av skattefradrag, heter det i artikkelen.
Både BG Group og Maersk Oil som er operatører for de to første prosjektene, er svært fornøyde med denne løsningen.
– Vi ønsker dette velkommen. Dette vil forbedre utsiktene for at Jackdaw blir utviklet videre, sier Andy Samuel, direktør for BG Groups europeiske oppstrømsaktiviteter, til Scotland Now.
– Dette gir en boost som gjør at nye og utfordrende prosjekter kan bidra til bedre energisikkerhet, flere jobber og økonomien, sier Jakob Thomasen, administrerende direktør i Maersk Oil.
– Mer av slikt
Nyheten om budsjettforslaget skal av mange ha blitt tatt godt i mot. Energirådgiver i Deloitte, Derek Henderson, skriver på sin blogg at det er et tidsriktig forslag.
– Å jobbe på denne typen felt er mer og mer vanlig i den modne Nordsjøen, der lett tilgjengelige reserver nå er ganske sjeldne. Denne typen målrettet tilnærming begynner å bli normen. Forhåpentligvis vil det bli mer av slikt, skriver han, og konkluderer med at dette er en hit, ikke en miss.
Les også: Dette er verdens 11 største oljeselskaper
– Opp mot norsk nivå
Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger sier til Teknisk Ukeblad at fradraget, som er satt som en prosent av investeringene i HTHP-felt, vil øke sannsynligheten for at flere britiske felt med trykk- og temperaturutfordringer, vil bli bygget ut.
– Investeringsbeløpet inkluderer leting, avgrensning og utbygging. Utgangspunktet for dette og flere andre målrettede tiltak, er at feltene ikke antas å ville bli bygget ut under den ordinære petroleumsbeskatningen. Den ordinære petroleumsbeskatningen legger til grunn høyt innslag av grunnrente og det er ikke tilfelle i alle nye felt, sier Osmundsen.
– Britene har, parallelt med en generell økning av petroleumsbeskatningen opp mot norsk nivå, innført mange målrettede skattefradrag for petroleumsindustrien. Nye felt beskattes lettere enn gamle og det er innført en del ekstra skjermingsfradrag mot særskatten, sier han.
Han forklarer at de målrettede skattefradragene kan dreie seg om felt med forskjellige utfordringer.
– Et gitt beløp per felt kan brukes til å skjerme mot særskatt for små felt, for gass på grunt vann, for felt på dypt vann, for tungoljefelt og for området vest for Shetland. Nå altså også for HTHP-felt, men det fradraget er altså ikke et fast beløp, men derimot en andel av investeringene, forklarer han.
Les også: Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet
– Forsterkede problemer i Norge
– Det oppgis at fradragene er blitt kalibrert for å gi en positiv påvirkning på sentrale beslutningskriterier i selskapene, herunder nedsideberegninger, nåverdi-indeks og internrente. I 2012 innførte britene et eget fradrag for modne felt, såkalt Brown field tax. Dette fradraget var knyttet opp mot investering per fat. Dette vil si at det tilgodeser felt i drift som har relativt høye investeringer forbundet med å ta ut ytterligere produksjon, sier han.
Professoren peker på at det i Norge – særlig etter skatteskjerpelsen under den rødgrønne regjeringen – har blitt mer utfordrende å få ut så mye man ønsker fra modne felt.
– Norge har også utfordringer knyttet til å realisere volum i modne felt. Problemet har forsterket seg etter reduksjonen i friinntekten i mai og økt kapitaldisiplin i selskapene i den senere tid.
– Ikke rom for slikt i Norge
Erling Kvadsheim i Norsk olje og gass, sier på generelt grunnlag til Teknisk Ukeblad at det slik det er nå ikke er rom for denne typen målrettede tiltak i Norge.
– Det som er utfordringen, er at det norske skattesystemet ikke har rom for den typen særordninger for enkelte prosjekter. I Norge skattes ikke feltene separat. Her er det selskapene som skattlegges. Så det ville i så fall kreve en grunnleggende omlegging av skattesystemet, sier Kvadsheim.
Les også:
